15
Peter forsøker å gå på vannet. Illustratøren Marcus-Gunnar Petterson
har gitt fortellingen om Marta
spennende barnebibel
Vi har fått en ny barnebibel, oversatt
fra svensk. Det er ingen hvemsomhelst
som har laget den, Sören
Dalevi er biskop i Svenska Kyrkan
og har tidligere tatt doktorgrad i
nettopp barnebibler. Marcus-Gunnar
Petterson har illustrert boka
med et vell av spennende tegninger.
Boka er oversatt til norsk av
Håvard Rem og utgitt på Fontini
forlag.
oka begynner med jule-
fortellingene og fortsetter
med «de fortellingene
som Jesus ble fortalt da han var liten
», altså fortellinger fra det gamle
testamentet, før vi møter Jesus som
tolvåring i tempelet og helt fram til
pinsen og Den hellige ånd.
I tillegg til bibelfortellingene er
det tatt med 7 salmer, 5 bibelvers og
12 dikt eller vers.
Jeg tenker at det mest spesielle
ved denne barnebibelen er illustraNy
og Maria en ny vri ved at Jesus til
slutt hjelper Marta med oppvasken.
Anne Grete og Roar
Tryggan er svært
fornøyde med å slippe
eksosen i Revefaret.
Bonso sikkert også.
B sjonene. Det har vært en klar målsetting
å gjøre bibelfortellingene aktuelle
for vår tid, og her blandes
fortid og nåtid på en finurlig måte.
Illustratøren sier at det var viktig for
ham å vise at Jesus var fullt og helt
menneske, ikke en opphøyd, litt
fjern skikkelse, slik han fremstilles i
mange andre barnebibler.
Tegningene kan noen ganger
komme med egne tillegg til teksten,
som når vi ser at Jesus hjelper Marta
med oppvasken etter fortellingen
om Marta og Maria. Mange av tegningene
inneholder en mengde detaljer
som gjør dem spennende å
lete i for å oppdage nye ting, og som
kan ha symbolsk betydning. De gir
fine innspill til fantasien og til undring
og samtale rundt bibelfortellingene.
Detaljer fra en fortelling kan
komme igjen i en helt annen, og på
den måten binde dem sammen. n
Tekst: Ingrid Hernes.
Illustrasjoner: fra boka
Elektrisk i Revefaret
Ryktene gikk om at de elektriske gravemaskinene
i Revefaret fikk strøm
gjennom dieselaggregater, men neida,
heldigvis blir de ladet opp på den
reneste, fineste strøm fra trafoen i
nærheten.
Ja, gravemaskinene i Revefaret er
utslippsfrie, opplyser Lotte Andrea
Baksaas, prosjektleder i Vann- og avløpsetaten.
Oslo kommune har som
mål at kommunens egne byggeprosjekter
skal være utslippsfrie innen
2025 og arbeider systematisk for å
oppnå dette. Det gjør at leverandørene
har kunnet investere i elektriske
maskiner.
– Ennå er ikke transporten av
masse fra anleggsplassene helt utslippsfrie,
blant annet brukes kjøretøy
med biodiesel i Revefaret, men vi jobber
mot at også massetransporten etter
hvert skal skje uten forurensning.
Anne Grete og Roar Tryggan
som bor i Revefaret, er svært fornøyd
med de elektriske gravemaskinene
i gata. – Vi slipper all eksosen,
det er deilig. Maskinene bråker noe
under ladinga, men det er til å leve
med.
Arbeidet har foregått siden i
sommer både i Sandtakveien og
Lyngåsveien,
etter hvert blir hele
området
tatt. Alle vann- og kloakkrør
blir skiftet, og store kummer for
å samle regnvann blir lagt inn.
Roar Tryggan forteller at i midten
av trettiåra måtte huseierne grave
opp gata selv. Velforeningen arrangerte
gravedugnad, etterpå la kommunen
rørene. Men rørene var for
trange. Når det regnet mye, ble det
ofte oversvømmelse i kjellerne. – Da
trygdeboligene ble bygget på 60-tallet,
kom det store nok rør i bakken,
men det er nok bra å skifte rørene ut
nå, sier han. n
Tekst og foto: Marianne Monsen