7
8. mars: Vår takk til
Betzy og Othilie
Norske kvinner fikk stemmerett
lager et musikalsk prosjekt hvert semester
med ungdommer og voksne
med spesielle behov. Vi startet i
2010 og nå, søndag 3. mars, setter
vi opp vårt tredje påskespill under
en familiegudstjeneste i kirken. Der
får vi god hjelp fra et superbra
band, barnekoret Ludo, familiekoret
Liv & Røre, Maria-koret og Josef
koret og sammen lager vi et heidundrende
påskespill med samba,
lovsang, salmer og Money Money.
SingAlong er et prosjekt-kor
med åtte øvelser på rad + en fremføringshelg,
så semesteret er kort og
intensivt. Øvelsene våre består av
sang & dans, latter & tårer og en
samlingsstund med ka"e/frukt.
Oppgaven som dirigent er i hovedsak
å planlegge og øve inn sanger
for prosjektene, og å gjennomføre
spillene sammen med ledergruppen.
Målet vårt er å skape musikk
og sangglede for alle, og «alle»
innebærer SingAlong, hjelpekorene
og menigheten, og ellers alle som
opplever oss.
SingAlongerne er en fantastisk
gjeng og klikk deg inn på hjemmesiden
vår som Kaja Kullerud Larsen
har laget: www.singalong.no
– Hvorfor ble du med som frivillig?
– Kirka betyr veldig mye for meg,
og jeg er takknemlig over at jeg
får være en del av en kirke med
plass til alle. Frivillig oppgave er
viktig for meg og holder balanse i
livet mitt og gir meg energi. I 2009
ble jeg kontaktet av Marit Østang
som stilte et viktig spørsmål «Skal
vi lage et kor?», og dette spørsmålet
sparket i gang arbeidet med
SingAlong hvor min oppgave ble
de!nert.
Jeg trengte en ny ladestasjon, så
triangelet med kirka, frivillig arbeid
og musikk, førte til at jeg sa ja
til arbeidet i SingAlong.
– Vil du oppfordre andre til å være
frivillige medarbeidere i menigheten?
– Jeg tror at det viktige med et frivillig
arbeid, er at det oppleves som
meningsfylt for en selv, og at arbeidet
over tid gir mer enn det tar.
Hvis ikke tror jeg man lett kan
brenne ut.
Jeg kjenner stor glede og takknemlighet
over å kunne delta i frivillig
arbeid i menigheten – og for
SingAlong i særdeleshet. Det krever
energi, det produserer energi og det
gir mye energi – og det skaper minner
og blir en del av min historie.
Med utgangspunkt i det jeg selv
opplever som meningsfylt, er det
naturlig for meg å si ja til dette. Q
Tekst: Anette Norman
for 100 år siden,
det er noe alle vet. Men
visste du at Betzy Kjelsberg
og Othilie Tonning
sin innsats også bidro til
dette? Lillo terrasse er
jo beæret med veier som
bærer deres navn.
etzy Alexandra Kjelsberg
(1866-1950) og Anna
Othilie Tonning (1865-
1931) gjorde en solid innsats for
samfunnet i sin tid. Derfor ble de
hedret med veinavn oppkalt etter
seg. Det skjedde i bystyrevedtak 29.
april 1959.
Stemmerett og første kvinne
i Venstre
Betzy sti$et landets %erde kvinnesaksforening
i Drammen. Mange
mente at man burde gå gradvis
frem og først kreve stemmerett for
kvinner med utdannelse og sosial
rang, men hun mente at man måtte
kreve stemmerett for alle kvinner
med en gang.
Betzy Kjelsberg var en virvelvind
av en kvinne. Hun var med å
starte Norges første artiumskurs
for kvinner. Og i tillegg til kvinnesaksforeningen,
sti$et hun Drammen
Kvinneråd og Drammen og
Opland Hus&idsforening. Hun var
Norges første kvinnelige fabrikkinspektør,
en oppgave hun skjøttet
med stor energi, formann i Norske
Kvinners Nasjonalråd, første kvinne
i Venstres sentralstyre og to perioder
satt hun i bystyret.
I forbindelse med folkeavstemningen
om oppløsning av unionen
med Sverige i 1905, deltok hun aktivt
i å samle inn underskri$er fra
kvinner i Drammen. Betzy Kjelsberg
ble karakterisert som en kvinne
med strålende humør, med en
frisk replikk og som gjerne svingte
seg i dansen. Det krevde kanskje
også sitt mot å være den første
kvinnen i Drammen som brukte
sykkel. Syklene ble utstyrt med
nummer, postmesteren !kk nr. 1,
Betzy nr. 2 og ektemannen Oluf
Kjelsberg nr. 3.
I 1917 &yttet familien (mann og
seks barn) til Kristiania. I tillegg til
jobben som inspektør i Arbeidstilsynet,
ledet hun paraplyorganisasjonen
Norske Kvinners Nasjonalråd,
og representerte Norge ved
den internasjonale arbeiderkonferansen
i Genève. Man kan bo med
stolthet i Betzy Kjelsbergs vei.
En pioner innen frivillig
sosialarbeid
Othilie Tonning vil bli husket som
mangeårig sjef for slumsøstrene og
oberst i Frelsesarmeen. Hun tok initiativet
til den årlige julegranen på
Universitetsplassen. Grytene med
innsamling av penger til Frelsesarmeen
er hennes idé.
I ungdomsårene, i Stavanger,
vendte hun noen år ryggen til kristendommen,
klippet håret og krevde
stemmerett for kvinner. I 1898
ble hun sosialsekretær i Frelsesarmeen.
Hun var en foregangskvinne
innen eldreomsorgen. Hun
startet barnehjem, mødrehjem og
feriekolonier. Rundt 70 institusjoner
kom til under hennes arbeid.
Hun var medlem av Oslo formannskap
og i bystyret, for Avholdsfolkets
liste. Da Frelsesarmeen
i 1988 fylte 100 år, gav Posten ut et
frimerke med hennes bilde på.
I Stavanger !nnes en plakett på
Othilie Tonnings plass der det står:
Stavangerjenta som bygde opp Frelsesarmeens
sosialarbeid i Norge.
Ennå kjemper kvinner for sine
rettigheter, fortsatt er det land hvor
kvinner ikke har stemmerett. Det
er vel en grunn til at den internasjonale
kvinnedagen 8. mars lever
videre. Q
Kilder: De er døde – men lever
fortsatt i Oslo. Arild Svensgam,
lokalhistoriewiki.no og wikipedia.
Tekst og foto: Rita Hoel
Frimerket av Othilie Tonning ble
gitt ut i anledning Frelsesarmeens
100-årsjubileum i 1988.
Da Arbeidstilsynet ble 100 år
i 1993, fikk Betzy Kjelsberg sitt
frimerke.
B