2
REDAKTØRENS
Jeg leste nylig om økende lønnsforskjeller
her i landet. De ti prosent
av folket som tjener minst,
hadde i 2014 en gjennomsnittslønn
på274 800 kr. Lønna deres
har steget 30 prosent de siste ti
årene. De to prosentene med
høyest lønn har i samme periode
fått 50 prosent høyere lønn og
tjener nå gjennomsnittlig 994 800
kr., altså 262 prosent mer enn de
lavest lønte. Direktøren i Statistisk
sentralbyrå, Ådne Cappelen,
forteller at denne tendensen til
økte lønnsforskjeller begynte på
slutten av 90-tallet.
Burde kirken si noe om dette,
tenkte jeg, både om de økte forskjellene
og om den generelle velstandsveksten?
Og kanskje enda
mer om dem som ligger aller nederst
og som stadig sakker akterut.
Kirken har verdier som absolutt
bør framholdes i denne
sammenhengen.
Og så oppdager jeg til min
glede at Bispemøtet i februar faktisk
kom med en slik uttalelse:
«Økende ulikhet, ekstrem
overflod, marginalisering og fattigdom
utfordrer på en grunnleggende
måte menneskers gudgitte
likeverd og visjonen om et samfunn
der alle kan leve i trygghet.
Sammen har vi ansvar for å fortsette
utviklingen av et samfunn
som inkluderer alle. Våre politiske
folkevalgte lokalt, regionalt og
nasjonalt har et særlig ansvar for
å lede denne prosessen. Kirken
har også et ansvar.»
Bra! Men hvorfor har jeg ikke
lest eller hørt om dette i media?
Utspill som dette er viktige og
bør få oppmerksomhet, både fra
oss vanlige folk og fra dem som
styrer og rår. Men slik går det når
media ikke lenger tar samfunnsansvar,
men blir styrt av oppmerksomhet
og lønnsomhet. n
Jon Andreas Hasle
Redaktør
En Gud som gir oss skyld og frykt?
Detalj fra et av Michelangelos
malerier i Det sixtinske kapell
En omsorgsfull Gud? Maleri av Cima da Conegliano (ca. 1515). (ca. 1512).
Det gode og det vonde gudsbildet
A
v og til så møter jeg folk
på min egen alder som
bærer med seg et vondt
gudsbilde fra barndom og oppvekst.
Det kristne miljøet de var
med i og hjemmet de vokste opp i
var preget av en gudsforståelse med
mye skyld og frykt for å bli straffet
og havne i helvete.
Noen har fått store psykiske belastninger
gjennom livet på grunn
av det vonde gudsbildet. I stedet for
at troen på Gud ble en positiv bærekraft
gjennom livet, ble det en
stor personlig påkjenning. De fleste
av dem har meldt seg ut av kirken
og alt som har med den å gjøre, og
selv en begravelse av en i familien
er en stor påkjenning hvor minnene
fra barne- og ungdomsår gir aggresjon
og smerte.
Det er mye mer av dette enn vi
er klar over, og en viktig grunn til at
mange tar avstand fra alt som har
med kirken å gjøre. For det gudsbildet
du vokser opp med, setter seg
lett fast i tanke og sinn, i egen selvforståelse,
i forhold til kjæreste og
egne barn. Det vonde gudsbildet
kan lett forplante seg videre til egen
familie og prege samlivet uten at
man selv er klar over det.
For meg som jobber med barn
og ungdom i kirken blir disse møtene
og samtalene en ekstra stor
påminnelse: Ansvaret jeg har er å
formidle det gode gudsbildet hvor
ikke frykt og skremsler råder grunnen,
et gudsbilde som gir livsglede
og livsmestring og hvor alle kan
kjenne seg trygge i fellesskapet. En
gudstro som kan gi kraft og indre
styrke når livet av og til er vanskelig
å leve. Dette er faktisk en viktig
grunn til at jeg vil være kateket i
Grefsen menighet.
Så mener noen av dem jeg snakker
med, at det beste er å kvitte seg
med alle gudsbilder og bli fri fra alle
religiøse tanker, legge all religion på
historiens søppelhaug. Men når jeg
lytter til dem, fornemmer jeg at de
likevel har en sterk trang til på ny å
snakke om Gud, og få bearbeidet
det vonde gudsbildet som har ødelagt
for dem. For mange av disse har
gått aleine med disse negative gudsbildene
gjennom hele livet og lengter
etter å se den gode Gud og vite at
de er elsket for evig og alltid. Hvem
vil være der for dem? n
Tekst: Kateket Geir Hegerstrøm
Kjenner noen
disse barna?
23. september 1938 la Oslos biskop
Eivind Berggrav ned grunnsteinen
til Grefsen kirke. På dette
bildet ser vi byggmester Claus
Hansen hjelpe til mens biskopen
svinger muresleiva (vi ser bare armen
til biskopen). Det som støpes
ned er et blyskrin med bibel, tegning
av kirken, byggeberetning og
et sett mynter.
Kjenner noen av Talefotens lesere
de to barna på bildet? Om de
lever, er de i dag tidlig i 80-årene.
Bjørn Guii-Larsen i Lindealleen
gikk i 3. klasse da dette skjedde.
Han forteller til Talefoten at han
sto på sandgulvet midt i det senere
kirkeskipet og så oppover mot der
alteret står nå. Han mener skrinet
ble satt ned i muren i nærheten av
der prekestolen står nå.
Guii-Larsen sier at da biskopen
så flaggene som barna hadde med,
spurte han om å få et. Så knekte
han flaggpinnen og la flagget ned i
blyskrinet sammen med bibelen,
dokumentene og myntene.
Aftenposten 24. september
1938 forteller at Berggrav fikk de
fremmøtte med seg i et «Gud velsigne
Grefsen kirke!» før han vigslet
stedet i Faderens, Sønnens og
Den hellige ånds navn.
Har noen av Talefotens lesere
flere minner om grunnsteinsnedleggelsen
i 1938? n
(Foto: Aftenposten/NTB Scanpix)
