talefoten102022

22 Maten vi kaster kunne mettet en million mennesker Vi trenger å få på plass en matkastelov, og det kjapt. Den skyhøye mengden mat som kastes i Norge er absurd. A ndelen mat som går i søpla står for 8-10 prosent av det totale menneskeskapte klimagassutslippet! FNs bærekraftsmål sier derfor at vi trenger en halvering av matsvinnet før 2030 som et viktig tiltak for å begrense global oppvarming. En halvering av matsvinnet er faktisk vurdert som et av de billigste og mest effektive tiltakene vi har for å redusere våre klimagassutslipp. Hver femte norske handlepose rett i søpla I Norge kaster vi årlig 84,7 kg spiselig mat per innbygger! Dette er uakseptabelt både fordi det er et stort sløseri både økonomisk og for miljøet, samtidig som det er dypt urettferdig å sløse med ressurser når andelen fattige i Norge øker og flere familier sliter med å skaffe nok mat. Målt ut ifra et gjennomsnittlig forbruk går altså hver femte handlepose rett i søpla, og maten som kastes årlig i Norge kunne mettet over en million mennesker. Kasting av spiselig mat foregår gjennom hele verdikjeden fra bonden og fiskeren hele veien til matbordet hjemme. Private husholdninger står for veldig mye av matsvinnet i Norge. I 2020 kastet vi mat verdt 12,5 milliarder, i dag koster denne maten enda mer. En gjennomsnittlig husholdning på fire kaster 160 kg mat i året, mat for 10 000 kroner. Men selv om dette er den største enkeltposten i matsvinnet, så kastes det aller meste faktisk før vi en gang har kjøpt maten i butikken (52 prosent). Dette svinnet skjer blant annet i jordbruket, hos matvareprodusentene, hos dagligvarebutikkene og på restaurantkjøkkener. Frivillig bransjeavtale for treig Hovedverktøyet vi har for å takle matsvinn i Norge i dag er en frivillig bransjeavtale, der mange bedrifter allerede gjør mye bra arbeid. Men reduksjonen i matsvinnet gjennom bransjeavtalen har gått saktere enn planlagt, og partene i bransjeavtalen har ikke nådd delmålet om 15 prosent reduksjon innen 2020. Faktisk reduksjon var kun på 9,5 prosent i forhold til referanseåret 2015. Nå som vi står i en voksende natur og klimakrise kan det ikke lenger være frivillig å redusere klimapåvirkningen fra næringsvirksomhet, særlig når det gjelder noe så selvsagt som å ikke kaste spiselig mat. Det er derfor behov for sterkere tiltak om halvering innen 2030 skal nås. Vi må få på plass en matkastelov. Nå! n Tekst: Emil Beddari, fagrådgiver i Framtiden i våre hender. Innlegget ble først publisert på Framtiden i våre henders nettsted. Framtiden i våre hender fikk Bergesen-prisen for kampen mot matsvinn Leder i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise. Foto: Framtiden i våre hender. Kulturbyråden lover at flere tusen flere elever skal få sjansen til å danse, synge eller spille de neste årene. Foto: Oliver Paulssen / Oslo kommune Kulturetaten Det er det vi kaster hjemme hos oss som er den største enkeltposten for matsvinn. Men samlet kastes det enda mer i jordbruket, hos matvareprodusentene, hos dagligvarebutikkene og på restaurantkjøkkener. Foto: iStock. Prisen er blant Norges største priser til allmennyttige formål, og består av en statuett av Per Ung og et pengebeløp som i 2022 er på to millioner kroner. – Dette er en unik anerkjennelse av det fantastiske arbeidet som alle frivillige og ansatte i Framtiden i våre hender gjør for å bremse matsvinnet i Norge. Maten vi kaster hver dag fører til like store klimagassutslipp som det daglige utslippet fra over 500 000 fossile biler, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender. – Verden står nå midt i en klima og naturkrise og er på full fart inn i en global matkrise. Å motta Bergesenprisen for vår kamp mot matsvinnet føles derfor ekstra meningsfylt og viktig akkurat nå. I kampen mot matsvinn jobber Framtiden i våre hender på mange plan, både overfor myndigheter, virksomheter og enkeltpersoner. Blant annet har organisasjonen et større prosjekt på landets folkehøgskoler, som bidrar til at flere tusen ungdommer hvert år får mer kunnskap om og praktisk erfaring med en mer miljøvennlig hverdag. Organisasjonen arrangerer også konkurranser der bedrifter konkurrerer om å bli best på å kutte sitt eget matsvinn. – Det skal være rom for alle barn i kulturskolen På Oslo kulturskoles mange undervisningssteder rundt omkring i byen, får barn og unge tilbud i fagene dans, teater, visuell kunst og musikk. Kulturskolen underviser i dag rundt 9000 elever fordelt på 4000 ordinære plasser og 5000 plasser i samarbeid med korps og andre kulturorganisasjoner. Over 90 steder i byen undervises det i kulturfagene. I løpet av de neste årene skal det komme 5000 nye plasser. Allerede til høsten kommer det 1000 nye plasser på Manglerud kulturstasjon. I 2023 åpner Voldsløkka kulturstasjon, som er under bygging nå, samtidig planlegges både Mortensrud og Trosterud kulturstasjon. - Det skal være rom for alle barn i kulturskolen. Uansett hvor man bor i byen eller hvem foreldrene dine er. De neste årene bygger vi ut kulturskolen, for å få med flere og skape flere lokale fellesskap for kultur, sier kulturbyråd Omar Samy Gamal i en pressemelding fra kulturetaten i Oslo kommune. Her er noen av Kulturskolen-tilbudene: • Billedkunst og maleri i det nye Munchmuseet og på Kunstnernes Hus. Barna får komme tettere på kunst og kunstneren. • Dataspill og 3D-kurs. Her lærer man å lage egne dataspill-figurer i digital og fysisk form. • Tegnefilm og animasjon. Et kurs hvor man med bruk av enkle metoder og verktøy lærer å lage animerte filmer. • Skulpturbygging og tegning, i og rundt Vigelandmuseet. • Musikkproduksjon på PC, hvor man lærer å lage og produsere sanger sammen. I løpet av kurset får man også besøke et profesjonelt musikkstudio og lære å mikke opp ulike instrumenter. • Bandskole. Her får man prøve seg på sang, gitar, bass, trommer og keyboard. Og man får spille gamle og nye låter fra ulike sjangre. • Undervisning i over 30 instru