talefoten022021

8 » Fortsettelse fra forrige side Ullevål sykehus kan bli 20 milliarder billigere enn Rikshospital-alter Engasjementet står høyt omkring fremtidens Oslo Universitetssykehus (Nye OUS). Forenklet sagt: Får vi fortsatt et sykehus på Ullevål eller er det Rikshospitalet/Gaustad-alternativet som går av med seieren? Nylig har en firemanns-ekspertgruppe lagt fram en rapport («Økonomiske betraktninger omkring planen for Nye OUS»). Gruppen består av Per H. Christensen (tidligere BU-leder for Nordre Aker), Fire erfarne fagfolk har beregnet at det blir 20 milliarder kroner billigere å bygge ut Ullevål sykehus enn å bygge på Gaustad. Foto: Helge Worren. Tor I Winsnes (sykehusarkitekt), Eilif Holte (kvalitetssikringsekspert) og Bjarne Jensen (professor i forvaltningsøkonomi). To av gruppens medlemmer (Christensen og Winsnes) er med i aksjonen «Redd Ullevål sykehus». Hovedkonklusjonene i rapporten er: • At Ullevål-alternativet kan bli 20 milliarder kroner billigere enn alternativet på Gaustad/Aker • At Aker kan bli lokalsykehus for hele Groruddalen • At man kan sikre utnyttelsen av eksisterende bygg som er brukbare på Ullevål, og • At man kan sikre en bedre økonomi for Helse Sør-Øst. Den viktigste problemstillingen som ligger bak rapporten, er at det nye OUS er avhengig av betydelige tilskudd fra Helse Sør-Øst for å kunne makte utbyggingsplanene, og at Helse Sør-Øst har foreløpig trukket reguleringsplanen for det nye OUS på Rikshospitalet fordi Plan- og bygningsetaten (PBE) mente at tomtene på Aker og Gaustad er for små til å romme de sykehusene Helse Sør-Øst ønsker å bygge. Det har gjennom siste halvdel av 2020 vært møter mellom saksbehandlere i PBE og prosjektorganisasjonen i Skrote mobiltelefonen? I Vesten er det iallfall foreløpig verken evne eller vilje til grunnleggende å kontrollere de digitale stormaktene. Riktignok har EU iverksatt det svært omfattende GDPR-regimet for å sikre personvernet, og i Norge kan man klage til Datatilsynet hvis man mener seg utilbørlig overvåket. Men saken er kan hende at mange av oss mener at fordelene ved denne teknologien er langt større enn farene den representerer. De fleste av oss er kanskje ikke særlig bekymret over alle de elektroniske sporene vi legger igjen i hverdagen. Vi befinner oss trolig ganske vel ved å leve i det Hareide kalle «Digitalistan». Det er nok ikke realistisk å skulle strupe Internett eller skrote mobiltelefonen. Jeg tror likevel Mennesket og teknomaktene kan være en viktig bok når det gjelder å øke bevisstheten om det som skjer. Boka gir et solid grunnlag for å reflektere over den utviklingen vi ser på dette området. Og det dreier seg tross alt om framtiden for demokratiet og den personlige friheten. Reservedelsmennesket Hareide skriver også om hvordan teknologien gir mulighet til å endre selve mennesket. «Reservedelsmennesket » er et begrep som har blitt brukt for å beskrive den medisinske utviklingen som gjør det mulig å erstatte, ikke bare reparere, organer i menneskekroppen. Mange har grunn til å være takknemlige for denne utviklingen, hva enten det dreier seg om å skifte ut en slitt hofte, få transplantert en nyre eller få hjertehjelp av en pacemaker eller til og med et nytt hjerte. Kunstig intelligens Mer problematisk blir det når vi snakker om kunstig intelligens. Robotteknologien er i rivende utvikling. Mange av oss har blitt møtt av en robot vi skal chatte med når vi har kontaktet en offentlig eller privat institusjon. Foreløpig er disse robotene ganske dumme, men det finnes langt mer avanserte roboter som utvikles og ganske sikkert vil overta flere og flere funksjoner i framtiden. De beste sjakk-robotene er allerede bedre til å spille sjakk enn Magnus Carlsen. I 2011 dukket den stemmestyrte Siri opp