15
er Fugelli er professor i
sosialmedisin og en
aktiv samfunnsdebattant,
kjent for sin tversoversløyfe
og sine gode formuleringer. Det
han sier havner ofte i sitatsamlinger.
Ett eksempel: «Ikke vær et
ettall
på jorden – bry deg om
flokken.»
Når folk blir spurt om meningen
med livet, har jeg observert at
stadig flere svarer noe slikt som
«Å bety noe for andre», «Å gjøre
noe for fellesskapet». Eller som
den italienske filosofen Giorgio
Agamben så slående har uttrykt
det: «Kan det tenkes at man ikke
eier livet – at det er ment til felles
bruk?»
Godt gjør godt
Det som gjør livet godt, er å gjøre
godt. Forskere har faktisk funnet
ut at folk blir gladere av å gi penger
til andre enn av å bruke dem
på seg selv. Det er visst så paradoksalt
som at det beste vi kan
gjøre for oss selv, er å gjøre noe
godt for andre.
Var det noe slikt han mente, Jesus,
da han sa: «Elsk din neste som
deg selv!» Det behøver ikke være
noen motsetning mellom å elske
seg selv og å elske sin neste. Slik er
det fordi kjærligheten i alle tilfelle
kommer fra Gud, han som er
kjærlighet. Han har skapt oss til å
elske, skapt oss til fellesskap med
hverandre og med ham.
Bilde 3 i livsfrisen
Sauene på dette maleriet til Helge
Bøe, er del av et fellesskap, av flokken.
Den ene som stikker seg ut
ved at hun ser på oss, minner oss
om at flokken består av enere, av
unike individer. Det fine med
flokken, er ikke at den er mange,
men at den er mangfoldig. Vi kan
bidra til fellesskapet alle sammen,
hver på vår måte. Vi bidrar best
når vi er den vi er, ikke det vi skulle
ønske vi var.
Sauer som virkelighet og som
metafor er med både på den ene
og andre måten i Bibelen. Vi kan
tenke på juleevangeliets hyrdene
på marken som var ute og gjette
sauene sine. Jesus omtales som
Guds lam, som ofres for verdens
synder. Og han sammenlikner seg
selv med den gode hyrden som gir
sitt liv for sauene.
Sau på villstrå
Den gode hyrden bryr seg om
flokken, men også om den enkelte
i flokken. Han vil ikke at en eneste
en skal rote seg bort, gå fortapt. I
Lukas-evangeliet 8, 4-7 forteller
Jesus en annen historie om en
saueeier:
«Dersom en av dere eier hundre
sauer og mister én av dem, lar han
ikke da de nittini være igjen ute i
ødemarken og leter etter den som
er kommet bort, til han finner den?
Og når han har funnet den, blir
han glad og legger den på skuldrene
sine. Straks han kommer hjem,
kaller han sammen venner og naboer
og sier til dem: ‘Gled dere
med meg, for jeg har funnet igjen
den sauen som var kommet bort.’
Jeg sier dere: På samme måte blir
det større glede i himmelen over én
synder som vender om, enn over
nittini rettferdige som ikke trenger
omvendelse.»
Denne historien etterlater
mange spørsmålstegn i mitt hode.
Men én ting forstår jeg; Jesus vil
ha meg inn i flokken sin. Og takk
for dét. n
Tekst: Jon Andreas Hasle
Bry deg om
flokken
P
Storsalen i menighetssenteret
har fått ny utsmykning. Kunstneren
Helge Bøe har malt sju
bilder med naturmotiver
som
kan tolkes symbolsk. I en serie
framover gir Talefoten mulige
tolkninger av bildene. Hvis du
får andre tanker av maleriene,
så send gjerne noen ord om
det til redaktør Jon, jahasle@
online.no.
Mange har vanskelig for å se for
seg de tre store næringsbyggene i
Frysjaveien 40 og 42 og Kjelsåsveien
172 revet for å gi plassen til
boligblokker. Men nå legges faktisk
detaljplanene
for dette området.
Og utbyggeren, Frysjaparken
Utvikling AS, ser for seg en
rekke blokker med varierende
høyde, på 3-8 etasjer. De skal til
sammen romme 950 boliger og
inntil 200 nye arbeidsplasser.
Men det er verken Plan- og
bygningsetaten eller bydelsutvalget
enig i. De ønsker antall leiligheter
redusert til 600. Blokkene
skal maksimalt ha seks
etasjer. Det vil bl.a. gi bedre
solforhold i området. Ut mot
Kjelsåsveien skal det ikke være
blokker på mer enn fem etasjer.
Det synes antakelig småhuseierne
på den andre siden
av veien, er mer enn nok.
Selv med dette lavere tallet
boliger,
vil det bli 1100-1600
nye beboere på området. Alle
bedriftene må finne seg nye
lokaler utenfor byen, noe som
vil gi lengre
arbeidsreiser. n
Tekst: Jon Andreas Hasle
Skal det bli 600
eller 950 boliger
i Frysjaparken?
Trafikksikring
ved skolene
Etter en et år lang prosess har
bydelsutvalget
nå landet på hvilke
tiltak de vil prioritere for å sikre
barnas skolevei. Alle FAUene
(Foreldrerådets arbeidsutvalg) på
barneskolene har kommet med
innspill i to omganger. Men ingen
har fått alle sine ønsker med i
bydelsutvalgets
liste.
Bydelen har jo mange barneskoler.
Av de seks prioriterte tiltakene,
har forslag fra Disen og
Kjelsås skoler kommet på henholdsvis
3. og 6. plass.
Krysset Kjelsåsveien-Lettvintveien
Lofthusveien er uoversiktlig.
Trafikkmengden gjennom
krysset er svært høyt. Bydelsutvalget
foreslår en rundkjøring.
FAU på Kjelsås hadde opprinnelig
en liste med sju tiltak, de
fleste kunne utføres uten store
omkostninger. Men de har bare
fått gjennomslag for at farten i
Kjelsåsveien bør senkes til 40
km/t mellom Midtoddveien og
Frysjaveien. Dette er en svært
trafikkert
vei, som mange skoleelever
må krysse.
Bydelsadministrasjonen vil nå
legge sin prioriteringsliste fram
for Bymiljøetaten. Så får vi se hva
de kommer til å gjennomføre. n
Tekst: Jon Andreas Hasle