16
Blåmandag Feitetirsdag
Askeonsdag
Fastelavn er de tre siste dagene
før påskefasten starter. I år faller
fastelavnssøndag på 7. februar.
Dagen ble også kalt fleskesøndag,
for riktig å understreke at
nå var tiden inne for å fete seg
opp før fastetiden tok til. Deretter
følger blåmandag, og så feitetirsdag,
den siste dagen da man
kunne spise godt før den lange
fasteperioden startet. Sprengetertirsdag
ble dagen kalt noen
steder, en dag da man virkelig
skulle spise seg stappmett.
rdet fastelavn stammer fra
det nedertyske ordet for
«kvelden før fasten», det
vil si de siste tre dagene før fastetiden.
Den romersk-katolske kirkens
fasteperiode er 40 dager før påske,
søndager ikke medregnet. Fastelavn
vil alltid falle på en søndag 49 dager
(7 uker) før 1. påskedag, det vil si i
tidsrommet 1. februar til 7. mars,
eller i skuddår 2. februar til 7. mars.
Skjerping
Under påskefasten var det ikke lov
til å spise kjøtt, man skulle bare
spise fisk. Tanken var å forberede
seg på den store påskehøytiden.
Man ga avkall på noen av livets goder
for å skjerpe oppmerksomheten
inn mot påskens hendelser og
dens budskap.
Fasten og tradisjonene rundt
den kom til landet med den katolske
kirken i middelalderen, men ble
videreført også etter at Norge ble
protestantisk i 1537. Tradisjonene
ble holdt i hevd til langt utpå
1800-tallet. Påskefasten var den viktigste
av de middelalderske fastene.
Det var faster knyttet opp mot påske,
pinse, jul og Mikkelsmesse.
Blåmandag
– Men hva med blåmandag, hvor
kommer denne betegnelsen fra?
– Blåmandag ble også kalt fastelavnsmandag.
Før i tiden var dette
en stor festdag for folk, og dagen
hadde flere forskjellige navn på ulike
kanter av landet, sier folkeminneforsker
Ørnulf Hodne ved Universitetet
i Oslo. Forskere mener
navnet blåmandag kommer av tyske
Blauer Montag – den blå mandagen.
- Det viser til en katolsk middelalderskikk,
da man kledde
altrene i kirkene med blå duk for å
symbolisere at prestene nå begynte
fasten, et par dager før vanlige folk,
sier Hodne.
I dag bruker vi vanligvis blåmandag
i betydningen «dagen derpå
», dagen etter en helg med ei
skikkelig «rotbløyte». Hvis du skofter
jobben på blåmandag i fastelavn,
følger du faktisk en gammel europeisk
skikk. Tjenerne skulle ha fri
Feitetirsdag blir også kalt hvitetirsdag. Da spiser man hvit mat;
melke- og melmat, f.eks. boller med krem og syltetøy.
O
I midten av februar går vi inn i
fastetiden. I Grefsen menighet vil
vi også i år tenne fastelysene i
gudstjenestene hver søndag denne
perioden for å minne oss på hva
fastetiden betyr.
Vi i Grefsen kirke støtter opp
om Kirkens Nødhjelps fasteaksjon
der fokuset er på klimaendringer
og tilgang til rent vann. Det fins
mange måter å engasjere seg på, og
for dem som ønsker litt inspirasjon,
anbefales Kirkens Nødhjelps
nye «Superhelt»-opplegg for barn
og familier.
Fastetidens superhelter er barn
som ser og hører hva som skjer i
verden, og som med hjerte og
handling vil engasjere seg. Superhelt
heftet har lette, morsomme og
engasjerende aktiviteter for barn og
familier gjennom hele fastetiden.
Heftet, og mer informasjon om
hvordan du kan være Superhelt,
finner du på www.fasteaksjonen.
no/materiell/barn.
Du kan også finne både Superheltheftet,
fastebøsser og annet materiell
i kirken gjennom hele fastetiden.
Vi oppfordrer alle til å bruke
fastetiden til engasjement, omtanke
og handling. n
Tekst: Anette Norman
Illustrasjon: Håkon Strøm
Superhelt
i fastetiden