på Iphone, og hun er blitt ganske smart. Mange har en Google-assistent hjemme som man kan få til å skru på og av lys, radio, TV og panelovner, gi deg de siste værvarslene og nyhetene osv., og det hele er stemmestyrt. Den skjønner hva du sier og svarer på norsk. Problematisk blir det når roboter skal utføre tjenester mange av oss mener bør utføres av levende mennesker. Hva skjer når omsorgsfunksjoner, legetjenester og juridiske tjenester helt eller delvis overtas av roboter – i effektivitetens navn? Og ikke minst, hva med tjenester vi ikke kan eller vil utføre selv? Hareide peker på at det meste av den digitale utviklingen både er tatt initiativ til og blir finansiert over militærbudsjettene. Drapsdroner og cyber-krigføring er allerede en realitet. Vi kan si at krigføringen paradoksalt nok har blitt dehumanisert, og det er lett å tenke seg at terskelen for å utføre drap og å starte krig er blitt lavere. Kyborger Hareide er spesielt opptatt av hva som kan skje dersom vi begynner å påvirke menneskehjernen med ny teknologi. Og det har vi allerede begynt med. Det dreier seg om Brain Computer Interface (BCI), et felt der det skjer en rivende utvikling, spesielt i en avdeling tilknyttet det amerikanske forsvaret i Silicon Valley i California. Man forsker på hvordan man kan skape superintelligens og fremme visse egenskaper hos mennesket ved hjelp av såkalt dyp hjernestimulering. Mennesker som eksisterer som en organisme i større eller mindre grad i kombinasjon med en teknisk komponent, kalles en kyborg. Utviklingen går i retning av at grensen mellom menneske og maskin blir mer uklar. For noen år siden var dette et tema i science fiction, i dag er det en realitet. Noen ser på denne utviklingen som svært positiv. De betrakter det som en mulighet til å oppgradere menneskene helsemessig, og også når det gjelder intelligens og følelsesliv. I Norge er tilhengere av denne utviklingen, de såkalte transhumanistene, tydelig til stede i den offentlige debatten. Andre, som Dag Hareide, advarer mot at denne utviklingen skal underminere det genuint menneskelige. Å bestille et barn I oktober i fjor kunne man lese følgende på nrk.no under overskriften «Født 27 år etter at hun ble unnfanget »: Molly Everette Gibson satte trolig ny verdensrekord da hun ble født. Selv om Molly Gibson bare er litt over en måned gammel, kunne hun vært født for 27 år siden. Embryoet ble frosset ned i oktober 1992, og lå nedfrosset fram til februar i år da Tina og Ben Gibson fra Tennessee «adopterte» embryoet, skriver CNN. Saken er at Tina og Ben Gibson fra Tennessee ønsket seg barn og trolig ikke kunne få det på naturlig vis. De benyttet seg derfor av et tilbud fra National Embryo Donation Center i hjemstaten, og etter å ha gjennomgått donorprofilene i tilbudskatalogen bestemte de seg for å «adoptere» embryoet som ble implantert i Tinas livmor. Etter ca. ni måneder ble altså Emma født. Det Tina og Ben ikke visste, var at embryoet var frosset ned for 27 år siden. Tina uttaler til CNN at det er gøy å ha satt en verdensrekord på denne måten. I Norge er ikke embryodonasjon lovlig, men det er det altså i noen delstater i USA. Dette bringer oss over på det området innenfor bioteknologien som har med fertilitet og forplantning å gjøre. Her er det mange brennbare spørsmål knyttet til genmanipulasjon, prenatal diagnostikk, abort, sæd- og eggdonasjon og surrogati. Og som om ikke det er nok: Bioteknologien kan åpne for muligheter til å forlenge livene våre, kanskje til udødelighet? Og teknologien og kjemien kan kanskje gi mulighet for et liv uten smerte? Iallfall en del transhumanister argumenterer for at dette skal bli en realitet. Vidunderlige nye verden Hvis vi går ukritisk langs denne veien, vil det bety at vi sier ja til å