19
Velsigna jul i stall og krybbe!
I eselet ifrå? Salmediktaren Grundtvig
løpet av annerledesjula
2020 hadde eg stor glede
av å sjå korleis ulike
kyrkjer
i bispedømmet viste stor
kreativitet med å arrangere julespel,
sette opp julegater og sporløyper
utafor kyrkjene og å lage store julekrybber
både inne og ute. Allereie
for svært lenge sidan fekk dei kristne
behov for å feire det som skjedde
julenatta med dramatiseringar, med
bilde og med julekrybber.
Det står ingenting i forteljingane
om Jesu fødsel at det var eit einaste
dyr med rundt krybba. Gjetarane var
dei første som kom for å ære barnet,
så då var det vel naturleg å ta med
sauer og lam. Men kor kjem oksen og
får oss til å synge om dei, år etter år:
Men okse der og asen stod
Og asen stod,
Og så den Gud og Herre god.
Grundtvigs salme «Et barn er
født i Betlehem» er omsett frå ein
latinsk salme frå 1300-talet. Frans
av Assisi skal visstnok vere den første
som laga ei julekrybbe, med levande
folk og dyr. Men heller ikkje
det er starten på tanken om at oksen
og eselet er ved sida av krybba.
Vi må heilt tilbake til profeten Jesaja,
som skriv: «en okse kjenner sin
eier og et esel sin herres krybbe».
Kva med å gi litt oppmerksomheit
til ei julekrybbe i heimen dette året?
De kan gjerne utvide dyreflokken!
Naboen min fortel at barna insisterer
på at pokemonfigurane og dinosauren
også skal være der. Ja, kvifor kan ikkje
pokemonfiguren og pandaen og kanskje
andre sjeldne dyrearter få sin
plass? Slik kan også stallen hos oss
både bli veldig lokal og samtidig ei påminning
om heile Guds skaparverk.
Og midt i julekrybba legg vi eit
lite barn. Eit lite barn som med
undring ser opp på gjetarane og dei
tilreisande vismennene og på mangfaldet
av dyr. I jula feirer vi at det
vesle og sårbare Jesus-barnet er Gud
som kjem til sitt eige. Gud er Skapar,
og heile skaparverket er ein
heim for Gud. La julekrybba stå ei
stund. Det er mykje å prate om og
undre seg over der. Stall og krybbe,
dyr og tilreisande stjerne-tydarar
med gaver. Kven er dei? Det har eg
lyst å utforske meir!
Og ved sida av krybba kan vi
gjerne la salmeboka eller arket med
«Et barn er født i Betlehem» ligge:
Nå all vår nød og sorg er bøtt,
vår sorg er bøtt,
oss er i dag en Frelser født!
Halleluja, halleluja! n
Tekst: Kari Veiteberg, Oslo biskop
Foto: Jon Andreas Hasle
Fortau i øverste del i Myrerskogveien lar vente på seg
Behovet for et fortau fra innkjøringen
til Rønningen Folkehøyskole og
opp den siste bakken i Myrerskogveien
mot Lachmanns vei er vel
kjent. Det dreier seg om en strekning
på rundt 250 meter. Beboere i
området melder at mange bilister
verken på vei opp eller ned overholder
fartsgrensen på 30 km/t. Både
manglende fortau og farten gjør at
barn og foreldre opplever denne
strekningen av skoleveien som
utrygg. Reaksjoner og innspill om
sikring av de myke trafikantene her
er meldt inn til Bydel Nordre Aker
– ifra flere hold – og blitt videreformidlet
og støttet av Bymiljøetaten
– i flere runder.
Planleggingen startet for hele
tre år siden, og tiltaket skulle gjennomføres
i 2021. Nå er det året
snart omme, men noe fortau er
ikke på plass. Hvordan forklare at
biler og barn fremdeles må dele
veibanen når saken støttes i de ulike
etatene, fortauet skal etableres
på kommunal grunn og spesiell
søknad ikke kreves?
Bymiljøetatens svar er at dette
har med grunnforholdene å gjøre.
Det som ble sett på som et mulig
strakstiltak i et område som har flere
trafikksikkerhetsutfordringer, var
ikke så enkelt likevel. Grunnforholdene
kan gjøre støttemur påkrevet. I
denne undersøkelsesprosessen, som
krever både ressurser og rett kompetanse,
er det nå blitt forbudt å
parkere på strekningen. Bymiljøetaten
kan ikke si noe om når tiltaket
kan gjennomføres fordi arbeidet har
blitt mer komplisert og dermed mer
tidkrevende.
n
Tekst og foto: Solveig Neegaard
Heier