talefoten022021

15 Frigjøringsteologi Like før jul i 1956 ble den katolske biskopen i Rio de Janeiro oppsøkt av en kvinne fra bydelen Barra do Piraf. Hun beklaget at menigheten hennes var uten prest. Derfor ble det ikke holdt noen gudstjenester. Biskopen visste at dette var tilfelle flere steder i Brasil. Løsningen ble det som seinere ble kalt basismenigheter. Biskopen oppnevnte en gruppe menighetsledere som fikk ansvar for å samle menigheten minst én gang i uka til bibelundervisning, bønn og lesning. Denne ordningen spredte seg til flere land i Latin-Amerika. På slutten av 80-tallet regnet man med at det var bortimot 300 000 basismenigheter i Latin-Amerika. Feil bibeltolkning? Helt fra begynnelsen falt det naturlig at samtale og refleksjon over bibeltekster ble noe av det viktigste i basismenighetenes samlinger. Ofte var de fleste i menigheten fattigfolk. Og de begynte å stille kritiske spørsmål til sin egen kirke. Kunne det virkelig være rett bibeltolkning som førte til at kirken fungerte som støttespiller for de rike og for undertrykkerne? Når de leste Bibelen og tolket den selv, oppdaget de at Jesus var spesielt opptatt av mennesker som dem. Gud identifiserer seg med de fattige og undertrykte og deres sak. Han gir dem plass i sitt rike, og de er hans utvalgte folk. dermed også for foreldrene. Spesielt for barn med spesielle behov er det vanskelig å skulle skifte barnehage. På bydelsmøtet i desember ble det vedtatt å bevare barnehagen, og i stedet legge ned fire enkelte avdelinger i ulike kommunale barnehager i bydelen. n Tekst og foto: Ingrid Hernes Politisk viktig – også i Sør-Afrika Dette ga dem en helt ny selvfølelse, en følelse av verdi. Og på dette grunnlaget, og inspirert av Bibelen, ble også det handlende, det diakonale og det politiske et viktig element i basismenighetene. Etter hvert var det flere prester som fattet interesse for denne forståelsen av Bibelens budskap. De kalte det frigjøringsteologi. Og dette spredte seg til flere land. Frigjøringsteologien fikk f.eks. stor betydning i Sør-Afrika, under frigjøringen fra apartheid. n Musikk og bilder I tillegg til dobbelt-CD’en inneholder Håp. Musikk for medmenneskelighet en bildebok på 130 sider. Det er Knut Bry som har fotografert barn i Moria-leiren. Til sammen har dette blitt et ganske unikt verk. Det kom i stand på utrolig kort tid, faktisk ble hele produksjonen unnagjort på litt over en måned, og det må vel være norgesrekord når det gjelder plateproduksjon. – Det var viktig for oss å få Håp ut før jul, sier Bugge Wesseltoft, – og det klarte vi ved hjelp av en stor innsats fra artistene og alle involverte. Han forteller at de produserte 2000 eksemplarer. – Mange syntes dette var i overkant optimistisk, men så viste det seg at hele opplaget ble solgt ut før jul. Det er veldig gledelig, og responsen på prosjektet har vært helt overveldende. – Det er faktisk den mest positive responsen jeg har fått i hele karrieren, forteller Bugge Wesseltoft til Talefoten. Selv om den fysiske CD’en og boka er utsolgt, kan man fortsatt kjøpe den digitale utgaven. Det gjør man ved å søke på www. bandcamp.com. Medmenneskelighet – Jeg opplever musikk som det viktigste verktøyet for kommunikasjon mellom mennesker, sier Wesseltoft. – Musikken kan knytte oss sammen på tvers av landegrenser og språklige og kulturelle barrierer. Bugge Wesseltoft har vært aktiv og anerkjent musiker siden 1980-tallet. – Jeg følte at jeg var kommet til et punkt der jeg ville bruke musikken til noe mer enn bare å gi publikum en musikalsk opplevelse. De rystende nyhetssendingene i høst fra Moria leiren gav meg inspirasjonen til dette prosjektet. Jeg ønsket at Håp skulle være et håndfast uttrykk for at noen bryr seg, at mennesker som lever isolert og i nød skal oppleve at noen ser dem. It’s snowing on my piano Bugge Wesseltoft spiller i dag innenfor en jazzsjanger som ofte kalles «nu jazz», det vil si moderne jazz med innslag av elektronisk musikk. I 1997 utga imidlertid Wesseltoft en CD som kanskje mer enn noen annen har gjort ham kjent i Norge, nemlig It’s snowing on my piano. Mange betrakter dette som den ultimate juleplata. Her tolker Wesseltoft mange av de mest kjente julesalmene på en neddempet, personlig og etter undertegnedes og mange andres mening svært vakker måte. Plata har blitt en kjempesuksess og trykkes opp i stadig økende opplag. – Jeg tenkte at jula for mange kan være en tid preget av savn, uro og ensomhet. Det opplevde jeg ikke minst da jeg som ung jobbet ved et psykiatrisk sykehus, forteller Bugge Wesseltoft. – Jeg ville presentere julemusikken på en rolig og neddempet måte, for kanskje å kunne hjelpe noen til å falle til ro. – Det er mer det medmenneskelig enn det spesifikt religiøse ved julesalmene som griper meg her, sier Wesseltoft. Når det gjelder min tro, vil jeg si at jeg tror på kjærligheten som en reell kraft. Det er den som driver alt liv på jorda, og jeg har en optimistisk tro på at kjærligheten til slutt alltid vil vinne over det vonde. Kulturkafé på Frysja Bugge Wesseltoft er i forhandlinger med Oslo kommune om et prosjekt mange kommer til å hilse velkommen dersom det blir en realitet: å åpne en kafé i tilknytning til kunstnersenteret på Frysja. Planleggingen har kommet ganske langt. Tanken er å åpne en kafé for lokalbefolkningen og alle badegjester og turgjengere i området der også musikk og andre kulturelle innslag vil bli en del av tilbudet. Vi krysser fingrene for at Bugge Wesseltoft skal lykkes også med dette prosjektet. n Tekst: Hans Petter Løvold Foto: Privat Moria-barna Tidligere motefotograf Knut Bry har bodd og arbeidet på Lesvos i til sammen to år. Foto: Knut Bry.