2
REDAKTØRENS
Jeg er litt seint ute med å gratulere
Lego med 60-årsdagen. Det var
den 28. januar i 1958 at Godtfred
Kirk Christiansen fra Billund
leverte
patentsøknaden på Lego-klossen,
med knopper på toppen
og rør i bunnen. Det var rørene
som skilte den nye fra klosser
som både Lego selv og en engelsk
produsent hadde fabrikkert noen
år. Rørene fikk klossene til å hen-ge
bedre sammen.
Den lille virksomheten i
Billund er i dag en global leketøysgigant
med mer enn 19 000 med-arbeidere.
Hvert år selges det om-trent
75 milliarder klosser i mer
enn 140 land.
Jørn Martin Steenhold er noe
så fint som leketøyforsker. Han
sier at «Legoklossen markerer en
global barnerevolusjon. Det er et
leketøy som legger opp til kreati-vitet,
innovasjon og samarbeid.»
Jo, men etter årtusenskiftet har
det skjedd en endring. Lego var i
krise, holdt på å tape for dataspill
som barns favoritt. Da svarte Lego
med å gå i ledtog med underhold-
ningsgiganter som Disney.
Den
frie lek og fantasifulle bruk av
Lego-klossene
ble erstattet av
detaljerte
byggeveiledninger for
figurer fra f.eks. «Star Wars». De
bygges og står utstilt på barne-rommene.
Noe viktig er gått tapt.
Men flere generasjoner med
«frie» legobyggere er blitt voksne.
Mange av dem har tatt med seg
legoklossene inn i yrker som arki-tekter
og ingeniører. Da Charlotte
Thiis Evensen lagde tre sesonger av
tv-serien «Arkitektens hjem», var
legoklossene med på ulike måter.
Og ser vi det ikke også rundt oss, i
hvordan de senere tiårenes hus ser
ut? Nesten alt av blokker og villaer
ser ut som forstørrede legokonstruksjoner.
Er det på tide å fin-ne
fram blyant og fargestifter igjen
til våre kommende arkitekter? n
Jon Andreas Hasle
Redaktør
V i kirkeåret. Og kanskje kan det
Plan- og bygningsetaten ser på helheten i Nydalen
Avdelingsdirektør Andreas Vaa Ber-mann
forteller at Plan- og
bygningsetaten
(PBE) nå arbeider
med en steds- og mulighetsanalyse
for Nydalen. Der vil de lage en sam-let
oversikt over behov for offentlig
infrastruktur, som parker, plasser,
veier, og sykkelstier, men de vil også
se på behovet for skoler, flerbruks-haller
og annen sosial infrastrutur.
Vaa Bermann utelukker ikke at
denne gjennomgangen kan få
konsekvenser
for planene for f.eks.
Sandakerveien 113-119 og 121, som
Talefoten tidligere har skrevet om.
PBE har sendt informasjonsbrev til
aktører som har pågående plansaker
i området.
– Utdanningsetaten og PBE har
tidligere innstilt på å omregulere
eiendommer
til skolebruk, minner
Vaa Bermann om. Han sikter til to sa-ker
i Sagene bydel; en gammel
lagerhall
til Lilleborg fabrikker i
Treschows gate 16, som behandles i
Byutviklingskomiteen
mens Talefoten
er i trykken, og Heidenreichs gamle
lokaler på Voldsløkka, som bystyret
regulerte til skole like før jul.
PBE gjør gjennomgangen bl.a.
sammen med Vann- og avløpsetaten,
Bymiljøetaten, Eiendoms-
og byfornyelsesetaten og bydelene
Sagene og Nordre Aker. De regner
med å ha analysen ferdig i løpet av
våren. n Tekst: Jon Andreas Hasle
i er på vei mot påske, og
vel inne i fastetiden.
Det er ulikt hvordan vi
markerer denne tiden i kirkeåret.
Men fastetiden er, på samme måte
som adventstiden, en forberedel-sestid.
Fargen i kirken er lilla, og vi
forbereder oss på påsken som
kommer, på å følge Jesus fra jubel,
gjennom lidelse og død til opp-standelsen.
Så fastetiden er også en ventetid
være en god anledning til å roe ned
litt og tenke på hva vi ønsker skal
være i fokus i våre liv. Er det noe vi
vil gjøre mer av? Er det noe vi skal
unnvære for en periode?
Noen lar være å spise kjøtt eller
legger bort sosiale medier for en
stund. Men fastetiden handler
egentlig ikke så mye om hva man
ikke spiser eller ikke gjør. Det
handler om å rette oppmerksom-heten
mot Gud. Hvordan lar vi
Gud virke og synes i våre liv?
I Grefsen kirke benytter vi an-ledningen
i fastetiden også til å løf-te
blikket utover i verden. Og til å
løfte frem de sentrale diakonale be-grepene
nestekjærlighet og rettfer-dighet
i en global sammenheng.
Derfor er vi hvert år med på Faste-aksjonen
sammen med de fleste
andre menigheter i Norge. Fasteak-sjonen
er en innsamlingsaksjon til
Innocent Nigindu flyktet med
familien
fra en blodig konflikt i
Kongo. De havnet i flyktningeleiren
Kakanda i nabolandet
Angola. Der fikk Innocent etter
hvert jobb som koordinator for
Kirkens Nødhjelp. Nå passer han
på at vannet alltid er rent, at
søppelet blir tømt og at toalettene
blir vasket. – Jeg er kristen, og for
meg er det viktig å kunne hjelpe
andre med de evnene og midlene
jeg har for hånden, sier Innocent.
Gjennom Kirkens Nødhjelps
fasteaksjon kan du være med å
støtte Innocent Nigindu og andre
hjelpearbeidere.
Du er selv en del av løsningen
Talefoten trakk fram skolebehovet
i Nydalen i november.