11
LIVETS GANG
DØPTE
21. februar
Tuva Hukkelberg
Lucy Claire Gowland
DØDE
1924 Kari Lerstad
1942 Else Birkeland Haagensen
1923 Ella Eidahl
1927 Aud Sylvia Kolbjørnsen
1942 Pål Opstad
1932 Astrid Myrvold
1958 Tom Svenstad Johansen
1934 Inger-Synøve Øverby
1932 Kari Hegge
1925 Liv Marie Irgens
1941 Elin Zahl Finstad n
Som mennesker er vi en del av skaperverket og deler livet på jorden
med alt levende. (Foto: iStock)
Du lar brødet komme fra jorden, vinen
gir mennesket glede.» (Salme
104, 10 ff)
I samisk tradisjon brukes samme
ord for skapelse og velsignelse:
«sivdnidit». Dette er en religiøs
praksis som vi kan finne i hele
Sápmi
(samiske områder i Russland,
Finland, Sverige og Norge). Oftest
utføres denne praksisen ved at en
tenker eller uttaler noen
velsignelsesord.
Innimellom inngår
også små ritualer som for eksempel
å korse seg selv. Sivdnidit er en
praksis som hører til hverdagen, og
som understreker den nære sammenhengen
mellom skaperverket
og Gud selv, og at vi møter Gud i
skaperverket. Den kan være en
måte å be aftenbønn på, bønn før og
etter maten eller når man skal gi seg
ut på reise.
Som mennesker er vi Guds forvaltere
her på jorden, men vi er også
medskapere. Det innebærer å verne
om Guds hellige skaperverk. Vi må
ta ansvar for at livet på jorden overlever.
Vi må ha respekt og omtanke
for vekster og dyr. Vi skal forvalte
jordens ressurser og råvarer på en
Lime en
stol eller
restaurere
et skatoll?
Jeg tar imot små og
store oppdrag på mitt
verksted på låven
på
Bakkehaugen
gård.
Restaureringsverksted AS
Møbelkonservator
Ingvild Aunan
Telefon: 408 79 937
post@restaureringsverksted.no
www.restaureringsverksted.no
måte som er tjenlig og fremtidsrettet.
God forvaltning er ikke å
motarbeide fornyelse eller fremskritt.
Vårt arbeid er en kontinuerlig
prosess som utfoldes i et
kreativt mangfold med forskning,
utdanning og innovasjon som
stadig fornyes i møte med nye
utfordringer. Slike nyvinninger
er også Guds gode muligheter til
oss og må stimuleres, men ikke
på bekostning av skaperverkets
egenverdi, mangfold og bærekraft,
eller menneskers integritet
og verdighet.
Vi er forpliktet til å fordele
skaperverkets goder rettferdig,
og med respekt for naturens
egenverdi. Kommende generasjoner
skal kunne leve på en jord
som gir dem nok å spise, rent
vann å drikke og muligheten til å
leve trygge, gode liv.
Når vi forholder oss til alt det
skapte, forholder vi oss også til
Gud.
Gode Gud, du som gir liv til alt
som lever,
vi priser deg for jordens skjønnhet,
og for alt som lar oss kjenne at du
er god.
Her for ditt ansikt ber vi: Gi oss
lyttende ører,
takknemlige hjerter og tjenende
hender,
så vi kan høre ditt ord, lovprise
deg for din godhet
og i ord og gjerning vitne om dine
storverk.
(En av inngangsbønnene i kirkens
liturgi.)
n
Det betyr at 60 prosent av tomtearealet
skal være grøntområde.
Men disse bestemmelsene har altså
ført til en kraftig fortetting.
Nå har det rødgrønne byrådet
kommet på andre og bedre tanker
i forhold til hva det fikk vedtatt i
bystyret
i 2013. Den gangen skjedde
det med støtte fra Høyre, men ikke
fra AP som mente at vernet av
grøntområder gikk altfor langt!
De tre byrådspartiene er nå enige
om å justere ned utnyttelsesgraden i
småhusplanen, og PBE har fått i
oppdrag å utarbeide et konkret forslag.
Hvor mye man vil redusere
utnyttelsesgraden,
og i hvilke
områder,
er foreløpig ikke fastlagt.
Uansett er disse nye signalene fra
byrådets side positivt nytt for alle
som er opptatt av at Oslos grøntområder
skal bevares.
Det er for øvrig interessant at
byrådet har foreslått å fjerne kravet
til P-plasser i småhusområdene.
Dette er nok en konsekvens av at
byrådet tenker seg at færre i Oslo i
framtiden skal ha egen bil. Bedre
kollektivtrafikk, nye sykkelveier og
bildelingsløsninger skal være gulroten
som stimulerer til at folk ikke
anskaffer seg egen privatbil. Pisken
er som kjent representert ved bompenger,
nedlegging av parkeringsplasser
og bilfrie soner i sentrum.
I vårt område er dagens krav at det
skal være to P-plasser per villa/småhus,
beregnet til 36 kvadratmeter.
Spørsmålet er hva den frigitte
grunnen til garasje eller P-plasser
eventuelt skal kunne brukes til.
Hvis det fører til at det kan bygges
større hus på tomtene, tjener
det jo ikke til at byen blir grønnere.
Forslaget kan også føre til
enda mer gateparkering og
trafikkfarlige
forhold i de trange
gatene uten fortau som det er
mange av i vårt område. På den
andre siden kan endringen føre
til at det blir rimeligere å bygge
og forhåpentligvis billigere boliger.
Ifølge utbyggere er kravet til
parkeringsplasser en viktig prisdriver
i Oslos småhusområder.
Hvordan den nye småhusplanen
blir, får vi trolig svar på i løpet av
året. n
Tekst: Hans Petter Løvold
Hold Talefoten
gående!
Vipps din støtte
til 17319.