6
HVOR ER DET?
Kjært barn har mange navn. Og
kjær kan vi vel helt sikkert slå fast
at denne eiendommen med dens
beboere er. Det staselige teglsteinshuset
bygget i nyrenessansestil
tilhører nå St Josephsøstrene.
Det var St Josephsøstrene av
Chambery som overtok Vestre
Grefsen gård i 1935. Nå går den
vel bare under navnet «Nonnegården
».
Vestre Grefsen gård i Glads vei
23 har sin historie helt tilbake til
1647. Siden den gang har det vært
mange eiere som nå lever videre i
veinavn i distriktet: Grefsen,
Lachmann, Glad, Huus, Treschow,
Lilloe Olsen, Iver Olsen. Det var
Fredrik Glad som brakte gården
til å bli en av de største Akergårdene,
Grefsen skole, kirken, kirkegården
og Grefsen stadion ligger
på Vestre Grefsen gårds grunn.
I mai 1864 brant flere av driftsbygningene
på gården ned. Hovedbygningen
ble reddet, men etter
noen år ble den revet og under
Iver Bredo Olsen ble det nye «palasset
» bygget (1890-91) og en
vakker park ble anlagt.
På området rundt har både
hester og kuer og sauer og gjess
holdt til. Til og med brevduer har
hatt sin «bolig» her. Og mange vil
fortsatt huske sauene som gresset
innenfor gjerdet mens nonnene
drev gårdsbruk her.
Nå får det være nok, men jeg
kan også denne gangen anbefale
historielagets bok NORD I AKER
GJENNOM 10 000 ÅR. Der står
det så mye interessant om Grefsengårdene
og det meste annet i
bydelen vår!
En som visste riktig svar denne
gangen, var Gudveig Henryette
Aaby. Gratulerer! Talefotens
krus er under veis.
Neste oppgave skulle vel også
være grei og jeg vil tro mange har
tilknytning til dette huset. Vet du
hvor det er, så ta kontakt på 900 84
518 eller asegro@skagmo.no innen
utgangen av juni. n
Hilsen Åse Gro
mange andre. Nå har jeg kontrakt
for dette ene stykket, for det er slik
det fungerer. Fram til juni har jeg
arbeid, og det er en utrolig bra situasjon
å være i. Vi begynte prøvene
i januar, og etter åtte uker hadde
stykket premiere. Senere i vår må
jeg arbeide videre med å bygge relasjoner
og blant annet invitere regissører
til å se. Foreløpig er jeg
bare veldig glad for å kunne få stå
på hovedscenen på National.
Glad i å synge
På spørsmål om han som barn
brukte enhver anledning til å stå på
en scene, forteller han at sang har
stått ham nært hele livet. – Jeg startet
med å synge tidlig. Mor og far
tok meg med til barnesang i Tonsen
kirke, og der var jeg eneste gutt
i en flokk med femten jenter. En
stund var jeg også med i Sølvguttene.
Men aller best har jeg trivdes i
Oslo Soul Children som bestemor
fikk meg med i. Det startet i det
små på Korsvoll og har senere utviklet
seg voldsomt. Nå finnes det
grupper mange steder i landet.
«You are sixteen going on
seventeen»
Senere ble han med i en musikalteatergruppe
på Grefsen/Kjelsås der
det forresten også var overvekt av
jenter. Samtidig ble dramalinjen på
Nissen et naturlig valg av videregående
skole. Men så en dag ser han
en utlysning i Aftenposten, en invitasjon
til audition. Sound of Music
skulle settes opp på Edderkoppen.
– Jeg var heldig og fikk rollen som
postmannen og fikk synge You are
sixteen going on seventeen. Det var
min første profesjonelle rolle, og
sangbakgrunnen min kom godt
med. Det neste ble en rockemusical
på Oslo Nye.
Veien videre
Etter videregående, forteller han,
gikk han på Rønningen Folkehøgskole
om dagen og spilte om kvelden.
Behovet for utdannelse ble tydelig.
– Jeg er ikke et naturtalent og
må ikke spille for å føle meg hel,
men jeg er opptatt av historier og
at de blir fortalt godt. Respekten
for faget er stor, og jeg ville lære.
Valget falt etter hvert på skolen i
Liverpool.
«Du er jo ganske fersk,
men ser rett ut»
Da er vi tilbake der vi startet. Men
bare nesten, for forut for møtet
med Bang-Hansen må en del ha
skjedd. Thomas forteller om en
åpen audition i Nydalen han deltok
på høsten 2014. De 42 påmeldte
fikk fire minutter til å eksponere
seg for folk fra bransjen. Så var der
en som kjente ham igjen fra tidligere,
og som var på jakt etter en
ung mann som kunne passe som
Edward… Slik ble det ny audition
og mer til foran regissør Bang-
Hansen – og altså engasjement. På
rett sted til rett tid! Thomas kaller
det flaks.
West End-suksessen Skylight
Dette prisbelønte dramaet er skrevet
av britiske Sir David Hare og
hadde urpremiere i London for 20
år siden. Samme år ble det satt opp
på Nationaltheatret. Senere har det
blitt spilt nok en gang i London og
nå altså for andre gang i Oslo – til
godt ut i juni. Kjetil Bang-Hansen
står for oversettelsen og regien. For
tiden går det også på Broadway i
New York med engelsk ensemble.
Et anerkjent stykke med andre ord.
Skuespilleren og stykket
– Hva vil du si om stykket?
– Det er et utrolig viktig stykke.
Det er veldig samfunnsaktuelt selv
om det er 20 år gammelt. Det er så
bra skrevet! Hare er da også adlet
for sitt forfatterskap. Det er vanskelig
å si kort hva det handler om, for
det er så mangfoldig. Mange replikker
er rene gullkorn. I tillegg
finner vi humor. Det handler om
veivalg, om klasseproblematikk,
om utroskap, altså om verdier.
» Fortsettelse fra side 4