2
REDAKTØRENS
For mange år siden skulle en
naboeiendom selges på tvangsauksjon.
Hvis vi kjøpte den,
ville
vi antakelig få den til under
markedspris. Men kona ville
ikke kjøpe. Hun følte at det ville
være å «utnytte» naboens situasjon.
Samvittighet og moral ble
bragt inn i bildet. Jeg mente det
var riktig å tenke bare økonomi.
Eiendommen skulle jo selges,
uansett.
Det er tydeligvis fle e som
tenker som kona mi. Bystyret
ønsker en kraftig fortetting på
nedre Grefsen. Aksjonsgruppa
for bevaring av nedre Grefsen
arbeider
aktivt for å få gjort om
disse politiske vedtakene. Og de
gjør mer: De selger plakater som
huseiere kan henge opp: Ikke til
salgs. Nei til rasering.
Hva så når noen må eller
ønsker
å selge? Bør de ha dårlig
samvittighet? Jeg vet at det er
solgt eiendommer de siste månedene.
Og fle e vil helt sikkert
følge.
Noe annet ville være rart.
Og hva med utbyggere som
på regulært vis kjøper eiendommer
for å ta del i en større utbygging
etter en samlet plan? Er de
kyniske? Spekulanter?
Man skal vokte seg for å drive
en kampanje som får folk til å
føle at de er svikere i nabolaget
hvis de selger – og endog selger
til det høystbydende boligselskapet.
Man skal heller ikke stemple
utbyggere som gjør jobben sin,
som en slags mindreverdige
samfunnsborgere.
La oss konsentrere oss om å
ta problemet der det ligger, i de
politiske vedtakene. Heller ikke
der er debatten enkel. Den er
ikke bare rasjonell. Det er klart
det er verdier og følelser i spill.
Så temperaturen skal sikkert
bli høy nok. n
Jon Andreas Hasle
Redaktør
I 1893-94 skrev den engelske
forfatteren og nobelprisvinneren
Rudyard
Kipling en serie for
tellinger for barn, som han kalt
«Jungelboken». Tre av dem handler
om den forlatte gutten Mowgli
som vokser opp blant ville dyr.
Historien er kjent for store og små
som bok, film og musikal. Denne
høsten ble musikalen satt opp på
Sandvika teater, og det var en
20-åring fra Grefsen
som spilte
Mowgli: Trygve Ihlen Selnes.
ette var en oppsetting med
studenter fra Musikk-
teaterhøyskolen,
Musikkhøyskolen
og talenter fra
Bærum. Og siden Trygve er fra
Grefsen og ikke fra Bærum, må han
jo være blant studentene ved Musikkteaterhøyskolen
i Oslo. Og siden
D
forestillingen er en musikal, må
han kunne synge, danse og mer til.
– Da har du vel sunget og danset og
spilt teater fra du var liten?
– Nei, jeg spilte cello som barn
og var med i strykeorkestre både på
Grefsen, Engebråten og Foss skoler.
Det var å spille cello jeg ville, og jeg
trodde jeg skulle bli cellist. Men på
Foss videregående ble jeg med i
skolerevyen, og der fikk jeg smaken
på å stå på scenen.
Så søkte jeg på Musikkteaterhøyskolen
for gøy, og etter oppfordring
fra en venninne. På audition ble jeg
utfordret på sang, dans og en liten
monolog – og kom inn. Jeg hadde
forberedt meg ganske godt, og musikkunnskaper
som faren min hadde
gitt meg, hjalp meg nok også inn.
fra Grefsen
Gull til Geir!
Vår kateket, Geir Hegerstrøm, er
også plateartist. Nå har han fått
gullplate for platen «Gynge litte
grann». Gullplaten ble overrakt på
IKO – Kirkelig pedagogisk senter
24. august, og det er IKO-forlaget
som er utgiver av platen. Det er
ikke hver dag en barneplate blir
solgt i 25 000 eksemplarer, så Geir
har all grunn til å være stolt.
«Gynge litte grann» har 39
sanger for de minste barna.
Sangene
har et tydelig kristent
innhold. Det er både kjente
barnesanger,
rim, regler, dansesanger,
nærhetssanger, vuggesanger
og salmer. Platen har med seg
et stort ensemble av musikere og
Mowgli
sangere. Vår organist, Erlend
Fagertun,
har vært med og arrangert
platen i samarbeid med Geir
og musikerne. Geir er produsent.
– Platen er blitt så bra fordi vi
brukte god tid i studio og hadde
med kreative og lekne musikere
som gjorde Erlends og mine arrangement
enda bedre, sier Geir
til Talefoten. Vi hadde også med
en baby i studio som hele tiden
minnet oss om hvem denne
platen
er laget for, fortsetter han.
Nå kommer det en oppfølger
til platen. Den heter «Gynge
mer», og IKO-forlaget har store
ambisjoner også for den. n
Tekst: Randi Jørgensen
» Fortsetter på side 8