21
35-åringene flytter hjem
De lekte sammen i barnehaven.
De tråkket skoleveien sammen i
ni år. Seks av dem gikk i samme
klasse. Så flyttet de fra Disen.
å, midt i 30-årene, med
familier og egne barn,
har alle flyttet tilbake til
barndommens gater på Disen. De
kjenner flere jevnaldrende som har
gjort det samme. Her bor de
innenfor en radius på bare noen
hundre meter fra hverandre.
– Husker dere, vi planla det allerede
i 6. klasse på barneskolen,
spøker Anders Pedersen. Resten av
gjengen bryter ut i latter, og trekker
spøken videre:
– Ja, den gangen vi gjorde en
blodpakt om å flytte tilbake, ler de.
Flest i tomannsbolig
Anders vokste opp i en tomannsbolig
i Lofthusveien 7. Nå bor han i
en tomannsbolig to hus nedenfor.
Også Sigrid Hvidsten, Ola Bagge
Skar, Elianne Meland og Henriette
Bakkeng har kjøpt seg inn i tomannsboliger
med store haver
rundt, to av dem i barndomshjemmet
de selv vokste opp i. Kristian
Melhuus Brandser har overtatt rekkehuset
han bodde i som barn. Sjur
Kvamme bor i ny bolig.
– Vi bestemte oss for at vi ville
flytte til Grefsen-området før eldstemann
begynte på skolen. To år
senere dukket det opp et prosjekt
med et hus under bygging i en
gammel eplehave på Disen, og vi
slo til, forteller Sjur Kvamme.
God oppvekst
Gjengen på Disen er enige om at et
godt oppvekstmiljø med mye tumleplass
for barna var viktig for å
trekke dem «hjem igjen». Men det
er også mye mer:
– Det er trygt og rolig, samtidig
som sentrum bare er 20 minutter
unna på sykkel. Det er store hager,
gode barnehager, frisk luft, og lett å
få barnevakt!
Ikke så rart, fem av de sju har
foreldre som nær nabo.
Likevel, noe savner de etter å ha
bodd 10-15 år i mer urbane strøk.
En nabolagspub å møtes på etter at
N
» Fortsetter på neste side
Anders Pedersen, Kristian Melhuus Brandser,
Henriette Bakkeng, Elianne Meland, Sigrid
Hvidsten og Ola Bagge Skar foran gamle Disen
gård. Olas sønn Leon, følger med fra klatretreet.
MÅNEDENS FRIVILLIGE
Denne gang bruker vi denne spalten
til en takknemlig hilsen fra daglig
leder på menighetskontoret, menighetsforvalter
Tore Hafnor.
Gjennom mine, til nå, to år som
menighetsforvalter i Grefsen menighet
har jeg opplevd mye som jeg
føler behov for å takke for. Jeg er
heldig som får jobbe i en menighet
med så mange frivillige medarbeidere,
som bidrar og bryr seg om
menigheten sin.
Nylig kom et par frivillige inn på
kontoret mitt og ba om å få gjøre
det penere utenfor kirken. I flere dager
har de luket, kostet og gjort det
fint på alle måter. Slikt privat initiativ
er en gave for menigheten og for
menighetsforvalteren.
I skrivende stund er det noen få
dager igjen til det arrangeres dugnad
på menighetssenteret. Av erfaring vet
jeg at da vil det dukke opp enda flere,
for å gjøre det pent også der. På forhånd,
en stor takk til dere som kommer
til å bidra i løpet av de to dagene.
Når jeg først har begynt å takke så
er det lett å fortsette, men også litt farlig
fordi jeg ikke kan ta med alle som
burde takkes. Men vit det, at uansett
så er det du gjør et verdifullt bidrag
for Grefsen menighet og Guds rike.
Før jeg slutter av vil jeg imidlertid
ta med noen få til.
Takk til husstyret som sørger
for at menighetssenteret blir drevet
på en så flott måte, og med overskudd.
Dette er et svært nødvendig
arbeid for at menigheten skal kunne
ha et menighetshus.
Takk til avtroppende menighetsråd.
Jeg kommer til å savne dere på
menighetsrådsmøtene, men som de
ivrige ildsjeler dere er, så treffes vi
helt sikkert i andre sammenhenger.
En stor takk også til dere som har
sagt ja til å være kandidater til høstens
menighetsrådsvalg. n
Tore Hafnor
Gjerder ble fjernet ved dugnad
på menighetssenteret.
Foto: Åse Gro Skagmo