13
er like viktig å bygge et godt nabolag
som å bygge et godt hus, sier hun. Og
et levende nabolag handler like mye
om de fysiske omgivelsene som om
folkene som bor der.
Fjern gjerdene
Norge er et av landene i verden der
flest eier sin egen bolig. I andre land
er det vanligere å leie. Kanskje kan
vekten på å eie gå ut over fellesskapet.
– Vi har lett for å
gjerde inn tomtene våre, sier Anja
– og slik skaper vi stengsler mot naboene,
kanskje uten at vi egentlig
ønsker det. Anja Hole har tatt fatt i
sitt eget nabolag og bruker det som
et eksempel. Hun bor i et 400 meter
langt «kvartal» mellom Grefsenveien
og Kjelsåsveien, avgrenset i
nord av Myrerskogveien og i sør av
Lyngåsveien. For dette området
med rundt tretti boliger har Anja
tegnet en idéskisse. Tanken er at
man kan fjerne stengslene mellom
tomtene på innsiden av området.
Ut mot veien må man uansett ha
gjerder av trygghetshensyn.
Istedenfor
gjerder på innsiden tenker
Anja seg en «grønn barriere»
mellom tomtene. Som skissen hun
har lagd viser, kan barrieren deles
opp i møteplasser akkurat i krysset
hvor fire nabotomter møtes.
– I disse knutepunktene kan
man etablere møteplasser, sier Anja,
for eksempel med felles pizzaovn og
langbord, og hvorfor ikke felles redskapsbod
eller drivhusområder
med frukttrær og grønnsaker? Det
så mange muligheter! Og hva om
man lagde en smal sti mellom disse
knutepunktene slik at de fysisk ble
koblet sammen? fortsetter Anja entusiastisk.
Da kan også barna besø-
Det skal fortsatt gå ei bru over helvete!
Nå er det endelig bestemt at brua
over helvete ikke skal rives, men
restaureres slik at folk skal kunne
passere over trygt og sikkert. Brua
det er snakk om, er hengebrua over
Bjørnsjøhelvete mellom Bjørnsjøen
og Skjærsjøen i Nordmarka.
Det er kanskje ikke så mange
som er kjent med denne lokaliteten,
selv om den befinner seg ganske
markanært i vårt område. Det
er snakk om den trange og utilgjengelige
bekkedalen som Bjørnsjøelva
danner nedenfor Bjørnholt.
Navnet Bjørnsjøhelvete skal visstnok
ha blitt lagd av tømmerfløtere
som opplevde strekningen som et
«lite helvete» å skulle fløte tømmeret
gjennom.
Hengebrua ble i sin tid bygd av
Oslo lysverker i forbindelse med
bygging og vedlikehold av høyspentledningene
på vestsiden av
elva. I dag er det Statnett som står
som eier, og dermed ansvarshavende,
selv om brua står på Løvenskiolds
eiendom. Statnett har ikke
lenger bruk for brua, i dag er den
brukt av markavandrere. Det vil si,
inntil ganske nylig, for nå er brua
stengt. Statnett har nemlig oppdaget
at brua er medtatt og ikke lenger
sikker. Dermed har de ønsket å
rive den. Men så fikk markaentusiaster
nyss om det, og en facebookaksjon
for bevaring av brua ble
dannet. Ganske raskt hadde den
2500 medlemmer, og det var nok
til at Statnett snudde. Brua er reddet
og skal etter planen åpnes i ny
og sikker versjon i oktober. Det er
planlagt en liten åpningsfest i den
anledning.
På Youtube ligger det et svært
interessant foredrag om bevaringssaken
og bruas historie i vid forstand.
Foredraget er laget av Sindre
Langaas, han er forskningsleder
ved NIVA, Norsk institutt for
vannforskning, og det er han som
er initiativtaker til Folkeaksjonen
for bevaring av brua. Søk på
«Bjørnsjøhelvete» på Youtube. n
Tekst: Hans Petter Løvold
Foto: Fantastiske marka.
ke hverandre uten at vi foreldre er
bekymret for bilveien som omkranser
kvartalet vårt. Slik kan godt naboskap
bygges.
Å så en idé
Anja Hole presiserer at det hun har
lagd, er en idéskisse der hele «hennes
» kvartal er brukt for å vise hvordan
en slik tanke kunne komme til
å se ut i praksis. Det er ikke snakk
om å sette i gang noe som tvinger
folk til å bli med eller noe som truer
eiendomsretten til den enkelte. Tanken
er å så en idé som hun håper
også kan tenne andre. Selv innser
hun at gjerde rundt hennes tomt er
ganske så nødvendig hvis Lissi skal
slippe å stå bundet. – Men kanskje
kunne jeg trekke gjerdet 50-75 cm
inn på tomta slik at det blir en gangvei
mellom husene likevel, sier hun.
- En slik løsning ville selvsagt ikke
bety at man formelt avgir grunn,
man bare åpner en kommunikasjonsåre
mellom husene.
Bli kjent med naboen
Anja og mannen eier boligen de bor
i, og de er glade for det. – Men tenk
på alt vi likevel kan dele, sier hun.
Er det nødvendig at hver enkelt
husstand eier sin egen gressklipper
eller kantklipper? Ved å dele kan vi
unngå unødig ressursbruk. Vi sparer
penger, og ikke minst: Vi samarbeider
og kommer i prat med naboen!
Anja er allerede i ferd med å
bygge en steinovn for pizzabakst i
grensesonen mot en av naboene. Da
naboen hørte om planene, ville hun
straks bidra til byggingen, så her ser
Anja for seg hyggelige felles pizzabakestunder
i nær framtid.
– Det er heldigvis aldri for sent å
bli kjent med hverandre, sier Anja
Hole. Derfor utfordrer jeg både meg
selv og deg til å invitere naboen på
åpent hus i sommer. Det kan bli
starten på et varmere og mer
inkluderende nabolag. n
Tekst og foto: Hans Petter Løvold
Slik kan det 400
meter lange kvartalet,
som Anja Hole
og familien
bor i, bli
endret – hvis folk vil
bli bedre kjent med
naboene. (Fra før av
går det en gangvei
tvers over det lange
kvartalet, omtrent
midt på.)