20
» Fortsettelse fra forrige side
Sjelesorg er omsorg for sjelen –Har enn visjon
Vanligvis defineres ikke et
begrep
bare med å snu på ordet.
Men her kan det fungere, vil
kapellan
Inger Johanne Gjøen
mene når hun starter vår samtale
med denne definisjonen. Få av
oss har begrepet sjelesorg i vårt
hverdagsspråk, så det kan være
på sin plass å få knyttet betydningen
kjapt til begrepet omsorg.
nger Johanne er den som
har flest sjelesorg-
samtaler av de ansatte i
menigheten, og som har kjent et så
sterkt behov for fordypning og veiledning
at hun har tatt videreutdannelse
for å utføre denne delen av
arbeidet
sitt på en god måte. Og det
både for dem hun samtaler med og
for seg selv.
Lytte seg fram til forståelse
– Det betyr at hele mennesket er i
sentrum, ikke bare den åndelige
siden
med en eventuell tro, men
alle erfaringene et menneske sitter
inne med. Oppgaven min er å vise
empati, lytte meg fram til en forståelse
og prøve å hjelpe til med å sette
ord på det et menneske bærer
med seg av lengsler, håp, smerte og
glede. Jeg kaller meg gjerne en
medvandrer som går et stykke på
veien med dem jeg samtaler med.
De trenger å bli forstått snarere enn
å bli forklart, tenker jeg. Og her
kan jeg bruke mine egne erfaringer.
De hjelper meg til å stille gode
spørsmål som for dem kan virke
relevante.
Lys er både bølger og partikler. Det vitner om en virkelighet hvor vi aldri
kan vite alt. Foto: École Polytechnique Fédérale de Lausanne.
– Leif Gunnar Engedal, professor
ved MF vitenskapelige høyskole,
sier et sted at sjelesorg er å skape et
møte mellom Guds hjerte og menneskets
sjel, fortsetter Inger Johanne.
– Jeg representerer Gud i det
møtet. Det er min visjon. Det trenger
ikke handle om forbønn eller
bibellesning.
Å møte omsorg kan gi
mennesker en opplevelse av at Gud
bryr seg om dem.
At samtalene skal dreie seg om
trosspørsmål, er absolutt ingen forutsetning.
Heller ikke ar de som
kommer, skal ha et spesielt livssyn.
Hun samtaler med mennesker som
ikke har noen tro også. Kanskje har
den vært der, men av ulike grunner
har den blitt borte. De vedkjenner
seg likevel et behov for å snakke
med noen som har en annen rolle
enn en terapeut. De vet at hun
representerer
kirken og har en tro,
samtidig som de kan få kjenne frihet
til å være den de er. Veldig ofte
handler det om livet her og nå og
gjerne om ting som er vanskelige.
De kan trenge å finne ord for og
bearbeide
vonde erfaringer. Lista
over mulige temaer er lang. Hun ser
det ikke som sin oppgave å gi råd og
få dem videre. – De må selv hente
fram ressurser i seg til å takle sin
livssituasjon. Jeg kan likevel være en
støtte, en som hjelper dem på den
veien, sier hun.
Hvordan kontakten etableres
– De fleste ringer direkte til meg
eller
sender en forespørsel på
e
post. Siden jeg har vært i Grefsen
så lenge, vet folk hvem jeg er. Og
ryktet sprer seg. Jeg har vært tydelig
på at jeg er disponibel. Jeg har tid,
taushetsplikt og stiller ingen diagnose.
Å drive sjelesorg er noe av det
viktigste vi gjør, mener jeg. I våres
da vi ikke kunne ha gudstjenester,
fikk jeg mulighet til å bruke tid på
telefonen og ringte derfor rundt til
mennesker. Ikke å være glemt var
viktig for mange. Videre er en del av
jobben min knyttet til Grefsenlia, og
der oppstår gjerne kontakt.
Mennesker i sorg kan også trenge
noen å snakke med. Det er mye
som kan oppleves problematisk etter
et dødsfall, og sørgesamtalene
gir muligheter for mennesker til å
dele dette. Med enkelte jeg møter
som sjelesørger, blir det med bare
én samtale, mens andre har jeg fulgt
over flere år.
Grensesetting
Inger Johanne forteller at hun har
slitt med å sette grenser. Utdannelsen
har hjulpet henne til å skjønne
når hun må si nei av hensyn til seg
selv og fordi hun ikke kan hjelpe.
I blant møter hun mennesker med
så alvorlig psykisk lidelse at sjelesorg
ikke vil nytte. De må henvises
til helsevesenet og få behandling av
en terapeut og komme et stykke på
vei først, har hun erfart.
Sjelesorgens trumfkort
Kirken har mange virkemidler.
Sjelesorgens
trumfkort er de blitt
kalt. Det dreier seg om bibelfortel-
Oslo kommune. Beboeren heter
Lynn Rosenstrater, hun er
klimaforsker
og har i lang tid
arbeidet med klimaspørsmål,
bl.a. i Oslo kommune. Hun argumenter
for at MPS-komiteen
ikke bør gi støtte til planen,
men tvert imot instruere Bymiljøetaten
om å utvikle «et rekreasjonstilbud
i området som er
uavhengig av klimaforholdene».
Det betyr å ikke satse på alpinanlegget.
Rosenstrater viser til
forskning som viser at alpinanlegg
i kystnære områder som
ligger under 400 m.o.h., i tiden
framover vil få store problemer
med å etablere et fast snødekke,
selv med intensiv kunstsnøproduksjon.
Gjennomsnittlig vintertemperatur
vil ifølge beregninger
stige med 2,6 grader fram
mot perioden 2031-2060, og
med 4,6 grader fram mot århundreskiftet.
Dette vil ramme
anlegget i Grefsenåsen hardt,
hele anlegget ligger under 400
m.o.h. Vi minner for vår egen
del om at Trollvannskleiva sist
vinter hadde en svært kort
sesong,
mens man ikke klarte å
åpne Grefsenkleiva i det hele
tatt. Slik det ser ut nå, er det
dessverre grunn til å tro at dette
mer blir regelen enn unntaket i
årene framover.
n
Tekst: Hans Petter Løvold
I
Foto av lyset gir plass for undere
Det er fem år siden de på et institutt
i Lausanne tok et bilde som viser lys
som både bølge og partikkel. Albert
Einstein forutså allerede i 1909 at
det måtte være slik, at lys kan oppføre
seg både som partikler og bølger.
Det nye nå er at Einsteins teori
har fått et fotografisk bevis.
– Lysets doble natur viser at den
oppfatning vi alle har av verden, er
helt feil, sier professor i kvanteoptikk
Anders Søndberg Sørensen ved
Niels Bohr Instituttet. – Når vi ikke
måler atomet, så vet vi ikke hvor det
er. Det kan i prinsippet være alle
steder.
– Men hvorfor opplever vi ikke
denne usikre virkeligheten, hvor tin-
gene kan være flere steder på én gang?
– Det kommer av at vi observerer
ting som er langt større enn de
enkelte atomer, prøver Anders
Søndberg Sørensen å forklare. – Jo
større tingene er, jo mer «fortynnet»
blir denne usikkerhets-effekten. Når
jeg ser på en kopp, ser jeg at den
står stille. Men hvis jeg målte helt
presist, så kan jeg se at det er en viss
usikkerhet.
Den virkelighet som lysets underlige
natur vitner om, er preget av
usikkerhet. Her snakker man ikke
om forutsigelser, men om sannsynligheter.
Den pensjonerte prest og kjernefysiker
Poul Martinsen forklarer at