Loppemarkedkunstner fra Kjelsås
For å lage utsmykning til Kongsvinger bibliotek samlet Kari Steihaug 12 000 glassbiter fra strendene på
øyene i Indre Oslofjord. Så sorterte og valgte hun, til hun satt igjen med de 4000 som skulle spikres på den
sirkelformede veggen i biblioteket. Foto: KORO.
I et par år gammelt tv-program på
NRK blir Kari Steihaug karakterisert
som en av våre fremste samtidskunstnere
ikke så lett å gjette når du ser
henne rote rundt i kasser med
kasserte strikkeplagg på loppemarked
– Jeg liker
best å gå på loppemarkeder
slutten.
Da ligger det ting igjen
i krokene som jeg kan bruke, forteller
Kari oss. Tingene, verdiløse
gjenstander,
bruker hun i sin
«fattigkunst», hvor de får verdi
som elementer
i et kunstverk.
K
i Norden. Det er
på Kjelsås skole.
når de nærmer seg
16
Lilleborg kirke blir «misjonskirke»
– Det Norske Misjonsselskap
(NMS) er en ønsket leietaker i
Lilleborg
kirke, sier Robert Wright,
kirkeverge i Oslo. Både biskop,
prost, menighet og Kirkevergen
har vært involvert i prosessen om
utleie av Lilleborg kirke. Avtalen er
ikke undertegnet ennå, men forhandlingene
er sluttført, og alt
ligger
an til at NMS overtar/leier
Lilleborg kirke fra april i år.
NMS ser seg som en del av Den
norske kirke. Per i dag har organisasjonen
ingen egeneide bygg i
byen. De har behov for å kunne
samle de ulike aktivitetene, som
ungdoms-organisasjonen NMS-U,
NMS Gjenbruk og Oslo International
Church (OIC). Lilleborg kirke
vil videre gi rom for NMS-kontor
og aktiviteter knyttet til NMS region
Øst. De ønsker også å drive et
tilbud for befolkningen lokalt.
Det kan bli mye, variert aktivitet
i Lilleborg kirke når NMS overtar.
En gjenbruksbutikk og kafé er
planlagt og vil bli en fin møteplass
for mange. Dette ivaretar den voksende
bevissthet om klima- og
miljøspørsmål,
gjenvinning og
gjenbruk. En problemstilling som
ganske sikkert ikke blir mindre
viktig
i årene som kommer.
Oslo International Church
(OIC) vil få gudstjeneste- og møterom
i kirken. OIC er et samarbeid
mellom NMS og Oslo bispedømme
om å utvikle en internasjonal kirke
i Oslo. NMS ønsker ikke å starte
egen menighet, men ønsker å bidra
med sin kompetanse og erfaringer
som de har fått gjennom samarbeid
med minoritetskirker i mange
land.
Også en rekke andre tiltak vil
NMS legge til Lilleborg kirke,
møter
og fester, julemesse, konferanser,
misjonsstevne, årsmøter,
regionale
tiltak, konserter og årsmøter,
for å nevne noe. NMS vektlegger
også en diakonal profil. De
ønsker å samarbeide med lokalmiljøet
rundt kirka, som har en
demografi
preget av enslige og eneforsørger
husholdninger.
Torshov og Lilleborg var tidligere
to menigheter, men ble for
noen år siden slått sammen til en,
med Torshov kirke som gudstjenestekirke.
Men Torshov kirke
har vært under rehabilitering, så
menigheten har benyttet Lilleborg
kirke det siste året.
– Torshov kirke er i innspurten
av rehabiliteringen, forteller Torkil
Hvidsten, daglig leder i Torshov og
Lilleborg menighet. – Vi hadde håpet
at den skulle være ferdig i løpet
av fjoråret, men den ble noe forsinket.
Til gjengjeld blir den veldig,
veldig fin - og vi gleder oss til å
flytte inn i løpet av våren en gang.
Daglig leder er fornøyd med utleie
til NMS. – Vi er fornøyde med
at Lilleborg forblir innen «kirkefamilien
». Og så er vi glade for at
ari var kjelsåsjente hele
oppveksten, fra hun ble
født i 1962. Hun bodde i
Sømveien sammen med mor og far
og lillebror, gikk på Kjelsås skole og
ble konfirmert i Grefsen kirke.
Noe kreativt, kanskje?
Men etter videregående – hva skulle
hun bli? Ett år seinere var hun tannlegeassistent,
men forsto raskt at
dette ikke var det rette for henne. Så
hun begynte på Lærerskolen i forming.
Kanskje det kreative var noe
for henne?
På slutten av lærerskolen fanget
grafikken interessen. Så hun fortsatt
som hospitant på Kunst- og håndverksskolen.
Flere år med grafikk.
Inntil det skjedde noe. Hun begynte å
klippe i stykker de grafiske bladene og
satte dem sammen igjen til kollager.
Kunsten hennes fikk et mer taktilt uttrykk
– noe som kan tas på og føles.
Installasjoner av filler
Tekstilkunsten hadde ikke høy status
på den tida. Men hun fikk likevel
lyst til å gå på Kunsthøyskolen i
Bergen, Institutt for tekstil. Ett av de
tre årene tilbrakte hun i tekstilbyen
Manchester, på Manchester Metropolitan
University. Arbeidene hennes
utviklet seg etter hvert til installasjoner,
hvor hus ofte tar hele
rommet i bruk.
Nå har hun et stort atelier i et
gammelt, militært lavetthus på idylliske
Hovedøya. – Det er godt med
god plass når man samler på utslitte
strikkeklær, filler, glassbiter som
driver i land på stranda og mye
annet,
smiler Kari Steihaug under
hattebremmen. Hun synes det er
deilig med den lille båtturen til
Oslo. Én ulempe har likevel lokalene.
Isolasjonen er like antikvarisk
som bindingsverkshusene ser ut.
– Men jeg holder ut, forteller hun
en dag gradestokken kryper ned på
blå tall.
21 slitte kofter
Et av hennes mest kjente kunstverk
kan få noen og enhver til å mimre.
Det heter «Fjerde klasse» (2007).
Utgangspunktet var et klassebilde
fra 1967 hvor alle elevene hadde
strikkekofte. Kari Steihaug har funnet
liknende kofter og hengt dem på
knagger på veggen. Så har hun rekket
dem opp litt i halskanten, akkurat
så mye at hun får brukt de bølgende
garntrådene til å strikke et
klassebilde.
De gamle, slitte koftene trekker
inn i kunstverket tanker om en vanlig
hverdag fra tida med enklere leveforhold
enn i dag – og vi kjenner
på følelsen av en mors eller beste