17
Hver enkelts skjønn
Siden ikke noe standpunkt fikk
flertall på kirkemøtet, gjelder et
vedtak fra noen år tilbake. Det sier
at det er mulig for prester å holde
forbønnseremoni for lesbiske og
homoseksuelle som er blitt viet
borgerlig. Det er opp til den enkelte
prest «pastorale skjønn» om de
vil gjøre dette eller ikke.
Sannsynligvis vil mange framover
prøve å finne løsninger som
de fleste kan være sånn noenlunde
fornøyd med. Biskopene har vært
samlet 24.-25. mai (etter at dette
skrives). Antakelig har de allerede
da prøvd å finne kompromisser.
Skal presten alene
bestemme?
Professor Harald Hegstad prøvde
allerede under Kirkemøtet. Han
mente kirken kunne beholde sitt
gamle syn på ekteskapet, men likevel
lage en sentralt godkjent liturgi
som prester kunne bruke hvis de
ville be for enkjønnete par.
Homo-par er velkomne
En annen mulighet ville være å
lage liturgier både for vigsel og for
forbønn, men la den enkelte prest
velge om hun/han vil ta en av disse
i bruk.
Så kan man undres hvorfor det er
prestene som skal avgjøre dette, og
ikke menighetene ved menighetsråd
eller menighetsmøte. Hvorfor skal
en prest ha en praksis som strider
mot det menigheten vil? Vi har jo
innført bredt demokrati i kirken.
Kirkemøtet er et slikt demokratisk
organ, hvor legfolk er i flertall. Hvorfor
da ikke i den lokale menigheten?
Anarki
Dagen etter Kirkemøtet fryktet avisa
Vårt Land på sin forside, at vi nå
vil få et kirkelig anarki. Det vil være
opp til den enkelte prest eller menighet
å bestemme.
Hvorfor er det så galt med anarki
i kirken? Anarkister liker ikke hierarkier.
De mener at beslutninger
skal fattes av dem de angår. I jusen
kalles det subsidaritetsprinsippet.
Lars Barfoed mener kirken bør
ha en anarkistisk struktur.
Beslutninger skal treffes på et så
lavt nivå som mulig.
I Danmark har de verken Kirkeråd
eller Kirkemøte. Men nå vil kirkeminister
Marianne Jelved at det
opprettes et sentralt kirkelig råd. Det
vil ikke flertallet av de danske menighetene.
De vil beholde den løse,
anarkistiske styringsstrukturen den
danske kirken har hatt siden 1849.
Forskjellighet og folkelig
bredde
– Skrekkscenariet er en toppstyrt
kirke med et øverste råd som skal
fortelle oss andre hvordan kirken
skal forholde seg til en rekke spørsmål,
mener Lars Barfoed. Han er leder
av Det konservative Folkepartiet
og har engasjert seg sterkt i debatten.
Barfoed innrømmer at det er
sjelden anarkisme og konservatisme
går hånd i hånd. Men slik bør
det være i kirken, mener han. Han
vil ha et romslig anarki, som gir
plass til forskjellighet og den store,
folkelige bredden i kirken.
Vi har både Kirkeråd og Kirkemøte.
Men det behøver ikke bety at
kirken må ensrettes i alle spørsmål.
Kjære biskoper, Kirkeråd og Kirkemøte,
hvem av dere vil ta ansvaret
for å rive kirken i stykker ved å
fastholde at alle skal mene og gjøre
det samme i denne saken?
Dem det angår
Men kanskje gjelder ikke denne saken
først og fremst om hva kirken
eller den enkelte prest mener og
tror. Hvis det er slik at en beslutning
skal tas av dem den angår, er
det vel det enkelte pars forhold til
Gud som bør være avgjørende?
Hvis de ønsker å bli gift i hans hus
og med hans velsignelse, eller at det
i hvert fall skal bes til Gud for dem,
skal da noen overprøve dette ønsket
og stille seg mellom dem og Gud?
Viser denne debatten at kirken
og dens ledere er blitt for selvsentrert?
n
Redaktør Jon Andreas Hasle
– Alle tre prestene i Grefsen menighet
ønsker homofile og lesbiske
hjertelig velkommen til Grefsen
kirke for en forbønnshandling for
sitt inngåtte ekteskap, sier sokneprest
Trygve Magelssen til Talefoten.
– Men i Talefotens aprilnummer
sto det et leserbrev om
et lesbisk par som var blitt avvist.
– Ingen av oss kan huske å ha
fått en slik henvendelse. De ville
blitt ønsket velkomne.
Foreløpig er det bare snakk
om forbønn for borgerlig inngåtte
ekteskap. For at vielser i
kirken
skal være juridisk lovlige,
må gjøres med en liturgi som er
vedtatt av Kirkemøtet. n
JAH
tekt Ingrid Wendelbo som i sin
masteroppgave setter området på
plass ved sin formulering «… industriområdet
på Brekke». Takk
også for at hun har unngått å bruke
det upresise «stedsnavnet» Frysja
– som egentlig ikke er et steds- eller
gårdsnavn i det hele tatt, men
middelalderens navn på Akerselva.
(Les om Frysjanavnet på Historielagets
nettsider, http://historielaget
gkn.no/?page_id=78.
«Brekkebyen» er et nytt og
velklingende navn på et område
som etter hvert skal bli en boligby
med mange kvaliteter og servicetilbud
for dem som skal bo
der og allerede bor der. Brekkebyen
bør etter hvert kunne omfatte
alle områder som ligger innenfor
gamle Brekke gårds område, som
grovt sett er området mellom
Akerselva og Maridalsveien, fra begynnelsen
av Frysjaveien i sør til de
gamle Tandberg-byggene i nord.
Med et slikt utgangspunkt bør
også en ny skole i dette området
oppkalles etter gården hvis grunn
den blir liggende på: Brekke. Det er
slik det er gjort for skolene i nærheten:
Kjelsås, Grefsen, Engebråten
og Disen, og selvfølgelig for mange
andre skoler i Oslo. n
Med vennlig hilsen
Olle Cederbrand
Menig medlem av Historielaget
Grefsen-Kjelsås-Nydalen.
Helligdagsfreden
Er helligdagsfreden på Grefsen en
saga blott? Jeg var på besøk i bydelen
i helgen og ble overrasket over
all støy fra gressklippere, høytrykksspylere
og annet motorisert verktøy.
Mulig jeg er prippen, men jeg
tror også Grefsenboere irriterer seg
over at grillingen får gressklippere
og kappskiver som bakgrunnsmusikk.
Svært mange ser ut til å ha
glemt kunnskapen om å holde
hviledagen hellig.
Ønsker alle Grefsenboere
mange rolige helger i sommer. n
Vennlig hilsen
Judith Sivertsen