2
REDAKTØRENS
Hvis en pasient blir frisk bare
fordi en behandler har fått ham
eller henne til å tro at hen blir
frisk, kalles det placebo-effekt.
Det er mange helbredelser som
oppstår på denne måten. Lureri?
Nei, det viktige er jo at pasienten
blir frisk.
Placebo kan forklares med
den sammenhengen vitenskapen
har funnet mellom det psykiske
og det fysiske. Flere av Jesu
undere kan forklares på denne
måten, som psykolog Anne
Marie Fosse Teigen gjør i en
artikkel i dette nummeret. Men
ikke alle undrene kan forklares
slik. Ikke at han vekte folk opp
fra de døde. Ikke at han stilnet
stormen og gikk på vannet, for
å nevne noe.
Så kan man velge å la være å
tro på slike undre. Eller man kan
regne med at det finnes minst én
dimensjon til i tilværelsen, den
åndelige. Og at vi mennesker vet
veldig lite om denne
dimensjonen og dens krefter.
Det er flere enn de kristustroende
som regner med denne
dimensjonen. Den svenske erkebiskop
og fredsprisvinner,
Nathan
Søderblom (1866-1931),
fikk en gang besøk av en same
på kontoret sitt. Samen mente
han kunne være to steder samtidig,
og at han kunne bevise det.
Så mens han satt på Søderbloms
kontor, dro han til kjøkkenet til
biskopens mor. Etterpå kunne
han detaljert forklare hvordan
det så ut der. Og ikke nok med
det, rett etter ringte moren og
fortalte at hun hadde opplevd
noe rart. En same hadde kommet
inn på kjøkkenet, for så å
forsvinne like plutselig.
Slikt kan neppe forklares ved
vitenskapens vanlige kategorier.
n
Jon Andreas Hasle
Redaktør
Karantenehjelpen – en hjelpende O
rdet dugnad regnes som
typisk norsk, og det er vel
også blant de mest brukte
ord i denne corona-tiden. Dugnadsånden
står sterkt i den norske
befolkning.
En gruppe på fire ITstudenter
ved NTNU i Trondheim
ble inspirert til dugnad bl.a. av oppfordringen
som gikk til medisinstudenter
om å yte innsats i helsetjenesten.
En studenttur til Portugal
(og der deltakerne havnet i karantene)
viste behovet for hjelp i sin egen
gruppe.
Her knyttes kontakt mellom
hjelpetrengende og hjelper
Hva kunne en gruppe med studenter
ved Institutt for datateknologi
og informatikk gjøre av dugnadsinnsats?
De tenkte ikke minst på
målgruppen studenter som var
havnet i karantene. Det mest åpenbare
hjelpebehovet var handling av
mat og andre nødvendige
dagligvarer.
En opprinnelig gruppe IT-studenter
på 4-5 ble raskt til 7-8. De
så på den ene siden behovet for
hjelp og på den andre siden at det
var mange som ville hjelpe.
Hvem er disse studentene?
Studentene i gruppen kommer fra
flere steder i landet, men to av dem
kommer fra Grefsen. Frederik August
Madsen-Malmo har hjemmeadresse
i Siriusveien, og Aslak Hole
kommer fra Bråtenalleen.
Frederik
og Aslak fremhever at dette er et
spennende prosjekt og blir ytterligere
inspirert når de ser at det dukker
opp mange ulike Facebookgrupper
og andre initiativ,
f.eks. på
FINN, som bekrefter at folk vil
bidra.
Et overskudd med hjelpere
– Mange vil hjelpe. Mange vil nok
også ha hjelp, sier Grefsen-studentene
Frederik August og Aslak,
men sjenanse og usikkerhet gjør
nok at mange kvier seg for å melde
seg på, tror de. Alle kan bli hjelpere,
og alle i karantenegruppen kan
melde seg som behovstrengende.
Hjelperen plukker fra listen hjelpetrengende
og omvendt.
Fra den dagen Karantenehjelpen.
no ble lansert og til dagen var
over, hadde allerede 1000 brukere
meldt seg – og tallet vokser stadig.
Flest i Nordre Aker og i
Trondheim p.t.
Så langt har hjelpen blitt gitt pri
mært
i Nordre Aker og i Trondheim,
fordi det er her flest melder
seg på tjenesten. Jungeltelegrafen
har også virket, slik at det foreløpig
er flest studenter som har meldt seg
som hjelpetrengende,
men dette
tror man er delvis i ferd med å endre
seg etter hvert som flere medier
(bl.a. lokale aviser og Talefoten!)
skriver om tiltaket.
Det er primært handling av
dagligvarer
som er hjelpebehovet,
men det har også meldt seg behov
for å gå tur med hunden og en sosial
prat. I utgangspunktet er det
ingen begrensninger for hva man
Noen IT-studenter fra Trondheim,
to av dem med hjemmeadresse på
Grefsen, har laget en hjemmeside
(Karantenehjelpen.no) der
mennesker som er i karantene,
kan melde behov for hjelp, mens
hjelpere kan melde seg på med
hva de kan hjelpe til med.
Mange vil hjelpe og være med
på dugnaden. Denne gruppen
er i overskudd i forhold til de
som har våget seg frempå med
å si fra om sine hjelpebehov.
Denne artikkel er derfor en oppfordring
til hjelpetrengende
i karantene om å si fra.
Tjenesten er gratis.
Sang for tunge tider Vi skal møtes
Vi skal møtes
når dette er over,
ved et bord i en
smekkfull kafé,
i en kirke,
i midtgangens vrimmel
mot Guds alter
og det som skal skje.
Vi skal feire
og synge
og le.
Vi skal gi til hverandre
et løfte,
at vi møtes
når veien er gått.
Når det mørke og vonde
er bak oss,
Hans-Olav Mørk, leder for
avdelingen
for bibeloversettelse i
Det norske
bibelselskap,
prest, poet
og visesanger har laget et dikt for
disse korona-tider. Det gikk ikke
mange dager før sangeren Hilde
Trætteberg
Serkland hadde skrevet
en melodi
til og sunget den inn på
Facebook.
Du finner den på
https://www.facebook.com/
HildeTrSe/videos/pcb.10163
285112855074/1016328511
2230074/?type=3&theater
når den prøven vi fikk,
er bestått,
skal vi dele det svar
vi har fått.
Men alt nå
vet vi svaret,
vi vet det.
Det å elske hverandre
er alt,
bære byrder
når en har for mye,
holde oppe
når noen har falt.
Til å elske,
til det
er vi kalt.
Hans-Olav Mørk 2020 n