16
Spor av fortiden i vår egen nærhet
«Under asfalten – Oslos naturhistorie
gjennom to milliarder år»
er skrevet av forsker Henrik H.
Svensen. Boken favner vidt over
den lange historien til jorden.
Forfatteren
beskriver et geologisk
drama, popularisert på en engasjerende
måte. Oslos egenart som
geologisk arena og lokale godbiter
som meteorittfunn og morener på
Grefsen til vulkanske sprekker og
ulike bergarter, er med. Istidenes
herjinger blir utdypet. De har satt
sine spor på landskapet vi lever i.
Boken anbefales, også turforslagene
i lokalmiljøet som inneholder
mange geologiske blikkfang.
I fjor kom Kagges forlag
med boken «Under
asfalten – Oslos naturhistorie
gjennom to milliarder år»
skrevet av forskeren Henrik H.
Svensen. På sine vel 200 sider spenner
boken over et enormt tema som
kalles den «dype tid» – den ufattelige
lange tiden (4,6 mrd. år) som
jorden
er blitt til det den er i dag,
med spesiell vekt på Oslo.
Oslo i en særstilling
Innledningsvis understreker forfatteren
Oslos enorme geologiske
mangfold, enestående i Norge, og
det finnes dessuten knapt noen hovedsted
i verden med en lignende
utvikling. Stikkord som fossilfunn,
vulkanske sprekker, Nordmarka
som en gang et eneste stort magmakammer,
en stor morenerygg fra
siste
istid samt sjøen og fjorden som
knytter byen til 70 prosent av jordens
overflate, – dette sier mye om det
spenn boken favner over og som
gjør Oslo geologisk helt spesiell.
Klimadiskusjonen
og mennesket
som geologisk aktør (den sterkeste?)
blir også berørt. Det sier seg selv at
boken er spekket med fakta, og det
er en utfordring også for leseren å
henge med i svingene.
Grunnfjellet
Fjellkjeder ble dannet av kollisjoner
mellom jordplater, og de ble gradvis
slitt ned og utjevnet av istider.
Grunnfjellet (dannet for 1,5 mrd år
siden) består for en stor del av gneis
og granitt. Gneis er dannet i dype
deler av jordskorpen. Grunnfjellet er
en kraftig metafor og samtidig ofte
betegnet som Norges stolthet. Det
står imot is, vann og vind. Ekebergåsen
er bygget av gneis og er et godt
eksempel på hvor man ser grunnfjell.
Norge i tropene
Jordplater beveger seg rundt på jorden.
Oslo lå i sin tid der hvor Sør-
Afrika ligger i dag, og flyttet seg
gradvis og hurtig nordover. Norge
ble likevel værende relativt lenge i
tropene (140 mill. år). Sporene av
denne reisen ser vi i avsetninger av
dyreliv (bl.a. mikrober og korallrev)
samt bergarter. Det varme klimaet
og det grunne havet setter sine spor.
Det finnes også spor av vulkansk
aktivitet gjennom vulkanganger,
f.eks. under Slottsparken.
Oslo-riften
For ca. 300 mill. år siden ble det
åpnet
en «glidelås» fra Skagerak til
Brumunddal. Landet sank, og magma
steg. Lava la seg som et lokk
over hele Østlandet, og Oslo-riften
var født. Oslo-riften var aktiv i 50
millioner år gjennom jordskjelv,
oppsprekking og påfylling av lava
gjennom vulkanutbrudd. Nordmarka
ble et stort magmakammer.
Det ble dannet vulkanganger. Ved
kollaps av magmakamre ble det
dannet kaldera (groper etter vulkaner),
bl.a. ved Alnsjøen nær Grefsenkollen.
Fra Grefsen og nordover
finnes det mye av en bergart som
heter syenitt. Uten syenitten ville
Nordmarka lignet Romerike, ifølge
forfatteren.
De siste vulkaner sluknet i Osloriften
for 260 mill. år siden. Hadde
ikke riften stoppet vulkanene, ville
Norge (Østlandet) sannsynligvis
blitt revet løs til en øy ute i Atlanterhavet
med kystbyer som Hamar,
Lillehammer
og Otta.
Istidenes gjerninger
og herjinger
Vi tenker gjerne istid i entall, men i
realiteten har det vært over 40 istider.
For 34 millioner år siden kom
den første isen til Antarktis, og den
ligger der fortsatt. På den nordlige
halvkulen kom den første istiden for
3 mill. år siden.
Istidene har herjet i Oslo-området
ved å slipe med sand og grus og
grave ut daler og søkk. Isen var hele
tiden i bevegelse, som en langsom,
frossen elv. Jo varmere, desto mer
bevegelse. Det har foregått svingninger
mellom kalde og varme
perioder,
mellom istider og mellomistider.
Disse svingningene styres av
karakteristika ved jordens bane
rundt sola. Istider har 100 000 års
varighet (Milankovic-sykluser).
Den siste istiden forsvant fra lavlandet
for 11 000 år siden. Vi befinner
oss nå i en mellomistid, som er kortere
og naturlig nok varmere. Man
regner med en ny istid, med mindre
pågående klimaendringer (menneskeskapt)
fører jorden til en annen
tilstand.
Når solen ble svakere, CO2 lavere
og den globale temperaturen redusert,
vokste isbreer. Når sollys blir
reflektert bort fra den hvite planet
(isen), ble det kulde. Istider ble slutt
når vulkaner slapp ut CO2 og global
temperatur økte. Jorden ble på sett
og vis reddet av vulkaner og drivhuseffekt.
Oslo under
3000 meter med is
En gang lå det blå-is over Oslo (i
Galdhøpiggen-høyde (nesten 3000
m tykk)). I fronten av iskanten dannet
det seg (ende-)morene (sand og
grus som ble avsatt) under isens
ferd mot havet når den var i ferd
med å forsvinne. En stor morene
demmer opp for Sognsvann, Maridalsvannet
og Bogstadvannet. En
annen morene (Grefsenmorenen)
går fra krysset Carl Kjeldsens vei og
Nytt og sunt bakeri og konditori I lokalene til det tidligere Grefsen Bakeri
har det nå etablert seg en ny bakeri/
mat-bedrift, Banarsi AS. 17. juli
startet de virksomheten, Kunal fra
Mauritius og Varsha fra India. De kom
til Norge i henholdsvis 2009 og 2010.
Kunal er skolert som kjøkkensjef og
har jobbet i flere bedrifter og hotell.
Han har også jobbet som kokkelærer.
Men de fikk lyst til å begynne
med noe nytt, og dette førte dem til
de gamle bakerilokalene på Disen.
– Vi ville starte opp noe som ikke fin-
Varsha fra India og Kunal fra Mauritius har startet konditori der Grefsen
Bakeri holdt til tidligere, på hjørnet av Grefsenveien og Lettvintveien.
nes fra før, et sunt tilbud med gode
hjemmelagede produkter, forteller
Kunal. – Derfor lager vi ikke noe
med fint hvetemel eller raffinert sukker,
kun grovt hvetemel og uraffinert
sukker brukes i det vi produserer
selv. Og helst lokale råvarer. Vi ønsker
å tilby varer med et lavt sukkerinnhold.
Og så tilføres en smak av India
gjennom krydder og andre
smakstilsetninger.
Det er mye som frister i disken,
bl.a. lekre sjokolade-produkter.
Også diverse varer som kaffe og te
kan kjøpes. Hver lørdag selges det
brød i butikken. Hvis du ønsker
brød til en annen dag enn lørdag,
kan det bestilles. For de baker ikke
brød selv. De samarbeider med
Nærbakst, som baker brød og diver