19
Fastelavnsriset – mer enn dekorasjon
Kjelsås Sanitetsforenings leder, Bodil Eldor, og damegjengen da de i fjor var samlet for å lage fastelavnsris.
De skal lage – og selge – 700 ris i år.
Det går ikke mange ukene ut i
det nye året før sanitetskvinnene
på Kjelsås møtes for å lage
fastelavnsris. Ladninger med
bjerkegreiner skal kuttes,
ordnes i buketter og pyntes
med fjær i hele ti forskjellige
farger. Dette arbeidet er ikke
gjort i en håndvending. De møtes
gjerne tre ganger for å nå målet;
hele 700 ris. Ikke akkurat et
beskjedent antall.
Marit Østang fortsetter som leder av menighetsrådet
Vervet som menighetsrådsleder har
hun hatt siden januar 2018. Da
menighetsrådet
konstituerte seg på
siste møtet før jul, var hun villig til å
fortsette som leder i 2019. Det skal
være menighetsrådsvalg i september
2019. Det nye menighetsrådet
vil overta ansvaret fra 1. november.
Menighetsrådet har laget en
strategiplan for perioden 2017-19.
Det er denne planen som danner
rammen for det praktiske arbeidet
og de visjonære målene for rådets
arbeid. Blant de områdene som er
viktige og spennende å ta tak i for et
menighetsråd, er for eksempel
diakoni,
trosopplæring og kirkemusikk.
I trosopplæringen er det
mange faste, større arrangementer
som favner de fleste aldersgruppene,
og barn og unge får mulighet til
å bli bedre kjent med kirkens arbeid
og innhold. Det er utarbeidet egne
planer både for trosopplæring og
diakoni, og høsten 2018 ble det også
etablert et kirkemusikalsk utvalg
som har som oppgave å lage en egen
kirkemusikalsk plan for Grefsen
menighet.
– Menighetsrådets kontakt med
de ansatte i kirken er viktig, mener
Marit Østang. I november i fjor
leide
de bispegården og samlet stab
og menighetsråd nettopp for å bli
bedre kjent og høre litt med hverandre
om hvordan de syntes det gikk
rbeidet foregår i kjelleren
på stiftelsen Kløvertun
i Marsveien. – Det er
veldig sosialt, forteller Bodil Eldor,
lederen for Kjelsås sanitetsforening,
– vi ler mye, og serveringen er
enkel, julekake med smør.
med de ulike satsningsområdene,
og hvordan de trivdes med arbeidet.
En veldig viktig oppgave for
menighetsrådet
framover blir nominasjonsarbeidet
foran valget i
september.
Det blir gjennomført på
samme dag som kommunevalget.
En nominasjonskomité skal etableres
og ta fatt på arbeidet med å skaffe
kandidater til en liste som skal
være klar innen utgangen av april.
Nå håper hun at noen som leser
dette og brenner for noe av det menighetsrådet
arbeider med, melder
seg enten til daglig leder i menigheten
eller til henne. Kontaktinformasjon
finnes på Talefotens sisteside.
om våren kunne vekkes til live
gjennom rising. Tanken var at de
friske og spirende greinene kunne
overføre fruktbarheten til jorden
foran plogen, trær, dyr og familiens
kvinner gjennom en omgang med
riset. Tradisjonen med risingen
overlevde gjennom århundrene, og
på 1700-tallet ble det vanlig at barna
ved fastelavn pisket sine foreldre om
morgenen. Skikken levde enkelte
steder til langt ut på 1800-tallet; da
kunne foreldre og venner vente seg
en omgang med bjørkeriset. For
spøk vel å merke.
Kristne tradisjoner
Begrepet fastelavn stammer fra
nedertysk, fra vastel-avent som betyr
‘aftenen før fasten’. En fastetid på 40
dager før påske var obligatorisk i
katolsk tid i Norge. Mange leveregler
og skikker knyttet seg til både
fastelavn og fastetid, og etter hvert
ble fastelavn en betegnelse for en
periode på tre festdager forut for
fasten, nemlig fastelavnssøndag,
blåmandag og feitetirsdag.
Blåmandag var kosten mager slik at
appetitten for tirsdag ble skjerpet.
Det var den siste dagen med kjøtt og
flesk på lange tider, og denne dagen
kom det mye og god mat på bordet.
Det man mesket seg med, ga gjerne
dagen navn. Med andre ord ble
denne tirsdagen ikke hetende
feitetirsdag over hele landet. I de
større byene utviklet de tre dagene
seg til å bli en hel festuke, spesielt i
n Tekst:Solveig Neegaard Heier
I gjennomsnitt møter 14 godt
voksne damer på disse samlingene.
De jobber for mer enn pynten vår,
for pengene fra salget går til forskning
som gir livsviktig kunnskap
om kvinners helse og dessuten til
gode tiltak i lokalmiljøet.
Det er
ikke småbeløp det er snakk om.
I fjor forventet de på landsbasis å
selge ris for 10-12 millioner kroner,
og forventningene blir neppe lavere
i år. – Det høres veldig optimistisk
ut, men vi pleier å komme i mål!
Hele 200 millioner kroner har sanitetskvinnene
samlet inn til forskningsformål
siden 1982, leser vi på
nettsidene deres.
Salgssteder
I år kan en kjøpe riset på
Storosenteret både torsdag, fredag
og lørdag før fastelavnssøndagen
3. mars. Dessuten selges de på Sparbutikken
på Myrer. Prisen er 75
kroner, og kjøper vi et fastelavnsris
med kløvermerke på, vet vi at
pengene går til sanitetskvinnene.
De står i en større tradisjon. I hele
650 lokalforeninger over det ganske
land lages og selges det fastelavnsris.
Det startet i 1946, med andre ord
for over 70 år siden.
Førkristen tradisjon
Men historien om risene går lenger
tilbake enn som så. Det dreide seg
verken om å pynte i hjemmene eller
samle inn penger; de var til å slå med
i forbindelse med en hedensk vårfest.
Man forestilte seg at fruktbarheten
A
» Fortsettelse på neste side