20
Omstridte formuleringer ute av ny dåps Tidligere ble foreldrene møtt
med at dåpsbarnet deres «er født
med menneskeslektens synd og
skyld». Mange reagerte på dette.
31. januar vedtok Kirkemøtet en
ny liturgi, hvor denne formuleringen
er borte. Det samme gjelder
formuleringen om at Gud i dåpen
har «gjort deg til sitt barn». De
udøpte barna, er ikke de «Guds
barn»?
D
et er en omfattende
prosess som har ført fram
til vedtaket på Kirkemøtet
i Trondheim. Det første
forslaget
til revidert dåpsliturgi ble
lagt fram i 2008. Siden har liturgien
vært behandlet i Nemnd for
gudstjenesteliturgi, Kirkerådet og
av Bispemøtet flere ganger og vært
ute til bred høring to ganger. I mellomtida
har en revidert liturgi vært
i bruk i menighetene siden 2011,
men det har vært utbredt misnøye
med denne. Den ble bl.a. kritisert
for å være for ordrik. I vårt prosti
har prestene derfor i 3-4 år brukt
en forenklet utgave.
Frelser oss fra dødens makt
Synden og døden har vært med i
nesten hele prosessen, men har
vært plassert i ulike ledd. I forslaget
fra 2008 ble det sagt at «vi er
mennesker under syndens og dødens
vilkår». Dette mente mange
plasserte synden utenfor menneskers
ansvarsområde, som noe utenfra
som blir påført oss. Så i 2011
var det erstattet av: «I dåpen frir du
oss fra syndens og dødens lov.»
(Min utheving.) Den siste endringen
kom under bispemøtets behandling
i september i fjor. De formulerte
bønnen som presten ber
ved døpefonten slik:
«Barmhjertige Gud, vi takker
deg for at dåpens vann ved ditt ord
er en nådens kilde, der du tilgir oss
vår synd, frelser oss fra dødens makt
og gir oss løfte om det evige liv. Send
din Ånd så de som døpes reises opp
til det evige livet med Jesus Kristus,
vår Herre.»
Er ikke alle Guds barn?
Som nevnt er «gjort deg til sitt
barn» helt borte. Man har innsett
at det å være et «Guds barn», er et
bibelsk bildespråk som forstås når
det brukes om voksne. Men det blir
feil å bruke denne metaforen i dåpen.
De som dør før de blir døpt,
er ikke de «Guds barn», er ikke
også de elsket av Gud?
Nå innleder man dåpsliturgien
med å takke for barnet, denne fantastiske
guds-gaven: «Evige Gud,
du som gir liv til alt som lever og
har skapt oss i ditt bilde: Vi takker
deg for NN som i dag skal bli døpt.
Hun/han er dyrebar i dine øyne.
Omslutt henne/ham med din kjærlighet
og gi henne/ham et hjem i din
kirke.»
Og etter at barnet er tegnet med
korsets tegn og har fått vann på hodet,
sier presten: «Den allmektige
Gud har i dåpen gitt deg sin hellige
Ånd, født deg på ny og tatt deg inn i
sin troende menighet. Gud styrke
deg med sin nåde til det evige liv.»
Vi blir «født på ny»
Dåpen er en handling hvor barnet
får del i det som skjedde med Jesus
i påsken. Symbolikken blir tydeligere
hvis vi ser det for oss slik dåpen
opprinnelig skjedde, ved at
den som skulle døpes, ble senket
helt under vann. Ved å bli senket i
vann, «dør» vi med Kristus, og
oppstår så igjen (av vannet). Vi blir
«født på ny» til et liv i fellesskap
med Jesus Kristus, han som tok
med seg menneskeslektens synd
inn i døden, men så seiret over
synd og død i oppstandelsen.
Denne
frigjøring får vi del i i dåpen.
Samtidig blir vi med i kirken, i
fellesskapet av de troende.
Det er grunn til å tro at man nå
har funnet formuleringer som ikke
skaper misforståelser. Men om formuleringen
«født på ny» skaper
umiddelbar forståelse, er vel heller
Lille Storm Renskaug blir døpt i Grefsen kirke 5. februar 2017.
FORMIDDAGSTREFF
Formiddagstreff på Kjelsås Bedehus
Fredag 10. mars kl. 11.
V/ Anne Margrete Saugstad med tema
«Bibelen for hode og hjerte»
Suppe, kaker og kaffe, utlodning.
Adr. Myrerveien 4.
– Alle er hjertelig velkommen!
Kontaktperson: Jorun Ljosland Mob: 47 84 58 90
Brillefint tiltak
Har du av og til kjent på følelsen av
dårlig samvittighet når du kaster
ting? De fleste nordmenn lever i
overflod sammenlignet med mennesker
i de fleste delene av verden
ellers. Verst er det kanskje at vi
kaster
så mye spiselig mat. Hver åttende
matpose går rett i søpla
ifølge
matbransjen, og Framtiden i
våre hender har regnet ut at maten
vi kaster, kunne ha dekket kaloribehovet
til 600 000 mennesker.
Når det gjelder ting, er nok
situasjonen
omtrent den samme.
Mange går til konteinere og gjenbruksstasjoner
med brukbare klær
og andre ting de ikke lenger har
bruk for. Men mye blir også kastet,
og mange småting blir liggende og
flyte i skuffer og skap. For eksempel
briller. Fint da at bransjen selv tar
ansvar. Du har kanskje ikke vært
klar over at brillekjedene tar imot
brukte briller for gjenbruk? Krogh
Optikk og Brilleland samarbeider
med organisasjonen Vision for all
som sender briller til folk som trenger
det i Sør-Amerika. Synsam har
en ordning der folk kan leie briller i
to år. Brillene som returneres, sendes
til Uganda. Specsavers har et
prosjekt der brukte briller sendes til
Tanzania. Hyggelig å konstatere at