14
I 2017 er det 500 år siden Martin
Luther slo opp sine berømte teser
i Wittenberg. Med det satte han i
gang reformasjonen. Det feires
og markeres. Men det er en side
ved Luthers reformasjon som jeg
så langt synes har fått for liten
oppmerksomhet: Luthers
musikksyn kom til å få en svært
stor betydning for utviklingen av
musikken etter reformasjonen,
ikke bare i kirkemusikken, men
for hele den nye musikkutviklingen.
I Luther spilte lutt, selvsagt. Martin Luther var en kulturbygger med
Luthers kjølvann fulgte
nye salmer og liturgi på
folkespråket (før var det
bare latin) og en ny bevissthet om
musikkens betydning som pedagogisk
virkemiddel for den personlige
utviklingen hos barn og unge,
og en ny forståelse av musikkens
plass og betydning i samfunnslivet.
Folkelige melodier og tekster
på morsmålet
Luther tok i bruk melodier fra folkelige
sanger og viser i sine salmer,
og oppmuntret samtidens komponister
til å skrive ny musikk til salmer
på morsmålet. Luther mente at
sang på morsmålet var viktig for å
bringe kirke og folk i kontakt med
hverandre. Den aktive menighetssangen
ble en viktig del av den
lutherske gudstjenesten, slik det
fremdeles er i dag.
Luther visste godt om, og hadde
personlig erfart, musikkens store
betydning
for sjel og sinn. Det kommer
fram i hans mange prekener,
bordtaler og brev. I et brev til komponisten
Ludwig Senfl skriver han:
Mitt hjerte flyter over…
Jeg skammer meg ikke for offentlig
å bekjenne at nest etter teologien er
det ingen kunst som kan måle seg
med musikken, for bare musikken
kan oppnå det teologien på andre
måter kan utføre, nemlig berolige
og oppmuntre menneskets sjel.
Mitt hjerte flyter over av glede over
musikken, for den har gjentatte
ganger gitt meg nytt mot og befridd
meg fra store byrder.
Luther hadde litt innsikt i
musikkfaget
selv. Han spilte både
fløyte og lutt, han var en god sanger
og skrev selv flere av melodiene til
sine salmer. Han mente at den aller
sterkeste opplevelsen av musikk er
når den knyttes til bibelordet. I det
sungne ordet virker intellekt og affekt
sammen, skriver han. Luther
mente at musikken kan være en
slags levende eksegese (forklaring)
av bibelteksten som med bruk av
melodiske, rytmiske, harmoniske
og kontrapunktiske virkemidler
levendegjør
bibelteksten for tilhørerne.
Her har vi utgangspunktet
for de store bibelske oratoriene som
snart skulle komme fra store komponister
som Händel og Bach.
stor entusiasme for musikk. Her synger og spiller han med familien.
Maleri av G. A. Spangenberg, 1866. Luther komponerte tretti koraler
og var med på å lage en salmebok til menighetssangen. Han ba også
om at det skulle undervises i sang i skolen.
Musikk og dans i lystig lag
Men Luther hadde syn for den
alminnelige
musikkutøvelse utenfor
kirken også. Han erklærte seg
som «Folkevisedansens venn».
Dans og musikk hører til landets
skikk og bruk, mente han. Like naturlig
som det er å innby gjester til
å spise og drikke, var den naturlige
musikkutfoldelse med dans i bryllup
og annen fest. Derfor ble det
etter Luther mer vanlig både på
fyrstehoffene og i vanlige hjem
med festmusikk og dans i lystig lag.
Derfor skrev ikke Händel og Bach
bare kirkemusikk, men også mye
festmusikk til verdslig bruk. Ja,
noe av den flotteste musikken
Bach skrev, var faktisk festmusikk.
De seks Brandenburg-konsertene
hans og Suitene som bl.a. inneholder
Air på g-strengen, ble skrevet
til fester på slottet til fyrst Leopold
av Köthen.
Etter Luther har musikken i og
utenfor kirken fått like stor verdi.
Det var slik Luther mente at det
skulle være. I dag er det selvsagt at
det er slik, men det var Luther som
sterkt bidro til denne oppvurderingen
av musikken i samfunnet etter
reformasjonen. n
Av kateket Geir Hegerstrøm
Nordre Aker kirkeakademi
Onsdag 1. mars kl. 20: Forfatter
Edvard Hoem om «De som dro og
de som ble tilbake». Edvard Hoem
presenterer utvandrerromanene
«Slåttekar i himmelen», «Bror din på
prærien» og «Land ingen har sett».
Den tredje, og foreløpig siste
i bokserien, kom ut i høst. Det er
slektshistorie Hoem skriver. Men
det kunne handle om hvem som
helst av nordmenn, som de hardt
arbeidende menneskene som slet
for hus og mat i Norge – eller de
eventyrlystne som ville starte noe
nytt, forlot sin slekt og søkte lykken
i Amerika. Slik har mennesker
til alle tider – også i våre dager
– strevet for liv og lykke. Hoems
Edvard Hoem. Foto: Jarle Vines,
Wikipedia Commons.
slektshistorie blir til moderne
verdenshistorie.
Seminaret er i Grefsen menighetssenter,
Glads vei 47. Inngangspenger:
Kr. 100 for ikke-medlem-
Professor Gunnar Danbolt. Foto:
Nina Aldin Thune, Wikipedia.
Luther – en banebryter for sang
og musikk i kirke og samfunn
mer av Kirkeakademiet, kr. 50 for
medlemmer.
Lørdag 4. mars kl. 12-15: Seminar
med professor i kunsthistorie
Gunnar Danbolt om «Outsidere
i kunsten». Gunnar Danbolt vil
i denne dobbeltforelesningen
særlig rette blikket mot kunsten
til Herleik
Kristiansen. Hva slags
kunst lager han? Hva er likheten
mellom Kristiansens bilder og
bildene til modernister som Manet,
Matisse og Cezanne?
Danbolt bruker uttrykket
«outsidere i kunstverdenen» om
kunstnere som er blitt psykotisk
eller er psykisk utviklingshemmet.
Herleik Kristiansen kan verken
lese eller regne. Han regnes som
psykisk utviklingshemmet, er erklært
ikke opplæringsdyktig, men
er likevel innkjøpt av Nasjonalmuseet
i Oslo og medlem av Norske
Billedkunstnere. Nå er det som
kjent mange kunstnere som har
hatt psykiske diagnoser. Går det an
å sette en kjent kunstner som Lars