7
» Fortsettelse på neste side
digitale kart og turforslag på hjemmesida,
der du også finner årsrapporter
og regnskap. Siden 1972 utgir
foreningen årbøker. I år er årboktema
Skar leir. I tillegg kommer en
bok om historiske ferdselsveier
gjennom marka fra Oslo til Hadeland.
– Heldigvis er det satt av
penger
til begge bøker, sier han.
På hjemmesida kan du også lese
om Tor Øystein Olsens forskningsprosjekt
om virkningen av ulike
skjøtselstiltak på Slåttemyra. I 2011
ble Maridalens Venner tildelt Den
nasjonale kulturlandskapsprisen.
For å sikre foreningens videre
arbeid foreslo Venstres May-Brith
Døssland i Nordre Aker å bevilge
kr. 300 000 fra ekstramidler bydelen
har fått overført, men forslaget fikk
bare støtte fra enkelte av Høyres
representanter. – Dessverre er
det ikke stor nok forståelse blant
politikere for arbeidet Maridalens
Venner gjør, sier hun.
En mulig løsning er å løfte
støtten til Maridalens Venner
inn på statsbudsjettet, sier
Venstres
Ola Elvestuen. – Maridalen
er et av Europas best
bevarte
kulturlandskap, det gjør
seg ikke av seg selv. I alle år har
Tor Øystein Olsen gjort en
enorm innsats gjennom eget
arbeid
og mobilisering av
frivillige.
n
Tekst: Marianne Monsen
Foto: Tove Marit Hasle
Trosopplæring i vår
Grefsen kirke har sterkt fokus på
trosopplæring,
og vi har gode tradisjoner
med trosopplæringstiltak for
ulike aldersgrupper. I vårsemesteret
er det seksåringer og åtteåringer
som har pleid å møte opp for seksårsskole
og «Tårnagent»-program i
kirken.
Koronasituasjonen gjør det
vanskelig
å planlegge konkrete tiltak
akkurat nå, men det gir oss jo også
en mulighet for å tenke nytt, sier
menighetspedagog Randi Røssaak,
som forsikrer at alle aldersgrupper
som har pleid å få tilbud om trosopplæringstiltak,
også vil få det i
løpet
av dette året. Det blir nok ikke
noen slike
tilbud før påske, men vi
følger med på situasjonen og kommer
tilbake
når det blir mulig å
samle barn og familier til samlinger
og gudstjenester igjen.
Vi sender ut invitasjon til dem
det gjelder, i god tid før arrangementet
finner sted. Det blir sendt til
alle barn som er døpt og er medlemmer
i Den norske kirke. Dersom
noen foreldre ønsker at deres
barn skal få invitasjon selv om de
ikke er døpt, kan de kontakte Randi
Røssaak (se kontaktinfo på siste
side) og gi beskjed.
Informasjon blir
også lagt ut på kirkens hjemmeside
grefsenkirke.no. n
Tekst: Ingrid Hernes
bli godt opplyst og ikke minst inspirert
til å reflektere over problemstillingene
boka presenterer. Et stort
noteapparat og kildemateriale gjør
det mulig for interesserte lesere å gå
dypere
inn i stoffet.
Boka er delt i to hoveddeler.
I den første delen tar Hareide for
seg hvilke konsekvenser informasjonsteknologien
har for samfunnet
vi lever i. I den andre delen går han
tettere inn på enkeltmennesket og
tar for seg utviklingen innenfor bioteknologien,
først og fremst gen- og
fertilitetsteknologien. Det kan ikke
være tvil om at Dag Hareide har
skrevet en viktig bok som mange
burde lese. Kanskje er utviklingen
innenfor data- og bioteknologien
den største utfordringen menneskeheten
står overfor i dag, på linje
med klimaproblemene.
1984 i 2021
I 1949 ga George Orwell ut boka
1984. Den har blitt stående som en
klassiker, en dystopisk skildring av
et framtidssamfunn der personlig
frihet er satt ut av spill av «Storebror
» som ser deg ved hjelp av et
sinnrikt utbygd overvåkningssystem.
Hareide gjør ikke noe poeng av
parallellen, men for undertegnede
er det nærliggende å tenke at det er
først nå, ikke i 1984, at overvåkningssamfunnet
virkelig har blitt en
realitet.
Vi lar oss alle overvåke. Hver
gang du passerer en elektronisk
bomstasjon, blir du registrert i en
database. Hver gang du foretar et
søk på Internett, hver gang du godtar
«cookies», blir du registrert, og
noen lagrer og bruker dataene. Men
først og fremst er det mobiltelefonen
som overvåker oss. Den – og de
som styrer den – vet hvor du er.
Selvsagt er dette nyttig. Apper
som Google maps gjør at vi finner
fram dit vi har tenkt oss, andre
apper
lar oss handle og parkere på
en enkel og effektiv måte, musikk
og nyheter strømmes. Og ikke
minst holder vi kontakten med
nære og fjerne kjente via Facebook,
Instagram, Snapchat og stadig nye
digitale plattformer. Den teknologiske
utviklingen går så raskt at
mange av oss ikke klarer å henge
med, verken når det gjelder hva
som skjer, eller hva vi skal mene om
det som skjer.
Overvåkningskapitalismen
Det Hareide er opptatt av, er at det
han kaller overvåkningskapitalismen,
ikke er underlagt demokratisk
kontroll. Hareide peker på at de
rikeste
menneskene i verden i dag,
er de som sitter på toppen i de fem
digitale stormaktene: Google,
Amazon,
Microsoft, Apple og Facebook.
Dette er også noen av de
mektigste personene i verden. De
griper inn i våre liv ved å påvirke
våre innkjøp, våre lesevaner, ikke
minst informasjonen vi får, og de
kan altså agere direkte politisk f.eks.
ved å bestemme når og hvor USAs
president skal få ytre seg.
Kineserne har kommet svært
langt i bruken av digital kommunikasjonsteknologi.
Selskapet Alibaba
kan sies å være et kinesisk Amazon.
Gründeren Jack Ma regnes som
Kinas
rikeste mann, og han har
ytret seg kritisk til at myndighetene
skal regulere teknologiutviklingen i
landet. Men nå kan det se ut til at de
kinesiske lederne har forstått at
Alibaba
må under statlig kontroll,
og kineserne kan sette inn kraftigere
tiltak enn vi kan i Vesten. I alle fall
forsvant Jack Ma i oktober 2020
plutselig fra offentligheten, og siden
har ingen hørt noe fra ham.