28
Konfirmasjon
– hvem bekrefter hva?
Nå, i overgangen august-september,
er det hele åtte konfirmasjonsgudstjenester
E
i Grefsen
kirke. 133 ungdommer skal
konfirmeres, 75 prosent av
årskullet. Hva er det egentlig
som skjer i kirken under
konfirmasjonen?De fleste vet at
ordet konfirmasjon, fra latin
confirmare, betyr bekreftelse.
Men hvem er det som bekrefter,
og hva er det som blir bekreftet?
t søk på Statistisk sentral-
byrås sider viser at på
landsbasis går antall
kirkelige konfirmanter ned. I 2016
var i overkant av 70 prosent av
befolkningen medlemmer i Den
norske kirke. Og av antall døde
det året fikk nesten 90 prosent en
kirkelig gravferd. Det var imidlertid
bare 60 prosent av 15-åringene
som ble konfirmert i kirken samme
året. Selv om tallene ikke er
helt sammenlignbare, er det altså
tegn som tyder på at Kirken er i
ferd med å tape kampen om de
unge. Statistikken viser videre at
Kirken likevel fortsatt rekrutterer
flest til konfirmasjon. Det er bare
16-17 prosent av 15-åringene som
velger borgerlig (humanistisk)
konfirmasjon. Men mens andelen
kirkelige konfirmanter har sunket
med ca. fire prosent de siste fire
årene, har andel borgerlige konfirmanter
vist en svak økning.
Konfirmasjonen står
sterkt i Grefsen kirke
I Grefsen står fortsatt den kristne
konfirmasjonen sterkt. Kateket Geir
Hegerstrøm står for konfirmasjonsopplegget
hos oss, og han opplyser
at antallet konfirmanter har økt fra
ca. 100 for ti år siden til dagens tall
på 133. Dette henger selvfølgelig
sammen med tilflytting til bydelen,
men viser også at det ikke er noen
krise for den kirkelige konfirmasjonen
her. 75 prosent av hele årskullet
i menigheten velger kirkelig konfirmasjon.
Vi ligger altså godt over
landsgjennomsnittet på 60 prosent.
Hegerstrøm viser til at det årlig faktisk
er flere konfirmanter enn dåpsbarn
i menigheten, et resultat av at
en del fra andre menigheter velger
konfirmasjon i vår kirke.
Grefsen menighet satser da også
tungt på at konfirmasjonen skal ha
kvalitet. De som konfirmeres på
høsten, starter med forberedelsene i
januar. Det er fem helgesamlinger i
løpet av våren, og en sommerleir i
slutten av juni i Sandefjord.
Hvorfor velge kirkelig
konfirmasjon?
Hegerstrøm mener at konfirmantene
i stor grad kommer til kirken for
å lære mer om kristendommen.
Men han legger ikke skjul på at tradisjonen
spiller en viktig rolle.
Foreldre
og venner er viktige «pådrivere
».
– Kirkelig konfirmasjon oppfattes
nok som noe alle kan velge uavhengig
av hvor kristne de kjenner
seg, sier han. Konkurransen fra
Human-etisk forbunds borgerlige
konfirmasjon oppleves ikke som et
problem.
Gaver og fest er ikke en viktig
faktor i dag, iallfall ikke i vår bydel,
der de fleste unge uansett er godt
dekket når det gjelder materielle
behov.
– Mange av jentene ønsker seg
bunad som konfirmasjonsgave, forteller
Hegerstrøm, også det er et uttrykk
for at tradisjonen spiller en
viktig rolle når unge velger å la seg
konfirmere.
Lovpålagt konfirmasjon
fra 1736
I vår lutherske kirke ble konfirmasjonen
innført ved lov i 1736. Alle
måtte konfirmeres. Var man ikke
konfirmert, kunne man ikke delta i
samfunnet fullt ut. Man kunne for
eksempel ikke avlegge militærtjeneste,
man kunne ikke inngå ekteskap,
og man kunne ikke vitne i en rettssak.
Den som ikke fremstilte seg til
konfirmasjon senest ved fylte 19 år,
kunne straffes med fengsel eller
gapestokk.
Den lovpålagte konfirmasjonen
besto faktisk helt til 1912.
