8
å før besøk på ungdoms-
skoler eller i konfirmant-
grupper ber biskopen om
de kan forberede spørsmål, som
hun kan svare på. Og da har hun
ofte fått spørsmål om noe ganske
annet enn det hun trodde de ville
lure på. Hun hadde ikke alltid svar
på alle spørsmålene hun fikk. Det
viktigste for biskopen er ikke å prestere
mest mulig kunnskap, eller å
sette to streker under et svar. Respekt
for spørsmålene og spørsmålsstilleren
og samtale med de
unge var viktigere.
Mot slutten av forordet sier hun
at det aller viktigste for henne er
«ikke hva vi må tro eller mene om
det og det. Det viktigste for meg er å
snakke med dere om hvordan vi
skal leve sammen på denne jorda:
Hva håper du? Hva er du redd for?
Hvordan er livet ditt når du har det
bra?»
Jesus-inspirasjon
Spørsmålene som biskopen har fått,
berører mange og viktige livsområder.
Det starter med spørsmål om
troen. På spørsmålet om hva det er
med Jesus som inspirerer deg mest,
svarer hun at «…. å stå opp for folk
som av ulike grunner ofte faller utafor.
Jeg blir rett og slett inspirert av å
følge i Jesu fotspor, og det får jeg
energi og mot av.»
Kirka blir ofte anklaget for å
snakke for mye om synd. Og mange
tror nok at synd handler mest
om sex før ekteskapet. Biskop Kari
har et videre syndsbegrep, der alt
som truer livet, skaperverket og det
som er godt, kan kalles synd. Hun
konkretiserer det med ordene «grådighet,
ulik behandling av mennes-
Store spørsmål
– korte svar
S
Det er ikke alltid like lett å vite hva en
skal snakke med ungdommen om, selv
en biskop kan streve med dette. Biskop i
Oslo, Kari Veiteberg, har nylig gitt ut en
bok, «Store spørsmål – korte svar». Der
skriver hun i forordet: – Jeg syns nemlig
det er vanskelig å komme på noe vettugt
å prate om, uten at jeg veit hva folk
lurer på. … For selv om jeg tror Jesus er
svaret, hjelper det lite hvis jeg ikke vet
hva spørsmålet er.
Bydelsutvalget har svart: 4000-5000 nye leiligheter krever
større skolekapasitet så fort som mulig
Utdanningsetaten la i vår fram
Skolebehovsplanen 2022-2031 og
sendte den ut til høring i Oslos ulike
bydeler. I slutten av august forelå
Bydel Nordre Akers svar.
Mange gode formuleringer om
ønskede kvaliteter i nærmiljøet kan
man enes om, men behovet og løsninger
for skolesektoren ser bydelsutvalget
og utdanningsetaten
ulikt på. Budskapet fra utdanningsetaten
er som følger: På barnetrinnet
forventes en høy, men forsvarlig
oppfyllingsgrad i planperioden.
Årskullsvariasjonen kan medføre
behov for å overføre elever til skoler
med ledig kapasitet. Engebråten
vil bli utvidet, og tomt er reservert
med tanke på ny barneskole. Men
ny skole med flerbrukshall på andre
siden av elva planlegges forskjøvet
til etter planperioden, med
andre ord etter 2031.
Bydelsutvalget skriver i sitt høringssvar
at befolkningsframskrivelsen
som hvert år utarbeides, og
som utdanningsetaten baserer seg
på, verken fanger opp den store
veksten av boliger som kommer i
Brekke/Frysjaområdet eller i Nydalen
i tilstrekkelig grad. Følgelig går
de imot utsettelse av ny skole på
Brekke/Frysja; de vil heller sette i
gang så fort som mulig etter at
tomteutfordringene der er løst. De
foreslår oppstart i 2029 og ferdigstillelse
i 2031, med andre ord en
realisering i planperioden Slik kan
uheldig overføring av elever til naboskoler
i lengre tid unngås og
nærskoleprinsippet ivaretas.
Utvidelsen av Engebråten ungdomsskole
til åtte paralleller ses
positivt på, for den trengs. Men om
noen år er kanskje enda større kapasitet
nødvendig. Bydelsutvalget
mener Engebråten bør være en ren
ungdomsskole for å sikre plass til
elever fra Grefsen, Kjelsås og Brekke.
Ekstra tomteareal bør brukes til
svømmehall for elever og beboere i
Nordre Aker, heter det.
Bydelsutvalget er også opptatt
av å sikre barneskolekapasiteten i
Nydalen. De etterlyser planer for
hvor barna skal gå på skole og sikring
av eventuelle skoletomter - før
det er for sent. De ber derfor at
dette vurderes spesielt i oppdatering
av planene.
n
Tekst: Solveig Neegaard Heier