13
Håpets katedral
I Berit Hedemanns roman «Bjørne-jegerskens
Fotograf denne gangen var Tor-kel
Lian, og den som ble trukket ut
som vinner ble «gamlevaktmeste-ren
» Knut Kristoffersen. Gratulerer!
Svar på neste oppgave må jeg ha
innen utgangen av mars på
asegro@skagmo.no eller
900 84 518. Gjør som trofaste
Odd: Trål bydelen rundt til du
finner løsningen. n
Hilsen Åse Gro
– Det er jeg, det, sa presten. – Det
er min jobb å dele ut nåde, på vegne
av Gud. Jeg er ansatt for det. Det er
mange som trenger tilgivelse, og det
var det Jesus gjorde i påsken, sørget
for at vi kan få Guds tilgivelse.
– Alt er deg tilgitt! ropte Birgit.
– Det er så altfor enkelt! Alt jeg har
gjort, mot datteren min, mot menne-ne
mine, alt er meg liksom tilgitt
fordi
Jesus tok alt på seg, og så døde
han med mine feil, for min skyld, og
jeg kan vaske meg ren i lammets
blod. For en lettvint tanke, det er nes-ten
teknisk, hele resonnementet! Jesus
er bare et triks for å tilgi seg selv!
Presten brydde seg ikke om
Birgits
innvendinger.
– Vi mennesker kan forføre oss selv.
Å tilgi seg selv er selvbedrag, og selvbe-drag
er svært vanlig. Hvis den eneste
tilgivelsen du kan få, kommer fra ditt
eget speilbilde, ditt eget selvbedragerske
og destruktive sinn, blir det nok lite
nåde å få. Det er godt at nåden kom-mer
utenfra. Og de som kommer til
tempelet ditt behøver tydeligvis ikke å
gjøre opp med dem de har gjort vondt.
Det er ofte ubehagelig. Det er slett ikke
sikkert at de du har såret, vil tilgi deg.
Ingen mennesker har nok tilgivende
kraft. Frelse er å bli tilgitt av Gud.
– Det der med frelse tror jeg ikke
noe på. Jeg må nok frelse meg selv,
Hva betyr det Jesus gjorde i påsken?
Denne presten i Svartelvdal, bygda der Birgit Bergemoen bosetter seg,
er han representativ for Den norske kirke? Ja, ganske. Ville alle prester
si det samme om hva påsken kan bety for oss? Nei, og det tenker vi i
Talefoten å komme nærmere inn på i neste nummer.
finansieringskilder kommet inn i
bildet. Etter forslag fra biskopen
skal dette bli en flerreligiøs katedral.
Kirken kan bruke den, men det kan
også andre, uavhengig av religion
og livssyn. Den skal bygges på en
lekter, slik at den kan flyttes ifra
Hvaler når det er ønskelig. Havet
forbinder oss alle, og denne kate-dralen
skal bli et symbol på men-neskehetens
felles kamp for å redde
klimaet og naturen.
Håpets katedral skal bli på nes-ten
100 kvm. Det skal stå ferdig i
juli neste år. Da er Fredrikstad
vertsby for Tall Ships Race. Solveig
Egeland ser for seg at de flotte seil-skutene
skal ligge fortøyd opp mot
katedralen.
– Dette er jo fantastisk! utbryter
Berit Hedemann da jeg forteller
henne om Håpets katedral. - Selve
prosjektet er virkelig bra, men det
bekjennelser» planlegger
hovedpersonen å bygge et stort
Godhetens tempel i ei bygd på Øst-landet.
Litt vel fantasifullt, kan man
innvende.
Kanskje ikke likevel? En februar-dag
for to år siden gikk kunstneren
Solveig Egeland tur på Asmaløy på
Hvaler. Hun ble rystet over alt plast-skrotet
på stranda. – Jeg ble stående
å se utover havet og stilte meg selv
spørsmålet. «Finnes det noe håp?»
forteller kunstneren at hun tenkte.
Det var da hun fikk sin store idé;
en katedral, høyreist og stolt, bygd
av stokker og plastsøppel. Nei, det
var for fantastisk. Men etter å ha
nølt et år, nevnte hun likevel ideen
for biskop Atle Sommerfelt, Solveig
Egeland er kulturrådgiver i Borg bispedømme.
Han tente umiddelbart.
Siden har Kavli-fondet og andre
er jeg redd.
– Hvordan har du tenkt å gjøre
det? spurte presten.
Birgit svarte ikke på det.
Men samtalen fortsetter. Tross
iherdige forsøk fra presten når ikke
Birgit noen avklaring. Men da
presten
har dratt, avbestiller hun
skriftestolene til tempelet.
Tempelet skulle være tomt. Helt
tomt. Bortsett fra den evige ilden.
Det fikk holde med det menneskene
bar med seg inn. n
Tekst: Jon Andreas Hasle
Foto: Solveig Neegaard Heier
Katedralen skal bæres av store trær, og tekkes med plastsøppel
som plukkes på strender over hele Norge. Arkitektfirmaet Helen
& Hard har samarbeidet med Solveig Egeland om videreutvikling
av hennes idé.
er jo også helt utrolig hvordan det
ligner på Birgit Bergemoens pro-sjekt
i romanen min! Å gjøre noe
godt ut av noe vondt og dårlig.
Uavhengig av religion. n
Tekst: Jon Andreas Hasle
Foto: Helen & Hard arkitekter
Historielagets årsmøte
Hvem får Historielagets kulturvern-pris
for 2017? Dette får du svar på
torsdag 15. mars på Historielagets
årsmøte. Det finner
sted kl. 19 på
Grefsen menighetssenter,
Glads vei
47. Det blir også vanlig årsmøtesa-ker
som gjennomgang av regnskap
og årsrapport.
Etter årsmøtet vil Øyvin Rannem
snakke om boka si: Bokstavene
i his-torien.
Øyvin Rannem
er mannen
som har formgitt Historielagets tids-skrift
På Jakt og Vakt gjennom en ti-årsperiode.
Like lenge har han arbei-det
med boka Bokstavene i historien
– Maktsymbol fra Augustus til Musso-lini.
Boka fikk en svært god mottakel-se
da den kom i 2017. Den forteller
om bokstaver, om vesteuropeisk
skrift- og bokstavkultur gjennom mer
enn 2000 år, samtidig som den gir en
kjapp og solid gjennomgåelse av Eu-ropas
historie.
Gratis inngang. Alle er velkom-men,
både medlemmer og andre in-teresserte.
Bevertning. Salg av bøker,
Nord i Aker og kulTUR, en turguide
for området vårt.
Historielaget Grefsen-Kjelsås-
Nydalen har ca. 1000 medlemmer.
Medlemmene får fire nummer av
tidsskriftet «På jakt og vakt» årlig,
pluss Historielagets bildekalender og
tilbud om møter, turer etc. Medlem-skap
i Historielaget kan tegnes på
møtet. n