8
Grefsenveien – fortsatt kø,
kaos og forsinkede trikker?
me, selv om man presser inn noen
meter sykkelfelt.
Udemokratisk
beslutningsprosess
Normalt er gateombygginger med
dette omfang gjenstand for reguleringsprosesser
der befolkning og interesserte
får anledning til å påvirke
løsningene som velges. Grefsenveien
er hovedvei for flere titusen
trafikanter daglig. Hva som skjer
her, må derfor antas å være av stor
interesse for bydelens befolkning.
Likevel velger man å behandle dette
som en ren byggesak der muligYTRING
Som Talefoten kan fortelle om i sitt
februarnummer, skal Grefsenveien
mellom Disen og Storo bygges om
og oppgraderes. På høy tid vil mange
si, etter en mannsalder med forfall,
kaos og forsinkelser – ikke
minst for trikken. Når tiltaket så
presenteres som «prioritering av
trikk og sykkel» blir kanskje alt
bra? Vår påstand er: Glem det! Blir
den foreslåtte løsningen gjennomført,
vil vi fortsatt måtte leve med
en overbelastet veistrekning, et rotete
trafikkbilde og forsinkede trikker.
Prosjektet er så langt fra
«miljøgate
» som det går an å kom-
heten for påvirkning
er minimal.
Argumentasjonen for dette er
både søkt og dårlig. Gjeldende regulering
(fra 1932!) er lite detaljert, altså
mener Oslo kommune (ved Bymiljøetaten
og Plan- og bygnings
etaten) at man står fritt til å velge
løsning uten å involvere befolkningen
i 2017. Man har det dessuten
travelt med å oppgradere trikkeinfrastrukturen
til nye trikker skal
prøvekjøres i 2019. Når ble hastverk
et argument for lemfeldig saksbehandling?
Og når ble nye trikkeskinner
et argument for at man må
bygge sykkelfelt på samme sted?
Planlagt kollektivfelt droppes
Problemene for kollektivtrafikken
på strekningen er velkjent for de
fleste av oss. Så har da også Ruter og
Bymiljøetaten etter omfattende vurderinger
og utredninger for lengst
blitt enige om å etablere egen trikketrasé
i begge retninger mellom
Disen
og Storo. Dette fremkommer
bl.a. av «Kraftfulle fremkommelighetstiltak
» der man i 2013 sågar
foreslo dette som strakstiltak. Planen
var da også å oppgradere denne
delen av Grefsenveien til en 4-feltsløsning
med reserverte kollektivfelt i
midten. Dette ville gitt vesentlig
bedre fremkommelighet for trikken,
opprydding i et kaotisk trafikkbilde
og ivaretatt Grefsenveiens rolle som
hovedvei i bydelen.
Men, ingen ting skjer, og nå setter
man altså en strek over hele
greia. Hvorfor? Jo, nå skal syklistene
«prioriteres», og da er det kanskje
ikke så farlig med alle andre,
pålitelig kollektivtrafikk og helhetlige
løsninger? Det må sies å være
oppsiktsvekkende at et byråd som
har lovet gull og grønne skoger når
det gjelder satsing på kollektivtrafikk,
velger å droppe planlagte
kollektivfelt
og langt på vei presser
biltrafikken inn i trikkesporet for å
få plass til sykkelfelt. Raskere trikk
blir det i hvert fall ikke.
Sykkeltiltak – for hvem?
Bedre tilrettelegging for syklister er
selvsagt viktig, men hvem er det
man planlegger for her? Bymiljøetaten
bekrefter at de ikke vet hvor
mange som sykler der i dag, eller
hvilket behov det er for sykkelfelt
på strekningen. Sykkelprosjektet
bekrefter også at dette ikke er deres
prosjekt eller prioritert hos dem,
men at tiltaket gjennomføres når
man «likevel skal grave».
Statens Vegvesen betegner ikke
overraskende den foreslåtte løsningen,
der sykkelfeltet er både stykkevis
og delt, som trafikkfarlig. Det er
ikke mulig å flytte trikken eller biltrafikken
til andre veier i området,
men det er fullt mulig å tilrettelegge
for gode sykkelløsninger på andre
strekninger. Vårt inntrykk er da
Grefsenveien
Snitt A
Grefsenveien etableres med 4-felts løsning, separate felt for trikk og bil. Mest mulig
grønn kollektivtrasé.
Fordeler:
- Oppstramming av utflytende veiareal og ryddigere trafikkbilde
- Raskere trikk/ingen forsinkelser
- Ivaretar Grefsenveien som hovedvei
- Tydelig definert kjøreareal for bil
- Estetisk oppgradering
- Grønn trikketrasé gir bedre miljø og mindre støy
Kartet viser strekninger med god tilgjengelighet for sykling uten vesentlige tiltak.
Trykkeriet i Sandakerveien 121 rives.
Det skal bygges 1200 – 1500 boliger.
Nå har Bydelsadministrasjonen
mottatt søknad fra Plan- og bygningsetaten
om oppstartsmøte for
å bygge boliger i Sandakerveien
121 i Nydalen. Schibsted-konsernet,
Norges største avis-trykkeri,
leier der i dag.
Ansvarlig utbygger er OBOS.
Området er på 43 700 kvadratmeter.
Det gis signaler om en utnyttelsesgrad
på opp mot 300 %,
1200-1500 boligenheter. Generell
byggehøyde 5-8 etasjer. Høyeste
byggehøyde blir 12 etasjer, slik
som foreslått på nabotomten i
Sandakerveien
113-119.
Utnyttelsen av Sandakerveien
113-119 og 121 er de siste mulighetene
i Nydalen til å få gjort noe
med de manglende grøntområdene.
Bydelsutvalget har i flere vedtak
påpekt disse manglene. Nå tar
OBOS det største ansvaret for å gi
Nydalen tiltrengte grøntarealer.
Arealer i planområdet vil knytte
seg til parkstrøket som planlegges
gjennom 113-119. I Sandakerveien
121 tenker OBOS seg både
grønne kantsoner og grønne områder
med aktivitet. I planområdets
nord-østlige del vil det bli et
grønt belte som skiller boligdelen
fra lavhus-bebyggelsen i Heilo- og
Tamburveien. Grøntområdet vil
bli allment tilgjengelig, med sykkelsti.
De grønne arealene er
anslått
til å være mer enn 30 % av
området, opp mot 13-15 000 kvm.
Det betyr at det grønne regnskapet
for Nydalen totalt fremstår som
langt bedre enn tidligere. Det kan
bli et sammenhengende grøntområde
på over fem dekar.
Miljø-, plan- og samferdselskomiteen
behandlet saken 30.
januar.
De anbefaler Bydelsutvalget
å fatte følgende vedtak:
1. Bydelsutvalget i Nordre Aker gir
sin tilslutning til de hovedgrep
som foreslås i planforslaget hva
Bergerud og Nordlie vil ha syklistene bort fra Grefsenveien mellom
Disen og Storo, og inn på de grønne veiene.