4
alefoten
Talefoten kommer ut 10 ganger i året i et opplag på 9 100.
Bladet deles ut gratis til alle husstander i Grefsen menighet.
Andre kan abonnere på bladet for kr. 300 pr. år (eller mer).
Abonnement kan bestilles på post.grefsen@oslo.kirken.no
eller tlf. 23 62 93 10 (kl. 10-14).
Utgiver:
Grefsen menighetsråd
Redaktør:
Jon Andreas Hasle
Kurveien 9, 0495 Oslo
tlf. 922 80 850
jahasle@online.no
Redaksjonssekretær:
Silje Karine Liahagen
Tar imot kunngjøringer, annonser o.l.
silje.liahagen@gmail.com
Redaksjonsmedlemmer:
Rita Hoel, Randi Jørgensen, Tove
Marit Hasle, Solveig Neegaard
Heier,
Hans Petter Løvold
og Siri Bøgh.
Grafisk design: Speed Design
Trykk: Merkur Grafisk AS
Korrektur:
Eli Fisknes
Distribusjonsleder:
Jon-Helge Norseth
jnors@online.no
ANNONSER
Redaksjonssekretæren er
annonsekontakt.
Spørsmål
kan også rettes til Tove
Marit Hasle, 4004 6445,
tm.hasle@gmail.com.
Faste rubrikkannonser:
For 10 nummer koster rubrikkannonser
bak i bladet, kr. 55
pr. mm i høyden (pr. spalte).
Engangsannonse på tekstside:
Koster kr. 7 pr. mm i høyden
(pr. spalte) for næringsdrivende,
kr. 4 for private og foreninger.
Rabatt for hele og halve sider.
På side 3 og 5 koster en halvside
kr. 4000 og helside kr. 6000.
GAVER
Talefoten deles ut gratis, men er
likevel avhengig av gaver fra
leserne. Konto 1503.32.27768.
70. ÅRGANG
NESTE NUMMER kommer ut i slutten av april.
Ønsker og tips må sendes redaktøren innen 27. mars.
➜ Vi må ha stoff og annonser innen 3. april.
Samtalen om abort – et »– Kirken har lenge engasjert seg i
abort som etisk, menneskelig og
politisk
utfordring. Slik åpnet
biskopene
i Den norske kirke sin
uttalelse
om abort i februar i år. De
ønsker å bidra til et nytt og godt
samtaleklima og beklager i uttalelsen
at kirken gjennom historien har
vist manglende engasjement for
kvinners frigjøring og rettigheter.
Da abortloven og adgang til
abort før 12. uke ble innført på
Fortsettelse fra forsiden
Spiselige byer
Talefotens utsendte møtte Kari rett
før boka ble lansert. Hun deler villig
av både erfaring og kunnskap.
– Naboene rundt geriljahagen var
bare positive. De var blitt enige om
å holde hundene borte fra bedene.
Så da er det bare å håpe at Bymiljøetaten
og den kommunale gressklipper
også vil se på min lille hageflekk
med velvilje. Det å dyrke i
byen øker vår bevissthet om hvordan
maten blir til og hvor mye
spiselig
som faktisk vokser rundt
oss. Det er en bevegelse i Europa for
spiselige byer. Til og med EU støtter
et prosjekt for dette, og her er også
Oslo med. Jeg håper Oslo forstår
hva spiselig by innebærer, og at det
kan bidra til at maten tas tilbake til
lokalsamfunnet.
Industrijordbruk eller
lokalt tilpasset jordbruk
Kari Gåsvatn har vært journalist
hele livet. I boka har hun mye mer
på hjertet enn bare sin egen lille
geriljahage.
Boka tar for seg de
mange store problemene knyttet til
produksjon av mat. Hvordan produseres
mat på en klok måte? Hun får
tydelig fram alternativene, en
industrialisert,
konkurranseorientert
modell med vekst, volum og eksport
som mål, eller et lokalt tilpasset
landbruk basert på stedets ressurser
med korte handelsveier og kontakt
mellom bonde og forbruker.
Mange viktige spørsmål
Slike spørsmål og mye annet tar
Kari Gåsvatn opp i boka si. Hva er
økologisk, hvem produserer slik og
hvor kan det kjøpes? Alternative
måter å handle mat på, direkte fra
bonden. Hvor kommer frøene fra,
og kan vi høste egne frø? Hvorfor
selger frøprodusentene hybrid-frø,
som hindrer plantene i å sette frø
som kan brukes året etter? Gamle
kornsorter, er de sunnere? Er norsk
oppdrettsnæring så bærekraftig
som vi liker å tro, når vi vet at
laksen
spiser importert og sprøytet
fôr fra industri-landbruket? Hva
betyr dyrevelferd for dyra og for
maten vi spiser? Hvordan kan landbruket
være med på å bygge jord og
binde karbon og dermed bidra til å
løse vår tids klimakrise? Boka gir
masse informasjon, et godt grunnlag
for kloke valg for både den
vanlige
forbruker, hobby-gartnere,
vanlige bønder og ikke minst for
våre politikere.
– Som forbruker må vi etterspørre
varer fra lokalt landbruk, sier
Kari, og det er tydelig at dette er
hun engasjert av. – Vi kan kjøpe
direkte
fra bonden, eller etablere
REKO-ringer. Lokale bønder har
leveringspunkter
der kundene kan
hente sine varer en gang i uka.
Kanskje
vi kunne få til noe slikt i
Oslo, på Grefsen/Kjelsås?
Ikke lenger insekter
på frontruta
Industri-jordbruket bruker store
mengder kjemiske sprøytemidler,
pesticider. Dette kan gi større avlinger,
men har stygge bivirkninger.
Antallet insekter går ned, og det blir
færre arter. Bie- og humledød er en
Geriljahage
og motmakt
De siste årene har kvinnene fått
flertall i bispekollegiet. Kanskje
ikke helt uvesentlig for at de nå
har kommet med en ny uttalelse
om abort?