18
… og jula varer
helt til påske!
Nei, det er ikke sant,
nei, det er ikke sant,
for der imellom kommer faste.
aste høres ut som noe
gammeldags og super-
religiøst. Men nei, det
er ikke sant.
Renser kroppen
Man kan faste av flere grunner. Det
er f.eks. sunt. Norsk opplysningskontor
for helsekost skriver: «Moderne
vitenskapelige metoder viser at fasten
kan kurere visse sykdommer og
dessuten virke sykdomsforebyggende.
Spesielt i vår tid, da flertallet av
menneskene i vesten lider av overforbruk
av mat, stress, forgiftning,
miljøødeleggelse, feilernæring og
mangel på mosjon kan man gjennom
faste befri kroppen for overflødig
fett, skadelige opphopninger og
avfallsprodukter. Cellefornyelsen stimuleres,
våre organer forynges og
regenereres, og vårt fysiske og psykiske
velbefinnende øker.»
Rydder i dagliglivet
Faste kan være å «rydde» i sitt dagligliv,
å minske stresset og konsentrere
seg om det vesentlige. Faste
behøver nemlig ikke bare å dreie
seg om mat. I vår tid er det like aktuelt
å kutte ut andre ting som stjeler
vår tid og vår oppmerksomhet.
Prøv noen uker med mindre medie
og mobilbruk. Den store luksusen
i vår tid er nemlig god tid og
mindre tilgjengelighet.
Åndelig fokus
Da kan det kanskje også bli tid til
den religiøse delen av fasten, det å
fokusere på Jesu liv fram til påsken,
å gi seg tid til stillhet, gjerne
bibellesning, bønn og meditasjon.
Omtanke for medmennesker hører
også med til fasten. Derfor har
Kirkens Nødhjelp sin årlige innsamlingsaksjon
i fastetida.
Man faster ikke for å virke
prektig. Jesus sa: «Når dere faster,
skal dere ikke gå med dyster mine,
slik som hyklerne. (…) Men når
du faster, skal du salve hodet og
vaske ansiktet, for at ingen skal se
at du faster, ingen andre enn din
Far som er i det skjulte. Og din
Far, som ser i det skjulte, skal lønne
deg.» (Matteus 6, 16-18).
Mer «kraft»
Den danske biskop Steen Skovgaard
har sammenliknet fasten
med en vannslange som det renner
en tykk stråle ut av. Hvis
man klemmer på slangen og begrenser
åpningen, blir det mer
kraft på strålen. Begrensningen
av ulike former for forbruk i
fastetida,
vil gi deg mer «kraft»
i dagliglivet.
Fasten hører med i mange ulike
religioner. Jødene faste. Det
samme gjør hinduer. Faste er en
av «de fem søyler» i islam. I
buddhismen er det bare prestene
som faster, inne vanlig troende. n
Tekst: Jon Andreas Hasle
F
Jon Fosses mang I slutten av oktober i fjor fikk Jon
Fosse Nordisk Råds litteraturpris
for «Trilogien». Tidligere samme
året ga Samlaget ut boka «Mysteriet
i trua», hvor Kristen Skjeldal
intervjuer Jon Fosse om hans
mangfoldige vei når det gjelder
tro og kirkelig tilhørighet. Tro og
kristen mystikk har preget det
meste Fosse har skrevet de siste
30 åra. I et annet intervju har
han kalt skrivingen sin «ei slags
religionsutøving».
J
on Fosse vokste opp i
Strandebarm i Hardanger,
i et pietistisk bedehusmiljø,
som han i ungdomsåra etter
hvert tok avstand fra. I et intervju
med Kristeligt Dagblad kaller han
det et miljø preget av løgn og hykleri.
«For ingen levde opp til det de sa.
Men de truet barn og unge med helvetet,
hvis de ikke trodde akkurat på
samme måte som de selv gjorde.» De
kunne finne på å si noe slikt som
«Hvor trist blir det ikke når jeg ikke
får deg med opp i himmelen, men
skal sitte der å tenke på deg som sitter
der nede i helvete.»
Allergisk overfor kristendom
Fosse ble etter hvert allergisk overfor
denne type kristendom. I likhet
med mange, mistet han sin tro.
Skjønt i hans tilfelle er ikke det en
riktig beskrivelse, for «noen barnetro
hadde jeg aldri hatt.»
På 70-tallet ble han en slags ateist.
Men «jeg kalte meg nok agnostiker,
» sier Fosse. «Jeg var ikke så
dum at jeg kalte meg ateist. For man
kan jo aldri være sikker på verken
det ene eller det andre.» «Naiv ateist,
» er en betegnelse han bruker om
seg selv i denne perioden.
Han hadde begynt å dikte. Og
det forandret ham etter hvert. Skrivingen
fikk ham til å tenke over livets
grunnleggende spørsmål. Han
begynte å se på verden med et åndelig
blikk, og da åpnet det seg en
plass for religion. Franz Kafka har
sagt at skrivingen for ham var en
slags bønn. «Det har det også vært
for meg,» sier Jon Fosse.
Som 30-åring hadde han en lysopplevelse,
en opplevelse av at alt
henger sammen. «Slike opplevelser
kan man ikke fortelle om på en meningsfylt
måte, men jeg visste at
opplevelsen var sann. Jeg begynte å
lete etter liknende opplevelser og
støtte på det gnostiske begrepet
«innsikt». Og jeg begynte å lese en
masse om gnostisisme.»
Kvekerne. Guds nærvær
i stillheten
Han ble spesielt opptatt av den kristne
mystiker Mester Eckhart, som
skriver om Gud som bor helt innerst
i en og derfor er nå nær at man ikke
kan se ham, og samtidig så fjern at
man ikke kan merke ham.
Det fikk Jon Fosse til å søke seg
til kvekerne. De er opptatt av den
veiledning den enkelte kan få fra
sitt «indre lys» og av opplevelsen av
«det av Gud» som er i både mennesker
og natur. De tror på Gud,
men ikke alle vil kalle seg kristne.
VELKOMMEN TIL FILMKVELD TORSDAG 11.FEBRUAR KL. 19
på Grefsen menighetssenter, Glads vei 47.
SJOKOLADE Regi: Lasse Hallström (2000)
«Sjokolade» er en romantisk fabel om hvordan smaken på livets gleder kan endre en person,
et forhold, en by.
Vinteren 1959 kommer Vianne og hennes åtte år gamle datter til en rolig fransk landsby
hvor livet har stått stille i de siste 100 årene. Allerede etter et par dager åpner hun en helt
spesiell sjokoladebutikk - fylt til randen med den nydeligste konfekt som får munnen til å
løpe i vann. Ingen kunne noensinne ha forestilt seg hvilken innvirkning den mystiske, fremmede
kvinnen ville få på det lille, sta og tradisjonsbundne samfunnet.
Med bl.a. Juliette Binoche, Johnny Depp og Judi Dench. Filmen ble nominert til 5 Oscar.
Gudmund Hummelvoll innleder til filmen og leder samtalen i etterkant.
Velkommen til en god filmopplevelse!