20
Grefsen verksted
og vognhall 60 år
Den har liksom ligget der bestandig,
trikkehallen ved Ringveien,
og alle som går forbi, vet å se seg
godt for på to steder, for trikker
skal ut og trikker kjøres inn. Hva
som foregår der inne, vies ikke så
mange tanker, en bare kikker inn,
passer seg, går videre. Nå er det
60 år siden bygget var på plass.
Det er tid for markering og litt
historiefortelling.
pningsdagen 18. august
1956 var en stor dag. En
byggeperiode på to år var
over, og prislappen på 13 millioner
var vesentlig lavere enn den prosjekterte.
Endelig kunne stolt sporvognspersonell
se den såkalte Høka-trikken
gjøre den første prøvekjøringen
inn i hallen som skulle huse de nye
trikkene som var under levering fra
Hønefoss karosserifabrikk.
Et framtidsrettet bygg
Arkitekt Øyvind Sørensen hadde
tegnet et stort, hele 15 000 m2, og
svært moderne bygg med både
sporvognshall og verksted. Trikkene
kjørte inn ett sted og ut et annet,
både de som skulle til verkstedet
og de som skulle i vognhallen.
Dette gjennomkjøringsprinsippet
var helt nytt, og inspirasjonen kom
fra tilsvarende bygg i Stockholm.
Grunntanken var rasjonell drift, og
verksted og vognhall drives etter de
samme prinsippene i dag. Med andre
ord var konseptet framsynt og
gjennomtenkt.
Arkitekten hadde dessuten
tenkt på arbeiderne og skapt et lyst
og luftig bygg med høye vinduer ut
mot en atskillig mer beskjeden
ringvei enn dagens Ring 3. Attpåtil
hadde bygget en innholdsrik administrasjonsfl
y, gjerne kalt velferdsbygget.
Pressen var begeistret. Oslo
Sporveier ble en enda mer attraktiv
arbeidsplass.
Aktiviteter i bygget
Verkstedet ble innredet med datidens
teknologiske nyvinninger.
Arbeiderne stod for eksempel til å
begynne med ved et slags samlebånd
der trikkene ble trukket fram
så de kunne utføre de samme operasjonene
på trikk etter trikk etter
mønster fra bilfabrikkproduksjonen.
Dette samlebåndsettersynet
som foregikk automatisk etter
klokka, ble ganske tidlig forlatt.
Opp igjennom årene har vognhallen
vært brukt til vasking og oppbevaring
av både trikker og busser.
Valg av sted
Utover på 1900-tallet ble de vide
jordene på Grefsen og Sinsen bebygd,
først med småhus, siden også
med blokker. På 50-tallet hadde det
gått trikk til disse kantene av byen i
fle e tiår. Kjelsås vognhall var bygd
i 1930-årene, men det var ikke
bygd noen siden. Byen hadde fle e
Å
forteller kanskje noe om den økte
anseelse tekstilkunsten har fått de
seinere åra.
Ellen Griegs «Transformasjon»
er en skipstrosse som hun har farget
gul og trevlet opp. Innfargingen har
ikke nådd inn overalt i trossa, og
den er heller ikke ferdig opptrevlet.
Den er under transformasjon. Heller
ikke Griegs verk er noe pusleri. Det
skal være minst fi e meter under
taket
der det skal henge.
Utrykkssterke malerier
Også maler og grafiker Terje Frøyland
er debutant – med hele tre
farge
og uttrykkssterke malerier.
Kanskje kan dette bli et gjennombrudd
for Frøyland, slik at han kan
leve av kunsten og flytte atelieret ut
av soverommet i Kjelsåsveien 143.
Høstutstillingen ble åpnet av
dronning Sonja 10. september. Den
står til 9. oktober. Talefoten har
ikke rukket å sjekke om fle e av de
75 kunstnerne holder til i vårt nærområde.
n
Tekst: Jon Andreas Hasle
Ellen Karin Mæhlums
«Brefront» under montering
på Høstutstillingen.
Et av Terje Frøylands akrylmalerier:
«Nåde». (70x70 cm)
Ellen Grieg monterer sitt
«Transformasjon».
(Foto: Ellen Karin Mæhlum)
u
Kan du skrive? Eller vil du begynne
på Talefotens journalistskole?
Talefoten trenger noen fle e i redaksjonen.
Hvis du kan mye eller
litt om journalistikk, er det glimrende.
Du er hjertelig velkommen.
Har du aldri skrevet en artikkel,
er du også hjertelig velkommen, særlig
hvis du tror at det kan bli en fin
hobby å skrive for Talefoten. Jeg gir
deg opplæring; en kort innføring i
journalistikk og senere veiledning
(jeg går igjennom alt som skrives). Vi
er seks i redaksjonen nå. De færreste
har journalistisk erfaring fra før. Men
det blir da bra, gjør det ikke?
Hva har du lyst til å skrive om?
Kultur? Menigheten? Skole?
Friluft
liv? L okalpolitikk?
Mulighetene
er mange i et lokalblad
som Talefoten. Du kan
skrive mye eller lite. Og er det
et nummer du ikke kan være
med på, er det helt OK. Kanskje
du liker å ta bilder? Hvis ikke,
kan du få hjelp av andre til dét.
20 eller 70, i Talefoten
spiller
alderen
ingen rolle.
Ta kontakt med meg på tlf.
922 80 850 eller jahasle@
online.no, så tar vi en prat. n
Hilsen
Jon Andreas Hasle, Redaktør
Er en telefonvenn
noe for deg?
– En fast telefonvenn kan gi både
glede, trivsel og trygghet og er særlig
aktuelt for dem som på grunn
av helsesituasjon eller høy alder
kommer seg lite ut blant andre. Vi i
organisasjonen «Telefonkontakt for
eldre og uføre» tilbyr slike telefonvenner,
men det er få i bydel Nordre
Aker som benytter seg av det.
Dette forteller Øyvind Wold, en
av to ansatte i organisasjonen. – Per
i dag har vi rundt 20 ledige telefonvenner,
stort sett damer mellom 60
og 75 år, som venter på noen å ringe
til. De har alle blitt intervjuer,
undertegnet taushetserklæring og
oppgitt en referanseperson før de
får begynne, så dette er et trygt
tilbud,
sier Wold.
– Hvordan finner dere passende
ringekontakter?
– Når folk kontakter oss, starter
vi alltid med en registreringssamtale,
der vi snakker litt om folks
bakgrunn, hva de har jobbet med,
hobbier og interesser, hva de liker å
lese, se på tv, om de liker friluft liv,
hagearbeid, håndarbeid, etc.
Koblinger
gjøres med utgangs-
» Fortsettelse fra forrige side