15
Da alterbildet i Maridalen nylig
ble vasket, dukket det opp to
disipler til høyre i bildet.
kjærligheten kan beseire det onde og
vonde. Bare kjærlighet, ikke makt.
Denne Guds kjærlighet kan vi
bare ta imot ved å gjengjelde den.
Kjærlighet er ikke en prestasjon.
Det er en relasjon. Og med vår
kjærlighet skal vi ikke forholde oss
bare til en %ern Gud. Det er mer
konkret en det. Vi skal elske våre
medmennesker, for Gud er i dem
alle. Vi !nner ham der.
Tilgivelse
Derfor bar også Jesus med seg alle
oss opp på korset og derfra til oppstandelsen.
Jesus overga seg til sin
Far, til hans vilje. Slik kan vi også
overgi oss og våre liv til Gud, og dermed
få del i Jesu seier over det onde.
Vi kan hengi oss til kjærligheten, den
kjærligheten som også tilgir når vi
følger våre egne impulser, det som
gagner oss selv, ikke våre medmennesker.
Gud vil kjærlighet – og nåde.
Tror nå jeg. Q
Tekst og foto: Jon Andreas Hasle
Våre venner på Vestbredden
Nattverd i Håpets kirke i Ramallah. Pastor Imad Haddad (under) har sendt en hilsen til Talefotens lesere.
i begynner å bli
«gamle venner» nå,
Grefsen menighet og
den lutherske menigheten i
Ramallah. Det er 18 år siden
pastor Munib Yonan tok initiativ
til denne vennskapsforbindelsen.
Og siden er den holdt godt vedlike,
med besøk begge veier.
Ramallah ligger bare en mil
nord for Jerusalem. Byen har 30
000 palestinsk-arabiske innbyggere,
og regnes som Palestinas
administrative og politiske hovedstad.
Ca. 20 % av befolkningen
er kristne, mens det ellers på
Vestbredden er bare 2 % kristne.
Ved siden av den lutherske menigheten,
er det mange andre
kristne konfesjoner i Ramallah:
gresk-ortodokse, romersk-katolske,
gresk-katolske og den episkopale
arabiske kirken.
Den lutherske «Håpets kirke
» i Ramallah ble grunnlagt i
1954 av &yktninger som måtte
forlate sine hjem under kon&ikten
da Israel ble opprettet i
1948. Menigheten har i dag ca.
450 døpte medlemmer, men det
blir stadig færre. Kristne palestinere
emigrerer, hovedsakelig
til USA og Canada.
Dagens pastor i Håpets kirke,
Imad Haddad, begynte i
jobben for bare fem måneder
siden. Han studerte
ved 'e Near East School
of 'eology i Libanon og
på 'eological Southern
Seminary i Columbia,
South Carolina. Han er
gi$ med Rula Kasbari Haddad,
og de har to døtre, Daline og
Yara. Pastor Haddad har sendt
Talefotens lesere en hilsen, hvor
han skriver:
«Håp» er ikke bare navnet
på kirken vår, håp er også den
troens kra! som vi har i vår kirke,
for livet og vårt vitnesbyrd
om evangeliet. Håpets kirke ble
grunnlagt fordi Guds folk trengte et
tegn i en fortvilelsens tid. Og dette
er fremdeles det budskapet vi deler
med det samfunnet vi lever i. Kirken
har en viktig rolle i Palestina; det er
et kall til rettferdighet, fred og liv.
Som kirker i Det hellige land, er
våre hjerter og våre tanker opptatt
av å formidle evangeliet om liv og
likhet i vårt land.
Håpets kirke driver
både barnehage og skole
opp til 12 trinn, med til
sammen 458 elever. De
&este av dem er muslimer.
For mer informasjon om Håpets
kirke, besøk deres facebookside
Evangelical Lutheran Church
of Hope – Ramallah, eller deres
hjemmeside: http://www.elcjhl.org/
elcjhl-ministries/congregations/
ramallah/ Q
Ramallah-komiteen
i Grefsen menighet
V
Den gang man
hoppet i Vellern
Jubileumsboka til Kjelsås Idrettslag
har et kart med alle de gamle hoppbakkene
i området inntegnet. Men
de har glemt én! Jan Erik Hoel har
gitt oss et par bilder av hoppbakken
i Velbakken (Vellern eller Vellabakken,
kjært barn…), der Lyngåsveien
og Revefaret møtes. Bildene er
fra ca. 1954-56. En periode hadde
bakken også stillas, ved siden av
Kikkutveien. Øvre Grefsen Vel
hadde ansvar for stillaset. Det ble
en periode satt opp da snøen kom,
og tatt ned om våren. Dette var fordi
unger begynte å klatre i det i
sommermånedene, og de var redde
for at det skulle skje ulykker. Det
var også mindre hopp lenger nede i
bakken. Bakken brukes jo i dag
mest til aking vinterstid.
Er det noen som vet mer om
denne bakken, kanskje har bilder
av stillaset eller fra et renn? Q
Tekst: Rita Hoel
Foto: Magne Hoel