9
ikke blir akseptert
The Peace of Politeness. » Fortsetter på neste side
LIVETS GANG
8. mars
Thor Olseth Møller
Amanda Alexandersen
Seline Skaug Solstad
15. mars
Liv Skovgaard Bjotveit
Ella Karlquist Kleiv
22. mars
Emelie Elvin
Sebastian Granberg-Jensen
Hanna Haugen Selvèn
Fredrik Lund Brende
29. mars
Mikkel Moger
Matilde Lyfjell Nielsen
5. april
Emrik Lynum Hoset
Oskar Williksen
VIEDE
21. mars
Marie Maaland Eberson
og Torkel Degnæs
DØDE
Marie Ingeborg Slagtern, født 1922
Erling Dahler, født 1969
Agnes Pauline Nilsen, født 1925
John Terje Svendsen, født 1931
Barbro Margareta Selnes, født 1923
Olav Lihaug, født 1919
Randi Linnea Andresen, født 1927
Karl Røyrvik, født 1924
Ragnhild Elvira Thalberg,
født 1932
Lilly Engebretsen, født 1920
Inger Synnøve Nielsen, født 1932
Alf Sivertsen, født 1930
n
DØPTE
– Jeg er uakseptabel
– Jeg tror det er mange som har en
slik skam, sier Trygve Skogrand.
Om du nå er for tykk, gammel, handicappet,
har psykiske problemer, er
fattig, skoletaper, arbeidsløs, barnløs,
innvandrer – ja, listen er endeløs
– så kan man ende opp med en
dyp visshet: Jeg er uakseptabel.
Skogrands kunst er blitt kalt
postmoderne og til og med postsurrealistisk.
På denne utstillingen
har han brukt fotografier av sin
egen kropp som elementer i omhyggelig
konstruerte figurer. Figurene
bebor tenkte landskap og miljøer.
På denne måten vil han
avdekke skammens mekanismer,
hva skammen gjør med oss.
Mange subgrupper
Skogrand er oppvokst på den norske
landsbygda, men bor nå i Malmø.
Der er det nok av det han kaller
«subgrupper», ikke minst av etnisk
art. Malmø er en multikulturell by
hvor det snakkes 150 språk av 174
nasjonaliteter er representert. Av
byens 302 835 innbyggere er 41 prosent
første- eller andregenerasjons
innvandrere. Det er også en kontinental
by. Det er kort vei over til
København og resten av Europa.
– Det var litt tilfeldig at det ble
her i Malmø vi åpnet galleriet,
forteller Rasmus Vasli. Han har
utdannelse innen film og fotografi
i Perth, Australia. Deretter tok han
meg å be til dem, om forbønn for
meg selv og for verden. Det er forskjell
på å be til og å tilbe. For meg
er helgenene forbilder, og de er
brødre og søstre i troen som alt er
framme. Dette er tanker som ikke
er fremmede for gode lutheranere
heller. I Grefsen kirke er alterringen
en halv sirkel. Vi tenker oss at
den andre halvdelen er «på den
andre siden», at vi har nattverdfellesskap
med dem som har gått foran
oss.
Når Øivind er nede i Tyskland
et sted, har han og kona Marit 40
års bryllupsdag. – Da får jeg besøk,
smiler langvandreren. n
Tekst og foto: Jon Andreas Hasle