16
Midt iblant oss på Grefsen bor og
ferdes klesdesigneren Ove Harder
Finseth. Han skaper de flotteste
selskapskjoler og elsker å forlenge
livet til gamle ting med applikasjoner
og broderier. Men forvent ikke
å gjenkjenne ham på KIWI’n på
Disen
osende av fransk couture
eller
ikledd fargerike gevanter.
Nei, i kassakøen vil han skli inn
som en av oss. Men det er han
virkelig
ikke, mannen som skapte
brudekjolen til kronprinsesse
Mette
Marit i 2001.
et var spennende tider,
humrer han. Han minnes
at han kunne bevege seg
inn og ut av Slottet uten at det ble
oppdaget av journalister, og slik
bidra til at hemmeligheten ble
bevart
fram til den store dagen da
bruden skulle åpenbares for folket.
For så å bli beundret! Vi husker da
det.
Høydepunktet så langt
Han innrømmer gjerne at den opplevelsen
til nå har vært høydepunktet
i karrieren. Han var ung da, forteller
han, men hadde hatt gleden av
å sy til kronprinsessen ved flere anledninger.
Likevel ble han overrasket
da han fikk det ærefulle oppdraget.
Det var en fjær i hatten! Det
satte fart på en karriere som også videre
har vist interesser, talent og
kreativitet som går langt utenpå det
vanlige. Så er han nesten alene i
landet
med å arbeide på den måten
han gjør.
En lang og svært innholdsrik CV
Finseth er fra Mandal. Etter en
språklig artium ble det grunnkurs i
søm og videre utdannelse på Statens
håndverks- og kunstindustrihøgskole
i Oslo (i to omganger) og treårig
haute couture-utdannelse i
Paris.
Senere også et broderikurs
samme sted.
De neste ti årene var han ansatt
hos andre både i Oslo og i Paris og
lærte masse før han i 1998 startet
opp for seg selv og etablerte sitt eget
merke, Ove Harder Finseth. Etter
det er lista over utstillinger og visninger
i inn- og utland kjempelang;
han har mottatt diverse priser og
blitt innkjøpt hele 17 ganger av det
offentlige. Morsomt både for ham
og for fremtiden, tenker han. Ulike
stipend har han også fått, dessuten
tiårig kunstnerlønn. Kort oppsummert
er det teoretiske og praktiske
bunnsolid, og kunsten blir verdsatt.
På besøk i atelieret
Å kunne møte Finseth der det foregår,
kjentes påkrevd. Jeg gledet meg
til å se de flotteste kjoler, rull på rull
av vakre stoffer og få oppleve atmosfæren
med ansatte enten bak surrende
symaskiner eller med knappenåler
i munnen og målbånd
rundt halsen. Så måtte jeg tenke på
ikke å gå i veien for eventuelle kunder
og regne med å føle meg en
smule malplassert.
Vindusutstillingen i Ullevålsveien
ved St. Hanshaugen røpet en
helt spesiell butikk. Men vel inne i
et lite lokale og et «velkommen» var
Ove Harder Finseth har plukket ifra hverandre kunstige blomster fra IKEA
og satt dem sammen på nytt. På et allerede flott stoff ser vi hvordan noen
blomster nederst på kjolen utvikles til litt av en blomstereng lengre opp.
reaksjonen spontan:
– Jobber du alene? Gjør du alt
arbeidet
alene?
– Ja, jeg er helt alene og har alltid
vært alene. Det passer meg best.
Jeg har sett hvilke utfordringer og
ansvar det er å ha ansatte som skal
ha lønn når det ikke hele tiden er
nok å gjøre. Slik jeg har det, kjennes
tryggere. Blir jeg syk, er det bare
meg selv å ta vare på. Jeg har en stor
frihet
og verdsetter den høyt. For å
hente inspirasjon kan jeg for eksempel
gå i et galleri eller ta en tur ut.
På spørsmål om han kunne leve
av kreativ virksomhet med nål og
tråd, svarte han ja. – Klærne er jo
dyre, men å jobbe med kunst gir
mer glede enn cash.
Mannen som elsker å brodere
Rommet var overveldende. Her sto
stativer med de flotteste og mest
forseggjorte selskapskjoler så vel
som enklere ullkjoler, her var dagligdagse
gjenstander overdådig pyntet,
her var gamle, broderte og slitte
stoltrekk som hadde fått nye brode
Klær som kunst
-D
Disen barnehage legges ned
I 20 år har det vært barnehage på
Disen gård, men nå ser det ut til å
være slutt. Foreldrene ble i januar
varslet om at barnehagen legges ned
fra 8. juli i år. Barnehagen er drevet
av den private stiftelsen Kanvas, og
ifølge dem er nedleggelsen et resultat
av at dette er en liten barnehage
som over år har hatt et
negativt driftsresultat.
Kanvas mener at barnehagens
utearealer må oppgraderes med
bl,a. kunstgressdekke på deler av
området. De har henvendt seg til
Disengrenda borettslag som eier
Disen gård, med sikte på at borettslaget
skulle være med å dekke
kostnadene for oppgraderingene.
Dette hadde ikke
Disengrenda mulighet til å gå
inn på. Det hører imidlertid med
til historien at Kanvas i en periode
har fått redusert husleia som
de betaler til borettslaget.
I Disengrenda er det nå 18
barnehagebarn som nyter godt
av å være i en liten barnehage i fredelige
og idylliske omgivelser. På
foreldrene kom varselet om nedleggelse
som en stor og ubehagelig
overraskelse. De reagerer både på
planene om oppgradering som de
mener er unødvendig omfattende,
og på at de ikke har blitt tatt med i
prosessen før nedleggelsen var et
faktum. De peker også på at Kanvas
som en ideell stiftelse bør kunne
fortsette å drive en velfungerende
liten barnehage selv om den ikke er
økonomisk attraktiv, stiftelsen som
helhet kan vise til overskudd på flere
titalls millioner. En underskriftsaksjon
har i løpet av kort tid samlet
omtrent 500 underskrifter mot nedleggelsen.
Kanvas uttaler at kostnadene til