21
ikke dagdrømmer, fordi man kan
dø av manglende hjerneaktivitet.
Blir du tatt av sjefen i å dagdrømme
på jobb, kan du si at du driver med
«survival training» – eller gi hen
denne artikkelen.
I bilen får tankene
vandre omveier
Christine Rehn Jensen bor ved
markagrensa
i Nittedal og jobber i
NRK. Hun forteller at hun prøver å
begrense mobilbruken mest mulig.
«Men det er ikke lett. I bilen klarer
jeg det. Der er mobilbruk både
ulovlig og livsfarlig. Kanskje er det
derfor jeg har blitt så glad i å kjøre
bil? Morgenstunden i bilen har nærmest
blitt hellig. Der fordøyer jeg
plutselig tekstene i låter jeg har hørt
hundre ganger før, men aldri lyttet
til. Og der får tankene tid til langkjøring
uten forstyrrelser. De tar
omveier, blindveier og u-svinger.
I bilen vandrer de plutselig fritt.
Så fritt at bilgråting står for nærmere
90 prosent av gråtingen i livet
mitt. Det er tankevekkende. Derfor
jobber jeg med å redusere mobilbruken
utenfor bilen også.»
Telttur
Enkelte frykter kjedsomhet fordi
den gir følelsen av at man ikke gjør
noe nyttig eller produktivt. Men
formålsløs skanning av Instagramstrømmen
for sjette gang den dagen
eller nye rekordforsøk i Candy
Crush er kanskje heller ikke produktivt.
Det kan være bedre å gjøre
ingenting. Og om ikke ventetid,
reisetid
eller andre naturlige pauser
fungerer, må kanskje mer aktive tiltak
til. Som å oppsøke steder og situasjoner
som gir muligheter for
langvarig kjedsomhet. Christine
Rehn Jensen forteller: «På en telttur
for et par år siden gikk det opp for
meg at heller ikke en telttur er nok.
All distraksjon må vekk. Gjøremål
som vedsanking, matlaging og redebygging
Når vi stirrer ut i lufta og lar tankene
vandre, aktiveres et nevralt
nettverk i hjernen som gir hjernen
anledning til å sortere og fordøye
informasjonen den har tatt inn.
Forskere mener også at det å la
tankene vandre kan være viktig
for å kunne gjøre store oppdagelser,
styre seg selv mot bestemte
mål og leve et balansert liv.
må bli ferdig. Lesestoff og
telefon må være ute av bildet. Jeg
hadde løpt, badet, spist og småsovet.
Boka var utlest og telefonen strømløs.
Det var ingenting mer å gjøre
den dagen. Plutselig befant jeg meg
i modus. Jeg satt i vannkanten og
tittet. Så skyer bevege seg, fugler
som lettet og landet i trær og på
vannet. Jeg så til og med en fisk i
svevet, og ikke bare ringene i vannet
etterpå, slik jeg pleier. Jeg hadde ingenting
å høre på annet enn fuglekvitring
og tanke-tvitring. Sitter
man sånn lenge nok, forsvinner man
inn i en dagdrømmeverden der tid
og sted ikke lenger betyr noe.»
Dette er ikke ukjent for nordmenn
flest. Jeg har holdt mange
foredrag om meditasjon. Da omtaler
jeg nordmenn som en nasjon
av stubbesittere og ispilkere. Vi vet
hva stille tankefullhet er. Vi visste
det i hvert fall, før i tida. n
Tekst: Jon Andreas Hasle.
Foto: iStock.
Kilder: Hanne Aurtande Hoff:
«Sliter
du med konsentrasjonen? Forskere
sier det er livsviktig å ‘la hjernen
vandre’.» Avisa Nordlys 2012.
Christine Rehn Jensen: «Hvor ble
dagdrømmingen av?» Harvest
Magazine
2019.
Noen må legge Talefoten i postkassene!
Det er ikke noen vits i at vi lager Talefoten hvis bladet ikke
kommer ut til leserne. Derfor har vi et korps med frivillige
bladbud. De går hver sin rute, en gang i måneden.
Men det er naturligvis en viss utskiftning i bladbud-korpset.
Noen flytter, og noen blir for gamle. Derfor trenger vi nye bladbud!
Vi trenger noen som kan ha en fast rute, men også noen
som kan steppe inn som vikarer. Rutene er ikke lange. De tar
kanskje 30-60 minutter. Og med en slik liten «bladtur» gjør du
en innsats for nærmiljøet.
Ta kontakt med distribusjonslederne Jon-Helge Norseth på
jnors@online.no eller Tone Norseth på 908 57 059. n