11
STILLE TANKER
jennom snøføyken ser jeg
et skjærereir hvor et
skjærepar har satt i gang
bygningsarbeid. Tross min skepsis
mot denne fuglen sin rebelske
fremtoning, skal jeg innrømme at
jeg beundrer den for én ting; det
hender den bruker gamle reir om
igjen. Altså er skjæra en av de artene
som ikke nødvendigvis bygger
nytt reir hvert år, men flikker trofast
videre på sine gamle hus. Jeg undrer
meg over hva som gjør at den
ikke forkaster tidligere boliger.
Midt i denne tiden på året, som
gjør meg rastløs i pendlingen mellom
vinter og vår, har jeg fått en
oppfordring. Den lyder som følger;
å glede seg over sine gode mønstre,
like mye som man sørger over de
dårlige. Det inspirerte meg. Og det
får meg til å tenke på skjærene. For
jeg liker tanken på at ikke alt trenger
å forkastes. Akkurat slik skjærene
fortsetter å bygge, snarere enn å
starte på nytt. Jeg liker tanken på at
reir kan repareres, hull tettes igjen,
sår kan gro og gamle mønstre endres
med langsomme skritt.
Jeg ønsker å ha et mønster med
å oppsøke stillhet i hverdagen. Helst
hver dag. Men det er vanskelig.
Vanskelig å roe ned. Vanskelig å
skjerme seg fra konstant underholdning
og stimuli. Jeg burde sikkert
meditere 20-30 minutter, både én
og to ganger om dagen. Men jeg orker
ikke bli helt ny. Jeg orker ikke
prosjekt perfekt. Kan jeg heller klare
fem minutter i stillhet hver dag?
Kanskje blir fem minutter etterhvert
til ti?
Jeg vil helst være som skjærene.
Som demonstrerer at vi ikke trenger
å bygge alt på nytt. Men vi trenger
kanskje pågangsmot til å fortsette å
strekke oss etter det som er konstruktivt
og gode mønstre i livene
våre, selv når vi kun ser våre egne
begrensninger og mangler. Noen
ganger tror jeg det er nettopp våre
ambisjoner om å gjøre store endringer
som ofte sliter oss ut på veien,
og gjør oss motløse. Kan ikke det å
legge inn små endringer i hverdagen
også være et nyttig reisverk? n
Tekst: Marte Marie Wiik
Litografiet «Ro» er laget av
Helge
Bøe.
G
De tre gründerne i Wattero i Abidjan, på vei ut på «field visit» til gamle
og nye solcellekunder, ute på landsbygda i Elfenbenskysten. Kjersti
Blauenfeldt Næss til venstre, Elisabeth Stava til høyre, og Espen Sandø
i baksetet. Foto: Wattero
prosjekter som dette kan være viktige
i overgangsfasen, mener Kjersti.
Foreløpig er det mye gründerglede
og idealisme som driver Kjersti og
de andre i Wattero. Men det var viktig
at Kjersti faktisk innkasserte
100 000 kr i en Cable Car Pitchingkonkurranse
i februar.
Og hva er en pitching-konkurranse?
En pitch er en kort presentasjon
av et prosjekt som man ønsker
å selge inn overfor mulige investorer.
Sparebankstiftelsen DNB utlyste
en pitching-konkurranse i 2018, der
pitchen skulle framføres i Fjellheisen
i Tromsø på vei opp mot toppstasjonen(!).
Man hadde altså noen
få minutter på seg til å presentere
prosjektet. Ti finalister var plukket
ut til finalen i Tromsø. Pitchene ble
overført til juryen på toppen av heisen,
og ni av deltakerne ble sendt
ned igjen. Én ble stående igjen
som vinner, og det var Kjerstis
pitch for Wattero! En tilleggspremie
er at Wattero får delta på
Innovasjon Norges globale
programmer
med seminarer flere
steder i verden. - Det gir oss
en fin mulighet til å knytte nyttige
kontakter, sier Kjersti.
Vi som hører til den eldre
garde, kan ha gode grunner til å
se på framtiden for kloden med
uro og en god del bekymring.
Da kan det likevel være godt å
oppleve at vi har så mange flinke
og engasjerte unge mennesker
rundt oss til å ta over, slik som
Kjersti Blauenfeldt Næss. n
Tekst: Hans Petter Løvold
vende bok om Nordmarka og Klikk deg inn på kulturminnene i Maridalen
Krokskogen, så en større markaentusiast
Det er med stolthet og glede Maridalens
Venner nå kan presentere et
digitalt kart hvor du kan klikke deg
skal en lete lenge etter.
Boka gir godt illustrert informasjon
om de ulike plassenes
historikk,
ispedd fortellinger om
turer og portretter av noen av
Nordmarkas personligheter.
Sverre Grimstad har hentet mye
stoff fra Løvenskiolds arkiver, og
boka tar også for seg konflikter
mellom Løvenskiold og forpaktere
i nyere tid.
Denne boka er enda et bidrag
til å forstå Nordmarka som noe
langt mer enn et bynært turområde!
n
Tekst: Siri Bøgh
Foto: Kai Jensen
inn på hundrevis av gårder, plasser,
tun, bygninger, naturelementer,
stedsnavn og andre kulturspor.
Det fungerer omtrent som Skiforeningens
digitale løypekart og
kan også brukes som turkart.
Du finner kartet på foreningens
hjemmeside: www.maridalensvenner.
no/digitalisert-kart-over-maridalen.
6192194-15925.html.
Foreløpig fungerer kartet best på
PC, ikke så godt på mobilskjermer.
Gå inn på kartet og prøv. Her er
mye å oppdage og lære. En stor takk
til Maridalens Venner, ved deres
leder
Tor Øystein Olsen.
Tekst og foto: Jon Andreas Hasle