
16
Det er ikke realistisk å fortsette som før
For ikke så altfor lenge siden var
sparing og nøysomhet en dyd, i dag
er det nærmest samfunnsfiendtlig
ikke å delta i forbruksspiralen.
Henrik B. Tschudi skriver om dette
i forordet til boken
«Levende økonomi
» av Christian Egge.
P å en merkverdig måte har
vi latt oss trekke inn i den
illusjon at det er penger
vi lever av og at jo mer penger vi
bruker, jo mer lever vi. Forvirret og
fremmedgjort befinner vi oss i et
økonomisk system med stadig større
avstand mellom produsent og
konsument, med avgrunner mellom
fattig og rik og med et komplett irrasjonelt
forhold mellom overflod
og avfall.
Et rikt liv
Så hva gjør vi? Ingen har i dag en
fullgod oppskrift. Og det har liten
hensikt å moralisere eller lete etter
syndebukker. Spørsmålet er snarere
hva som faktisk kan fungere i en
ny sammenheng. Hva kan egentlig
gi velvære, mangfold, utfordring,
god følelse, kort sagt et rikt liv for
den enkelte og for helheten? Ingenting
peker mot uhemmet forbruk
og økonomisk vekst. Derimot
peker
mye mot ubrukte muligheter
i hele spektret av menneskelige
evner
og muligheter, muligheter
som med et visst monn av kollektiv
intelligens, burde kunne kobles til
en fornuftig bruk av planetens
ressurser.
Tredobbel bunnlinje
Vi ser da også at stadig flere tenker
annerledes og etter beste evne
handler annerledes – foreløpig ganske
strevsomt opp mot det rådende
systemet. Eksempelvis har vi fått det
som kalles tredobbel bunnlinje:
hvor lønnsomhet søkes målt i form
av penger + sosiale goder + miljømessige
goder.
Ingen tvil om at vi trenger et næringsliv,
men det blir mager næring
når lønnsomhet bare måles i penger,
punktum. Ingen virksomhet
kan egentlig ansees for å være lønnsom
hvis den gir negative virkninger
utenfor sin egen sfære.
Om vi nå fortsetter å plyndre
Jorden, kan ikke Jorden uten videre
plyndre oss tilbake. Men den kan
reagere på andre måter – den kan
for eksempel miste sin iboende stabilitet
og sunnhet, slik at vi mister
våre livsbetingelser. Dermed har vi
dumt nok satt i gang vår egen hele
eller delvise utryddelse.
Lære av naturen
Vi kan la oss inspirere av hvor fantastisk
naturens lover og konstanter
er finjustert og tilpasset hverandre,
og vi kan lære av naturens mange
sinnrike løsninger og strategier for
samspill og kretsløp. Rådende vulgærdarwinistisk
tenkning ønsker
ikke å se dybden og helheten i dette.
Den nøyer seg med å se i retning av
kamp om status og ressurser. I dette
bildet fremstår resten av kosmos
som en blind og ugjestmild mekanisme
uten særlig annet å si oss enn
«vær så god» – fritt fram for den
smarteste og sterkeste.
Virkeligheten blir som vi tenker
om den. Dette dreier seg ikke minst
om et menneskesyn. Hva tenker vi
egentlig om oss selv som mennesker?
Opplever vi egentlig oss selv
som noe særlig annet enn konsumenter
og produsenter – uansett
om dette tidvis går under navn av
kultur? Er vi i stand til å se hvordan
store deler av våre liv fungerer som
brikker i et tvilsomt økonomisk system?
Hvordan vi umerkelig innordner
oss, tilpasser oss og forsvarer
systemet – med tenkemåter som
knapt harmonerer med vårt følelses
og bevissthetsliv.
Forvaltning
Vi mangler et menneskesyn som
sprenger slike forestillinger og gjenoppretter
vår verdighet som mennesker.
Så kan vi begynne å spørre:
Hvilke verdier skal egentlig en realøkonomi
gjenspeile? Hvor er kreftene
som kan underbygge sosialt og
bærekraftig entreprenørskap? Hvor
er den grunnleggende utdannelsen i
forvaltning – det vil si ansvaret for
det hver og en av oss råder over, et
ansvar som faktisk må overskride
de rettigheter vi tildeler oss?
Det er ganske forunderlig hvor
lite politikk, forskning og undervisning
går inn på slike spørsmål som
ulmer påtrengende under en febrilsk
økonomisk aktivitet. Det toneangivende
refrenget er stadig vekk det
samme: fortest mulig tilbake til en
ny omdreining på forbruksspiralen.
Alt annet betegnes som uønsket og
urealistisk. Som om det skulle være
realistisk å fortsette som hittil.
Værekraft
Vi trenger mer enn teknofix. Vi
trenger bærekraft i dyptgripende
Denne boken presenterer tanker om en ny økonomisk
praksis. Næringslivet går inn i rollen som skapende
kraft. Boken belyser spørsmål som: Hva skal vi med
banker? Hva kan vi lære av fremtiden? Hvorfor vekst?
Hva er profittens plass? Hva er buddhistisk økonomi?
Islamsk? Bokens tolv samtaler med ledende økonomer
gir deg visjoner for en fremtid med nye perspektiver. I
dette tilfellet er ikke gode råd dyre. Boken kan kjøpes
direkte fra Flux forlag for bare 99 kroner.
Moreller i Berlin
Når man går i 10. klasse på Morellbakken
skole, har man i vente en
tradisjonstur, som gir elevene lærdom
og vekst i egen utvikling, da
dette ofte er den første utenlandsturen
uten sine foreldre, i tillegg til
den sosiale opplevelsen man ikke
får i en vanlig skolehverdag. Turene
skjer på høsttiden i skoletiden
og er en del av undervisningen.
Turen
skal dekkes av dugnadsarbeid.
Gratisprinsippet gjelder –
skolen kan ikke betale – elevenes
opplevelse og erfaring med å skaffe
finansiering selv er god læring,
mener
skolens FAU.
Budsjettet er på ca. 8000 kroner
per elev. Dette har vist seg å være
utfordrende de siste årene, og naboungdomsskoler
har sett seg nødt til
å legge ned denne tradisjonen, da
det rett og slett ikke lar seg gjennomføre
av finansielle årsaker. De
har kommet fram til en mye rimeligere
innlandsreise, som beholder
samme konsept som utenlandsreiser;
opplevelser, lærdom og samhold.
Berlinturene har vært arrangert
med Aktive Fredsreiser. Hele trinnet
dra altså på tur, ca. 130 elever,
15 foresatte og 5 lærere. Miljøarbeider
fra skolen har vært med på
slike turer. Skolen fiansierer overtidsbetaling
av de ansatte ved å
søke støtte, og tilskuddsordninger.
På programmet kan man vente seg
mye felles arrangert, men også noe
fritid og egentid.
Undervisningopplegget har
som temaer for turen: Brandenburger
Tor, Unter den Linden, Alexan