13
Innvielse av Grefsenbakken
i 1949. © Historielaget.
gent for Kammerkoret Utsikten
sammen med Erlend Fagertun
– Hvorfor ble du med som frivillig?
– Tilstanden til orgelet i Grefsen kirke
har opptatt meg i !ere år, og som
medlem i menighetsrådet, orgelkomiteen
og kulturutvalget føler jeg at
jeg kommer litt tettere innpå saken.
Dette er nok den indirekte årsaken
til starten i mitt engasjement.
Etter
hvert har jeg
kommet inn i
masse spennende
og utfordrende
oppgaver
som menighetsrådet
står
overfor.
Når det gjelder mitt engasjement
i Kammerkoret Utsikten,
er årsaken den at jeg er genuint
opptatt av sang og kor. Jeg har
jobbet som dirigent på Grefsen
og Kjelsås i forskjellige kor i
snart 40 år, og har hatt masse
glede av det.
– Vil du oppfordre andre til å
være frivillige medarbeidere i
menigheten?
– Ja, absolutt! Staben i Grefsen
kirke er svært profesjonell. De tar
godt vare på de frivillige medarbeiderne
i menigheten. I tillegg
er det et trivelig og svært aktivt
miljø i kirken vår. Q
Tekst: Anette Norman
ken (det var den gang bare en bakke)
i konkurranse med Trollvannsbakken
(som var bygget av Disen
ski- og fotballklubb).
Da disse to
klubbene slo seg
sammen med Grefsen
idrettsforening
og dannet Grefsen
idrettslag i 1921,
fulgte begge de to
bakkene med.
Storobakken må følgelig være
anlagt før 1921, antagelig på slutten
av 1. verdenskrig. Trollvanns bakken
omtales i Laila Schou Nilsens bok
Lykkelige idrettsår. Hun forteller at
hun hoppet der som 12-åring i
1931, etter at hun alt lenge hadde
turt å hoppe i Storobakken.
Stillas etter krigen
Trollvannsbakken ble nedlagt i 1940-
årene, og all virksomhet foregikk fra
da av i Storobakken. Den hadde
opprinnelig skaufart, men $kk stillas
og trehopp i 1940. Det $nnes et bilde
fra innvielsen vinteren 1940, med
!agg på hoppet. Ytterligere en utvidelse
fant sted like etter 2. verdenskrig,
antagelig i 1948-49 (like før jeg
begynte å hoppe). Da ble det høye
stillaset, nytt hopp og en trekul bygget.
Kritisk punkt var 35 meter, og
man kunne altså hoppe noe lenger.
Fra da av ble bakken omtalt som
Grefsenbakken. I 1953 kom en mindre
bakke ved siden av den større.
Det var felles unnarenn og ikke mulig
å hoppe samtidig, så kapasiteten
på anlegget var derfor redusert.
Nedlagt etter ulykke
Etter en større ulykke i den store
Bekkelagsbakken 6. mars 1960, da
stillaset ramlet sammen, ble alle
skibakker med stillas i Osloområdet
inspisert, og bl.a.
Grefsen bakken
ble besluttet nedlagt
omkring
1960, for ikke å
bli bygget opp
igjen. Da forsvant
alle hopperne
fra Grefsen
til andre klubber,
bl.a. Årvoll, som hadde et godt
hoppmiljø utover på 1960-tallet.»
Den siste hopper
Finn forteller også om en bakke
ved Trollvann, og når vi først er i
farta, besøker vi og denne. I bakkant
av parkeringsplassen på
Grefsenkollen, innerst i kroken,
ved en gammel garasje, stikker
en liten uskiltet sti nedover i skogen.
Vi er ved toppen av Trollvannsbakken,
men nå er den
godt skjult under den tette granskogen.
Men følger vi den vesle
stia nedover, ser vi snart det vesle
hoppet. Unnarennet ligger også i
tett granskog, mens sletta inngår
nå i sletta til den minste av alpinbakkene
her tett ved Trollvannstua.
Tidligere eier av Grefsenkollen
restaurant gjennom atskillige år,
Aage Bentzen gikk bort for noen
år siden i «godt voksen alder».
Men jeg husker godt han hevdet
at han var den siste som hadde
hoppet i Trollvannsbakken, og at
man hoppet 30 m i denne. Q
Tekst: Finn Geiran, Historielaget
Grefsen – Kjelsås – Nydalen og
Håvard Pedersen, Frilu"setaten
Kart over hoppbakkene i Grefsenåsen,
hentet fra Kjelsås Idrettslags
jubileumsbok, «Dobbelttak
og langpasninger». © Kjelsås IL
2: Linderudkollen
3: Trollvannsbakken
4: Storobakken (Grefsenbakken)
5: Skeidbakkene
6: Storhaugbakkene
7: Småvannsbakken
9: Øyabakken
10: Rønningbakkene
11: Midtoddbakken
12: Stupet
Kortreiste retreater
På en retreat går man inn i stillheten,
legger bort PC, mobil, aviser
etc. og lever henvendt til Gud. Mange
tror at man må reise bort, helst
til øde steder, for å $nne denne roen
og stillheten. Det er jo ikke nødvendig!
Det er to retreatsteder i Oslo,
hos St. Joseph-søstrene i Glads vei
og på Diakonissehuset Lovisenberg.
St. Joseph-søstrene har retrett
18.-21. april (katolikkene bruker det
norske ordet ‘retrett’) De har !ere
retretter i sommer, men de er for
lengst fulltegnet. Men til høsten er
det ledige plasser: 19.-22. september,
17.-20. oktober og 7.-10. november.
Du $nner opplysninger på
www.stjoseph.no.
På Lovisenberg kan du få prøve en
stille dag 13. april. Til høsten er det retreater
20.-21. september, 25.-27. oktober
og 29.-31. november. Du $nner
opplysninger ved å gå inn på www.diakonissehuset.
no og så klikke på arrangementer
og retreater.
Å drikke av stillheten
Hvis du ikke ga meg den nåde,
når jeg våker om natten,
å kunne drikke av stillheten,
synke inn i den,
gjennomstrømmes av den,
hvordan skulle jeg da kunne bevare
den indre stillheten?
Uten den kan man ikke høre
verken mennesker
eller deg,
Herre. Dom Helder Camara