2
REDAKTØRENS
Da jeg hørte om Holsfjorden som
vannkilde for Oslo første gang, på
70-tallet, begynte jeg å drømme
om at Maridalsvannet kunne bli
frigitt, slik at vi kunne padle, fiske
og kanskje bade i vannet. Men
slik vil det ikke bli. For så vidt
forstår jeg hvorfor. Oslo må ha to
vannkilder, ellers er vi for sårbare
for sabotasje eller uhell.
Men helt forstår jeg det ikke.
Maridalsvannet er jo fullt tilgjengelig
om vinteren. Da går
tusenvis av skiløpere og skøyteløpere
på vannet. Og ved vår nye
drikkevannskilde, Holsfjorden,
er det ingen restriksjoner. Det
vet jeg, for vi har hytte ved Tyrifjorden,
rett ved den armen som
heter Holsfjorden. Så vi bader i
og bruker
båt på vår ene drikkevannskilde,
men ikke på den
andre.
Kanskje har det noe å gjøre
med at Holsfjorden er så dyp,
330 meter på det dypeste, og
vannet
skal sikkert tas ut dypt
nede.
Men tenk hvilket eldorado for
friluftsliv Maridalsvannet kunne
blitt! Men vi skal ikke klage, vi
som bor i Grefsen menighet.
Vi kan bade i Akerselva og Trollvann
og fiske i mange vann innover
i Marka. Det er fantastiske
naturopplevelser som venter rett
utenfor terskelen vår. Bruk Marka
i sommer. Vi kan jo ikke feriere
utenlands. Jeg tror det kan bli en
sommer vi vil minnes – og
kanskje
gjenta, selv når restriksjonene
er fjernet.
Kanskje du får se elg! (Se side 21)
Ha en riktig god sommer!
n
Jon Andreas Hasle
Redaktør
Plukkebøker
– Når vårsolen maner frem nye
skudd på trærne, er det høytid for
håndplukkeren, står det i boka
Håndplukk. Hver vår i april stikker
de første grønne plantene fram,
og de ivrigste sankerne starter
opp. Det blir blomster på bordet
og ramsløkblader i supper og
salater.
Velsmakende og sunn mat
finnes overalt i naturen rundt oss.
nteressen for å sanke det
som finnes i naturen for
å spise det, har økt de
senere årene. Dette har en sammenheng
med økt bevissthet rundt
økologi og miljø. Flere bøker som
tar for seg ville vekster vi kan sanke
i naturen, har også kommet og
hjelper oss som gjerne vil lære litt
mer. Talefoten har sett på tre av
bøkene som har kommet de to siste
årene.
Gode og inspirerende
veiledere
Alle tre bøkene er inspirerende, har
gode instrukser om hvor plantene
finnes, hva som kan brukes og
hvordan man kan bruke dem. De
har fine bilder slik at det er lett å
kjenne igjen plantene. Mange av
plantene går igjen i alle tre bøkene,
men det er også en del som finnes
bare i en av bøkene.
I tidligere tider sanket man
gjerne for matauk og for å ha mat
gjennom vinteren. Så forsvant mye
av sankingen når man fikk bedre
råd, tilbudet i butikker ble bedre, og
man fikk kjøleskap. Dagens sankere
Hvorfor ikke bruke syltet tang til fiskeretter istedenfor sylteagurk?
Foto av blæretang: Rolv Hjelmstad, Urtekilden.
plukker sannsynligvis mest for å få
en ekstra spiss på måltidene og ikke
nødvendigvis for å spise seg mette.
Det man plukker er ferskt og av
god kvalitet. Man kan plukke i
grøftekanter, parker, hager, i sjøen
og i skogen. Når man lærer seg hva
som er spiselig, venner man seg til å
holde øynene åpne og ta med seg
det man finner.
Kristine Helene Randulff Nielsen
og Magnus Slagsvold Støre:
Håndplukk. Gyldendal 2018
Forfatterne sier i innledningen at
«Naturen er et sted for skattejakt, et
rom i verden som byr på nyoppdagelser
og forundring, lærdom
og masse glede!» Boka gir en god
innføring i 61 ulike planter og sier
noe om hva de kan brukes til. Den
informerer om hva man trenger
som håndplukker, sier noe om
turutstyr og hvordan lage mat på tur
og gir gode råd om konserveringsteknikker.
Boka skjemmes av noen
feilhenvisninger i registeret.
Håndplukk har delt inn plantene
i ulike biotoper: Nærnatur,
Skogsnatur,
Kystnatur, Fjellnatur og
Vinterplukk. Noen planter kan
finnes i flere biotoper, og det står da
symboler for andre biotoper på den
siden der planten er presentert.
Forfatterne oppfordrer til å gå på tur
og la vekstene finne veien til deg når
du vandrer gjennom naturen
istedenfor at du leter etter spesifikke
planter.
I
Gangfelt med omvei
Gravearbeidene i Grefsenveien er
omsider ferdig. Slutt på bråk og
stengte veier. Det er mange som
gleder seg over det. Grefsenveien er
bred, hele 10,4 meter. Den nederste
delen av Grefsenveien har fått
trafikk
øyer mellom
trikkeskinnene/
kollektivfeltet og kjørefeltet
nedover mot Storo. Trafikkøyene
gjør det lettere for
fotgjengere
å krysse fra den ene
siden
av Grefsenveien over til den
andre. Man slipper å beregne trafikken
i begge retninger, kan rett og
slett ta en liten stopp på trafikk-øya
og vurdere situasjonen. Vel og bra!
Men hvorfor er alle gangfelt
malt opp på oversiden av kryssene?
Det har ført til at folk som kommer
på fortauet i Kapellveien og skal
krysse Grefsenveien, først må
krysse
Kapellveien, deretter
Grefsenveien
og så Kapellveien
igjen, før de er tilbake på fortauet.
Litt ekstra distanse, som kanskje vil
ergre noen.
Sven Øvergaard, kommunikasjonsrådgiver
i Sporveien, forteller
til Nordre Aker Budstikke at trafikk
øyene måtte legges et stykke
nedenfor kryssene av hensyn til
svingradiene for store kjøretøyer
som lastebiler og busser som
kommer
fra sidegatene. Og da ville
gangfeltet komme for langt unna
krysset hvis det skulle gå over en
Brenneslesuppe.
trafikk-øy. Så av hensyn til sikkerheten
er gangfeltet lagt på oversiden
av krysset, der trafikk-øya gir
de gående en mulighet til en stopp
før resten av veien krysses.
n
Tekst: Tove Marit Hasle