7
De bygger HÅPETS katedral
En modell av Håpets katedral. Det stavkirke-inspirerte reisverket til Håpets katedral er ferdig. Det skal kles
med 3500 takplater som er støpt av plastavfall som er ryddet fra strender. Katedralens tak skal skinne som en
vakker og fargesterk lanterne og minne oss alle om viktigheten av et rent hav. Og når den er ferdig, kan den
komme til en havn nær deg. Foto: Tove Marit Hasle.
» Fortsettelse på neste side
Håpets katedral er et flerreligiøst
og bærekraftig kunstprosjekt som
gjennomføres på Isegran i Fredrikstad.
Det er bygget en 120 kvm
stor pram som skal bære Håpets
katedral. Reisverket er inspirert
av de gamle stavkirkene, men
taket blir ikke av trespon. Det
300 kvm store taket skal dekkes
med plater støpt av plast fra
havet.
forteller Marianne Næss Norheim.
– Når antallet har økt, blir det for
trangt der nede. I vinter hadde vi et
foreldremøte for søndagsskolen
med fokus på de eldste barna, hvor
vi ble enige om å prøve ut et mer
oen av takplatene ble støpt
av de hvite plastperlene
som kom fra containerskipet
som lekket flere tonn plastpellets
i havet utenfor Kristiansand
tidligere i år. Håpets katedral fikk
noen hundre kilo etter at myndighetene,
Kystlotteriet og Oslofjorden
friluftsråd hadde satt i gang en
storstilt aksjon for å rense opp langs
kysten. Mange dugnadstimer gikk
med til å rense plasten før den var
så ren at den kunne brukes til å
støpe takplater. Flesteparten av de
3500 takplatene skal produseres av
plastkasser som er ryddet langs
kysten. Tanken er at katedralens tak
skal skinne som en vakker og
fargesterk lanterne og minne oss
alle om viktigheten av et rent hav.
Flere grunner til deltakelse
Det er flere aspekter ved Håpets
katedral som gjør det til et unikt
prosjekt. Det er bygget på dugnad
med frivillig innsats under ledelse
av profesjonelle håndverkere.
Prosjektet har involvert mange ulike
mennesker, noe som har krevd både
fleksibilitet og justeringer. Noen
deltakere i prosjektet ble intervjuet
underveis. For noen var miljøaspektet
viktigste grunn for deltakelse,
for andre var det sosiale
aspekt viktigst. Håpets katedral er et
tverreligiøst prosjekt, men ingen av
deltakerne oppga religion som
grunn for deltakelse.
Et møtested på tvers av ulikhet
Månedene etter korona-nedstengingen
av Norge var en vanskelig tid
for mange. De som jobber med
Håpets katedral fikk lyst til å finne
ut hva bønn og refleksjon betyr for
den enkelte i deres religion. I mai
ble mennesker fra ulike religiøse
sammenhenger filmet for å belyse
viktigheten av bønn, bruk av
ritualer og symboler og også hvilken
rolle natur og miljø har i deres tro.
I filmen, som ikke er ferdigstilt
ennå, kan man møte sjaman og
same Eirik Myrhaug, prest Sunniva
Gylver og familien Kaur, som er
sikher. Av andre arrangementer kan
nevnes kveldsyoga ved Friskis og
Svettis. Verdens miljødag ble
markert 5. juni. Dagen ble feiret
med appeller av mennesker fra ulike
religioner og med verdens første
«bærekraftkake
». På Skaperverkets
Dag 7. juni ble det strømmet en
nasjonal gudstjeneste fra Håpets
katedral, der preses Olav Fykse
Tveit holdt preken.
Leder for prosjektet, Anne
N
fysisk
opplegg inspirert av KRIK. Vi
gleder oss til å samle barna til fysisk
lek og søndagsskole. For å få litt tid,
ber vi barna om å komme kl.10.45.
Så har vi en time sammen før vi går
tilbake til kirken og blir med på
nattverd og avslutningen der.
Vi ønsker at dette skal oppleves som
en del av gudstjenesten, og synes det
er viktig at vi også er med i det
fellesskapet.
Innholdet blir aktivitetspreget
lek og søndagsskoleformidling.
Vi vil fokusere på at
barna
er trygge, og at de har det gøy
sammen. Vi er spent på hvordan
barna liker dette, og vi vil ha denne
høsten som en prøveperiode og
evaluere
hvordan det har gått på
seinhøsten.
Men noe blir også som det har
vært. Som tidligere vil de minste
søndagsskolebarna som er i kirken,
gå ut før prekenen og ha samling i
kirkestua. Dette er åpent for alle
barn som er i kirken. Og nå i koronatiden
må alle under skolealder ha
med seg en voksen.
Marianne Næss Norheim svarer
gjerne på spørsmål om søndagsskolen,
hvis noen lurer på noe. Hun kan
kontaktes på telefon 476 59 603.
Men når er det egentlig søndagsskole
i Grefsen kirke? Svaret er: hver
søndag, hvis det ikke er familiegudstjeneste
eller skoleferie.
n
Tekst: Tove Marit Hasle