Pontoppidan og overhøring
Grunnlaget for å kunne bli konfirmert
var at man hadde lært seg
ordrett de 759 forklaringene til bibeltekstene
som sto skrevet i Erik
Pontoppidans bok «Sannhet til
gudfryktighet». Boka kom ut i
1736. Den ble skrevet som lærebok
i kristendomskunnskap for konfirmantene.
Det var ingen enkel oppgave
å lære seg alle forklaringene i
boka, og det var en stor fordel å
kunne lese. Dermed ble konfirmasjonen
starten på obligatorisk skolegang
i Norge.
Likevel var det en del som aldri
klarte å lære seg «Pontoppidan».
Da åpnet det seg muligheter for å
betale presten under bordet for at
en sønn eller datter skulle «slippe
gjennom» likevel. Og selv om dette
ikke var lovlig, ble det så utbredt at
det kunne være prestens viktigste
inntektskilde! (Kilde: Vårt Land,
08.04.2008) Eksamen besto i en
muntlig overhøring i kirken i forbindelse
med gudstjenesten.
Dette kunne være en lang og
nervepirrende affære, og ganske
grusom for dem som ikke hadde
Pontoppidan helt under huden.
Frykten for å stryke og bli stående
til spott og spe for menigheten var
naturlig nok stor! Ekstra ille var det
at man sto rangert på kirkegulvet
etter antatt dyktighet. Den flinkeste
sto fremst, mens den som sto
bakerst,
allerede var stemplet som
taper. Også når det gjaldt plassen
på kirkegulvet, var det rom for bestikkelser.
Når man hadde bestått overhøringen,
kom selve konfirmasjonen.
Da ble konfirmanten bedt om å bekrefte
dåpsløftet ved at han eller
hun skulle forsake «djevelen og alt
hans vesen og alle hans gjerninger»,
og videre erklære at hun eller han
«av hele sitt hjerte» trodde på «Gud
Fader, Sønnen og Den hellige ånd».
Konkurranse om de øltørste?
Den nye puben på Grefsenplatået
har vært i drift siden 13. mai og
heter På Platået skjenkestue. Det
ligger i Grefsenveien, på den andre
siden av 7-Eleven i forhold til
Flamingo,
som ble nedlagt tidligere
i vår. Men nå ser det ut til at
flamingoen
gjenoppstår med nye
og skinnende fjær i løpet av høsten.
Det blir konkurranse om øldrikkerne.
På Platået skjenkestue har overtatt
lokalene til Tasty’s og har pusset
dem opp. Stoler og sofaer er
holdt i svart, og også tak og vegger
er holdt i en mørk farge, slik at
inntrykket var ganske dystert da vi
var innom lokalet en lys sommer-
kveld. Vi tenker at interiøret kanskje
vil gi et lunere inntrykk og
fungere bedre en vinterkveld.
Denne sommerkvelden hadde de
8-10 gjestene trukket ut på den nye
plattingen mot Grefsenveien.
Et minus for På Platået skjenkestue
er at det ikke er kveldssol i
uteområdet slik det var på Flamingo,
hevdes det fra gjestene. I det
hele tatt synes de lokalene på
Flamingo
var bedre enn på den nye
puben. Men de berømmer På Platået
skjenkestue for godt øl og fornuftige
priser. De kan by på hele 21
ulike ølsorter.
Bak disken finner vi Kamilla
Eriksen som er daglig leder. Hun
forteller at de er godt fornøyd med
kundetilstrømningen etter to måneders
drift. – Vi har tatt vare på
stamkundene fra Flamingo, og vi
har trukket til oss en del nye, sier
hun. Puben holder åpent fra kl. 12
om formiddagen til 01 hver dag
om sommeren, fra høsten av er
åpningstiden
daglig fra 10 til 01.
Da vil man også starte igjen med
quiz på tirsdager, og det blir vinkveld
hver onsdag.
Kamilla Eriksen opplyser videre
at det er planer om matservering
etter sommerferien. Da vil man by
på det hun kaller vanlig norsk husmannskost.
På det gamle Flamingo var det
ikke matservering de siste årene.
Men det skal det bli nå, i tillegg til
alle rettigheter når det gjelder
drikke.
Bashad, den nye drifteren,