8
Maridalen Rotaryklubb
arrangerer søndag 17. mars kl.
18.30 en konsert med Magnolia
Jazzband og Karin Krog i Grefsen
kirke. Konserten innledes med et
foredrag ved Kirsti Løvlie, mor til
Hanne Løvlie som ble drept foran
Høyblokka under terrorangrepet
22. juli i 2011. Familien har
brukt voldsoffererstatningen
til å etablere Hannes Shelter,
et krisesenter for voldsutsatt
kvinner i Sør-Afrika.
annes Shelter er et senter
som er bygd opp for å
minnes Hanne Ekroll
Løvlie som ble drept i regjeringskvartalet
22. juli 2011. Hun hadde
H
akkurat fylt 30 år, jobbet i Arbeidsdepartementet
og sto ute, ganske
nær, da bilbomben eksploderte.
Mye familievold
Foreldrene og storebroren hennes
ønsket å bruke voldsoffererstatningen
til å hedre Hannes
minne. Hanne hadde studert ved
universitetet i Durban, Sør-Afrika,
som et ledd i sin master i statsvitenskap.
Derfra hadde hun sterke
minner om hvordan jenter og
kvinner var utsatt for overgrep.
Derfor ville familien hjelpe
kvinner. Det er veldig mye
familierelatert vold i Sør-Afrika.
Påsken 2016 ble shelteret åpnet,
etter at myndighetene hadde gitt
løfter om driftstøtte. Mange fra
Norge var til stede, lokalbefolkStøttekonsert
Karoline Bjørling Solem gleder
seg til å starte opp Grefsen
Tweens. Første gang torsdag
14. februar kl. 18 - 20.
» Fortsettelse fra forsiden
Uavhengig av tro
Det er interessant å legge merke til
hvordan Henriksen alminneliggjør
erfaringen med varme hender. Det
utføres av mennesker innenfor ulike
sammenhenger og yrker. Kristen
tro, eller religiøs tro i det hele tatt, er
ikke en kvalifikasjon for å få varme
hender. Tro er heller ikke noen
forutsetning for den som mottar
behandlingen. Mange vil gi en
kristen fortolkning av varme
hender, men dette bør ikke sette
bom for andre måter å forstå varme
hender på. Henriksen selv peker på
et det «går an å se dette som en
nådegave Gud gir til alle slags
mennesker». Og han beskriver
hvordan helbredelse, som kan likne
på det som skjer ved behandling
med varme hender, praktiseres
innenfor ulike religioner, eller ikke
religiøs sammenheng.
En av mange
ekstraordinære evner?
Mange sider ved varme hender
drøftes i boka. Er det storslagent
eller stillferdig? Hører det hjemme i
karismatiske helbredelsesmøter,
eller er det en hverdagslig sak? Bør
behandlingen ledsages av betaling?
Kan varme hender misbrukes til å
få makt over andre mennesker?
Innebærer varme hender at man er i
befatning med farlige krefter? Han
åpner også for at varme hender kan
sees på som en blant mange andre
ekstraordinære erfaringer eller
evner.
Ikke alle vil være åpne for slike
fenomener. Men Henriksen mener
at fenomenet ikke bør avvises selv
om vi ikke har noen god
vitenskapelig forklaring. Han
skriver: «Vitenskap skal hjelpe
oss til å forstå og forklare det
vi ennå ikke har nok kunnskap
om, og da er det ikke
mulig å avvise det vi ikke
vet nok om og si at det
ikke eksisterer».
Kan gi
mennesker håp
Henriksen sier mot slutten
av boka at han har
skrevet den for å alminneliggjøre
fenomenet varme
hender, og for å vise at det
er mer utbredt og mer
kjent blant folk enn man
av og til kan få inntrykk
av. I en kirkelig sammenheng
ser han på
varme hender som
en mulighet til å
vise godhet, omsorg
og kjærlighet.
Fokus skal
ikke være på det ekstraordinære,
men på den som trenger hjelp.
Han mener at varme hender ikke
er bevis på Guds eksistens. «Men
de kan være tegn på en virkelighet
som er større enn den vi kan
kontrollere, og som kan gi ressurser
og krefter til nytt liv. I en
verden der mennesker lider, kan
kirken være åpen for å ta i bruk
alt som kan gi mennesker håp
for fremtiden».
En interessant bok til ettertanke
og undring. n
Tekst: Tove Marit Hasle
Foto: iStock photo
Varme hender,
virker det?
Grefsen Tweens, nyhet for deg i 5. - 8. klasse
Grefsen menighet kommer nå med
et splitter nytt tilbud til 5. - 8. klassinger.
Grefsen Tweens starter torsdag
14. februar i Grefsen menighetssenter,
Glads vei 47.
Karoline Bjørling Solem skal
lede an i samarbeid med ungdomsledere
og frivillige foreldre i menigheten.
– Vi har flere kule ledere,
med gjennomførte lederkurs. Disse
ungdommene er med i miljøet i
kirken.
De går blant annet på ULF.
Dette er et ungdomslederforum jeg
driver sammen med Arild Kulleseid,
trosopplærer i Grefsen.
– En gjeng med 11-åringer er interessert
i breakdance, forteller hun.
– Vi legger opp til gruppeaktiviteter,
felles lek og moro, kveldsmat og andakt.
Karoline begynte hos oss i mai
og er utdannet menighetspedagog.
Det er spennende at Den norske
kirke nå også vil satse på tweensgruppen.
Grefsen menighet har
gode tilbud til barn i trosopplæringen
og til konfirmanter. Det har
derimot vært mindre tilbud til denne
aldersgruppen tidligere. Tweens
har navnet sitt fra «between», det
viser til at de nettopp er midt mellom
å være barn til å bli ungdom.
En morsom alder, synes Karoline.
– De får nye venner, nye impulser.
Er ærlige og lekne. Nysgjerrige
på livet og troen vår. Et godt utgangspunkt
for å snakke om Jesus
og bevare dem i et trygt fellesskap i
kirken. De trenger ikke å prestere
noe, bare ha et godt sted å være.
– Frivillige foreldre er en stor
drivkraft. Vi trenger flere frivillige,
gjerne i forskjellig alder til praktiske
oppgaver. Det er bare å melde seg til
meg, smiler Karoline. n
Tekst og foto: Rita Hoel
Professor Jan-Olav Henriksen
