talefoten062015

11 For mye fett Overvekt og fedme er også et økende problem i bydelen, står det i papirene til budsjett for Bydel Nordre Aker for 2015. En del barn og unge er lite fysisk aktive, og det mangler aktivitetstilbud rettet mot de eldste unge. For voksne mellom 19 og 66 år, er problemer som skyldes dårlig og for lite fysisk aktivitet, særlige utfordringer blant utviklingshemmede og personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn. Dette gjelder også langt på vei personer som har falt helt eller delvis ut av arbeidslivet. Hovedhuset på før det fikk sitt store tilbygg. Fotoet er tatt i 1950. Under krigen kunne nonnene på Grefsen forsyne Vor Frues hospital med både poteter og grønnsaker – og kanskje en og annen gåsesteik? Tre ganger hurralujah for nonnene på Grefsen » Fortsettelse fra første side I dag bor det 22 søstre i klosteret i Glads vei, samt ni unge damer som er under opplæring, som kandidater, postulanter eller noviser. De eldre og pleietrengende søstrene bor i hovedhuset. Der er det også felles spisesal, kjøkken, vaskeri og klosterets kapell. I den store, gule låven er det administrasjon, retreatsenter og fellesrom. Et mindre, hvitt hus er under oppussing. Det et opplæringshuset, hvor de unge og deres lærere bor. Økumenisk veiledning Den mest utadvendte virksomheten deres er i dag retreatsenteret. Der arrangeres det en rekke lange (10 dager) og kortere retreater i løpet av året. Mange søker seg dit til dager i stillhet, åndelig veiledning og deltakelse i klosterets bønnerytme. Tre søstre i St. Josephsøstrenes gamle drakt. Bildet er tatt i 1948. De står foran låven, slik den var før det ble bygd om. Låven hadde på det meste rommet 95 kyr og 19 hester. Det er venteliste på flere av retreatene i år. Fra 2012 drives det også et felleskirkelig senter for åndelig veiledning, Loyola Senter. Dette er radikal, økumenisk tenkning! Fire av veilederne tilhører Den norske kirke, to av disse er pensjonerte prester. Prest Geir Gundersen er for tida kontaktperson (brodergeir@ gmail.com). Senteret har for tida også tre «medvandrergrupper», samtalegrupper som møtes månedlig med en erfaren veileder. Mer informasjon om St. Josephsøstrene finner du på www.stjoseph.no. Søstrene synger og danser Men 22. august slås altså dørene opp og ønsker velkommen til alle som vil vite mer om dem og hva de gjør. De serverer kaffe og kaker fra kl. 15, og så blir det bl.a. omvisning, powerpoint- presentasjon av deres historie og spiritualitet, dans og sang ved de unge søstrene. Kl. 18 er det festmesse. Der deltar bl.a. biskop Bernt Eidsvig. Og etterpå kan man spise aftens med de hyggelige nonnene, i søstrenes spisestue eller ute i hagen. Det er mange som har hatt glede av naboskapet med nonnene. Særlig barn koste seg den gang de hadde sauer og gjess. Noen har også fått sin tro fordypet på retreater eller i veiledning. Vi har mange grunner til å rope både hurra og hallelujah for, og sammen med, nonnene på Grefsen. n Tekst og foto: Jon Andreas Hasle Foto også fra bildearkivet til Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalen – Men det gjør ikke katolikkene, forklarer Birger Harring. Det er bare Gud vi tilber. Det er bare han som kan frelse oss, ved Kristus. Men vi kan be til helgenene, be om at de ber for oss. I katolikkenes mest brukte bønn, Ave Maria (på norsk «Hill deg, Maria »), ber vi Maria om å be for oss. Bønnen avsluttes med at vi sier: «Hellige Maria, Guds mor, be for oss syndere, nå og i vår dødstime. Amen.» – Helgener er helt vanlige mennesker, som deg og meg, forklarer Harring. Men det er mennesker som i sitt liv har elsket Gud høyere enn noe annet. Den katolske kirke sier på sin nettside: «En helgen er et menneske som erkjenner sin nærmest «organiske» avhengighet av Gud og som helhjertet går inn for å følge Kristus.»«… slik at Guds nåde får virke nærmest uhindret i dem. De er ikke først og fremst vitner om hva mennesker kan klare, men om Gud.» – Ja, og slik kan de være forbilder for oss, mener Birger Harring. Den katolske nettsida sier videre: «Hvis vi med helgener mener sanne Kristi efterfølgere, så kan vi si at kirkens egentlig oppgave er å gjøre helgener av medlemmene.» Det er tusener av helgener i Den katolske kirke. Og egentlig kan vi bli helgener noen og enhver. Men altså ikke av egen kraft, men ved å leve så nær Gud at hans kjærlighet får virke i oss og gjennom oss. Vi blir nok verken saligkåret eller kanonisert av den katolske kirken etter vår død. Ingen vil sette «sankt» foran navnet vårt. Men gjør det noe? Det er jo forholdet til Gud og våre medmennesker som betyr noe. n Tekst og foto: Jon Andreas Hasle Det finnes tusenvis av helgener i Den katolske kirken. Birger Harring har en bok hvor mange av dem er omtalt.