19
LANDLIV er en praktbok, som
gjerne kan ligge på «kaffebordet
». Men det er også en
bruksbok med tradisjonsrike
oppskrifter og en kunnskapsbok.
hjertet i fortiden
Høytider
Bakgrunnen for påskefeiringen blir
grundig beskrevet, fra fastelavnssøndag
til påskedag. Vi kan også
lese om tida mellom påske og pinse
og Kristi himmelfartsdag. Kapittelet
om julen starter med overskriften:
Juletid – tro, overtro og andre
juleskikker. Her får vi høre om den
kristne opprinnelsen til jul, men
også skikker knyttet til den hedenske
feiring av midtvintersdagen.
Også 17. mai får sin omtale med et
lite dykk inn i nasjonaldagens historie,
utviklingen av det norske
flagget og også litt om flaggregler.
Så her er det mye kunnskap å øse
av, god folkeopplysning må en vel
kunne si.
Potet og godt drikke
Men det er mer. Poteten, hva vet vi
egentlig om den? Om opprinnelse
og bruk her i landet? Og hva med
kaffe? Ordet kaffe kommer inn i
vårt vokabular i 1674. Boka gir bakgrunnen
og historien til både kaffe,
rødvin, sider, vørterøl, øl og akevitt.
Og jammen får vi vite litt om skålviser
og nasjonalsanger også.
Geitost eller brunost er vel hverdagsmat
for de fleste, noe vi tar
som en selvfølge uten å tenke på
hvordan den ble utviklet og hvordan
den lages. Boka gir svar. Også
ostehøvelens historie blir vi kjent
med. Oppfinneren av ostehøvelen
var snekker Thor Bjørklund fra Lillehammer.
Som snekker var han
vant med å høvle tynne spon og
mente at det kunne overføres til å
skjære tynne skiver av osten. Etter å
ha grublet og tenkt en stund fant
han på å sette skaftet på tvers av
skjæret. «Dermed var det gjort»,
som Wenche skriver i bildeteksten.
Han laget en prototyp av konas potetkjele,
som han fikk patent på i
1925, og dette ble starten på produksjonen
av noen millioner ostehøvler.
Oversikt
Alle disse temaene er spredt rundt i
boka sammen med det som nok
fyller flest sider, «oppskrifter på den
gode maten». Og oppskriftene er
mange, fra hovedretter av kjøtt og
fisk, småretter, etterretter, poteter
og supper til grøt og annen melkemat.
Vi finner også oppskrifter til
spekematbordet, om brød og annen
bakst, kaffemat og mange kakeoppskrifter,
samt pålegg og god drikke.
En oversikt over alle oppskrifter
foran i boka gjør det oversiktlig og
lett å finne fram.
Boka kan kjøpes direkte fra
Landliv, www.landliv.no, eller ta
kontakt med forfatteren, telefon
990 29 660, e-post: wenche@
landliv.no.
n
Tekst: Tove Marit Hasle
Foto: Landliv og Jon Andreas Hasle
Ikke skoleskyss fra Solemskogen. – Bruk refleksvest, sier Statsforvalteren
I Maridalen fikk foreldrene medhold,
og skolebuss-avviklingen må
saksbehandles igjen. Men fra Solemskogen
må elever ned i 5-årsalderen
fortsatt ta Solemskog-bussen
– eller bli kjørt til og fra av foreldrene.
Men foreldrene varsler at de
ikke vil gi opp. De sender saken til
Sivilombudsmannen.
Statsforvalteren vurderer at
skyssordningen er forsvarlig og opprettholder
vedtaket til Kjelsås skole
og Utdanningsetaten. Til foreldrenes
påstand om at det er dårlig plass og
uoversiktlig ved busslommen der
elevene må vente, svarer Statsforvalteren
blant annet at de likevel kan
gjøre seg synlige med refleksvest.
Statsforvalteren ser det også som
naturlig at Oslo kommune ser på
om det er mulig å utbedre forholdene
ved bussholdeplassen ved Gulldalen
i Lachmanns vei.
– Jeg skulle gjerne satt barna
mine på bussen hvis det var en forsvarlig
ordning, men vi kan ikke det
når det innebærer at man skal vente
på bussen i veibanen. Det er ikke
forsvarlig. Det holder ikke med en
refleksvest for å gjøre det mer forsvarlig,
etter vårt syn, sier Joachim
Bernhardsen til Nordre Aker Budstikke.
Han er far til en av førsteklassingene
som bor på Solemskogen.
Fagkonsulent Olav Befring i Utdanningsetaten
sier at de har kontaktet
Trym (5) ved en av holdeplassene til
rutebussen til Solemskogen. Foto: Privat
Bymiljøetaten, som har ansvaret
for trafikksikkerheten på skoleveiene
i Oslo, og de ser på behovet for eventuelt
ytterligere tiltak, svarer han.
(Bymiljøetaten oppførte en fartsdump
i Lachmanns vei i 2020.) n
Tekst: Jon Andreas Hasle