16
Fasteaksjonen gir rent vann
til 175 000 mennesker hvert år
Rett før påske går rundt 40 000
frivillige bøssebærere fra 1200
norske menigheter fra dør til dør
over hele landet og samler inn
penger til Kirkens Nødhjelps
arbeid. Fasteaksjonen ble
arrangert for første gang i 1967.
Til sammen har det disse årene
blitt samlet inn 1,2 milliarder
kroner. I år kommer bøssebærerne
på døra di søndag 7. eller
9. april. Ta vel imot dem.
ange nordmenn vet lite
om den kristne fasten.
Andre ser på fasten som
en tid der man spiser mindre kjøtt
og bruker mer tid på bønn og
refleksjon.
Men Kirkens Nødhjelp
holder fram en utadvendt og aktiv
faste. Den fasten Gud har valgt skal,
ifølge profeten Jesaja, gjøre oss i
stand til «å løse urettferdige lenker,
sprenge båndene i åket, sette
undertrykte
fri og bryte hvert åk i stykker,
å dele ditt brød med sultne og la hjelpeløse
og hjemløse komme i hus».
844 millioner mennesker mangler
tilgang til rent vann. Tema for
Fasteaksjonen 2019 handler om
Kirkens Nødhjelps arbeid med vann
og sanitær i utsatte områder omkring
i verden.
Muliggjør fleksibel innsats
De siste årene har innsamlingsresultatet
fra Fasteaksjonen ligget på
rundt 35 millioner kroner. Det utgjør
omtrent en tredel av Kirkens
Nødhjelps årlige innsamlingsbudsjett.
Men mens mange av tilskuddene
til Kirkens Nødhjelps arbeid er
øremerket til bestemte formål som
er avhengige av skiftende politiske
prioriteringer, er gavene fra Fasteaksjonen
frie midler. Dette gir organisasjonen
større forutsigbarhet, fleksibilitet
og muligheter til å igangsette
store nødhjelpsoperasjoner når katastrofer
inntreffer.
Påvirker politikere og næringsliv
Fasteaksjonen gjør mer enn å samle
inn penger. Hvert år setter vi også
søkelyset på hvordan beslutningstakere
i Norge kan gjøre verden mer
rettferdig. Det handler ofte om å
formidle til dels veldig komplekse
problemstillinger på en enkel måte
og vise hvordan noen få enkle tiltak
kan utgjøre en stor forskjell.
Som freds- og miljønasjon med
store inntekter fra olje- og gassutvinning
og verdens største sparegris
i form av Oljefondet, har Norge et
enormt ansvar og en enorm mulighet
for påvirkning. De seneste årene
har Fasteaksjonen bidratt til å legge
press på norske politikere og næringsliv
for å kutte mer i egne utslipp,
ta et større ansvar for klimatilpasningstiltak
i utviklingsland,
stoppe skatteflukt fra fattige land til
skatteparadiser og investere mer av
oljepengene i utvikling og mindre i
forurensende og uetiske selskaper.
M
Rent vann er grunnleggende for liv og helse. Fasteaksjonen kan skaffe
godt vann til 175 000 nye mennesker hvert år, slik som her i en flyktningeleir
i Somalia. Foto: KN.
– Gud er i hele
sitt skaperverk.
I stillheten
kan vi nå inn
til kilden og
oppleve Guds
nærvær, mener
Hilde Sanden-
Bjønnes.
Alle kan møte Gud gjennom meditasjon
Areopagos er en frivillig organisasjon
som arbeider med religionsdialog
og -studier, kristen åndelighet og
trospraksis - og å vise nestekjærlighet
gjennom bistandsprosjekter. De
arbeider i Norge, Danmark og Kina.
De har nylig avsluttet er treårig
meditasjonsprosjekt. Som del av
prosjektet ga Anna Ramskov Laursen
i 2013 ut boka «Veier til helhet.
Lær å meditere i kristen tradisjon.»
(Verbum forlag) Det er første gang
det er gitt en grundig gjennomgang
av de ulike formene for kristen
meditasjon.
I Norge står Areopagos (uttales
med trykk på o’en) i dialog særlig
med nyåndelige retninger og
buddhismen.
Dette har også preget
meditasjonsprosjektet. Til avisa
Dagen
forteller areopagospresten
Tore Laugerud: «I deler av prosjektet
har vi arbeidet med forholdet
mellom kristen meditasjon og andre
meditasjonsformer, særlig mindfulness.
For noen har vår dialogiske
holdning gjort at de har endret syn
på kirken og på kristen tro, fordi de
er blitt møtt med respekt for egne
erfaringer fra kristne som har gjort
erfaringer i det samme feltet.»
Metodistpresten Hilde Sanden-
Bjønness har vært sentral i meditasjonsprosjektet.
– Folk kan tro
annerledes
enn akkurat den måten
jeg tror på. I meditasjonsmiljøene er
det ikke så mye «oss og de andre»,
innenfor og utenfor. Stillheten er
det som åpner, og den er ikke dogmatisk.
Her lar vi Gud få komme til
orde i den enkelte, og så får vi møte
hverandre i det. Dermed kan vi
kommunisere på en bredere skala,
sier Sanden-Bjønness.
– I alle religioner søker mennesker
etter en gud, fortsetter hun. I
alle de store religionene finner du
mystikere. Det er de som fordyper
seg i stillhet og går bakenfor alle
ordene,
påstandene og reglene. I
meditasjon og kontemplasjon opplever
de et nærvær av en guddom. Det
rare er at når vi ser nærmere på hva
de ulike meditasjonsformene skaper
av innsikt, snakker vi nesten samme
språk. Det er den samme kilden.
Vi kristne sier jo at det bare er
én gud, men han er ikke bare konsentrert
om Vestlandet eller Vesten.
Han er i hele sitt skaperverk. Vi må
gå helt inn til kilden for å drikke.
Gud skal ikke skapes i menneskets
eget subjektive bilde. Det er Gud
som har lagt sitt bilde ned i oss.
Å plassere Gud i en ferdigdefinert
formel,
gir aldri et sant bilde av