11
kirken og øvrige bestemmelser om
statskirken oppheves.
Det er ingen i det politiske
miljøet som har sett eller kommentert
at det er en ren misforståelse
at kirkelig statsråd ikke har andre
saker enn utnevning av biskoper og
proster, og derfor vedtok Stortinget
21. mai 2012 de avtalte grunnlovsendringene,
og disse trådte i kra"
straks. Det er imidlertid feil at
statskirkeordningen dermed er avska
#et, selv om mange hevder det.
Styres av verdslig organ
Vi har hatt en form for statskirke
her i landet i mer enn 1000 år. Når
den ordningen som ble etablert
ved grunnloven av 1814 har
overlevd i snart 200 år, skyldes det
blant annet at mer enn halvparten
av regjeringens medlemmer må
være medlemmer i kirken, og det
er bare disse som utgjør kirkelig
statsråd og deltar i behandlingen
av kirkelige saker. På denne måten
ble kirken styrt av et organ med
kirkelig legitimitet. Når medlemskravet
nå er avska#et, styres
kirken av et rent verdslig organ,
og det er prinsipielt uakseptabelt
og i strid med vedtatte menneskerettigheter.
Prestene statstjenestemenn
Grunnen til at kirken har havnet i
denne meget uheldige situasjonen,
er at avtalen fra 2008 slår fast at
prestene fortsatt skal være statstjenestemenn
og at bispedømmerådene,
kirkerådet og kirkemøtet
skal være statlige organer, og
da har regjeringen den samme
styringen av kirken som før, men
uten at den evangelisk-lutherske
religion er statens religion. Dette
var tidligere bestemt i grunnlovens
§ 2, men nå henviser den bare til
vår kristne og humanistiske arv.
Det som tidligere var Kongens
særlige kirkestyre, og senere regjeringens,
var forankret i grunnlovens
§ 16, men den sier nå:
”Alle indvaanere af Riget have fri
Religionsøvelse. Den norske kirke,
en evangelisk-luthersk kirke,
forbliver Norges Folkekirke og
understøttes som saadan af Staten.
Nærmere Bestemmelser om dens
Ordning fastsættes ved Lov. Alle
Tros- og Livssynssamfund skal
understøttes paa lige Linje.” Når
det hevdes at statskirkeordningen
er avska#et på grunn av endringen
av grunnlovens § 16, prøver man
å begrunne det med at staten ikke
lenger skal styre, men understøtte
kirken. Dette er imidlertid ikke
holdbart.
Avtalen forbyr en løsning
Det er to ting som må skje for
å bringe den verdslige statens
styring av kirken til opphør. For
det første må det gis en egen lovbestemmelse
som gjør Den norske
kirke til et eget rettssubjekt. Det
er bare på denne måten kirken
irken har til nå hatt en
todelt organisering, en
embetsstruktur og en
rådsstruktur. Den første består av
prester, proster og biskop. Den
andre av de valgte råd på $ere plan,
og kirkens øvrige ansatte. De $este
er enige om at dette er uheldig. Det
kan gjøre samvirke i den enkelte
menighet vanskeligere. Og når de
to gruppene av medarbeidere har
forskjellige arbeidsgivere, blir ikke
kon$ikter enklere å løse.
Må bli én organisasjon
Prestene er ansatt av bispedømmerådet,
som har delegert det løpende
arbeidsgiveransvaret til prostene.
F.eks. er Grefsen en del av Vestre
Aker prosti, med Trond Bakkevig
som prost. De andre ansatte,
f.eks. diakon, organist, kateket og
menighetsforvalter, er ansatt av det
kirkelige fellesrådet. I Oslo er dette
et fellesråd for hele byen og inkluderer
dermed $ere prostier, men
ellers i landet er forholdet omvendt.
Det er $ere fellesråd i hvert prosti.
Dette må forenkles og samordnes.
Men der slutter også enigheten.
For, hvilken instans skal
ansette og hvem skal ha det daglige
personalansvaret?
Hvem skal ansette?
Det er særlig Presteforeningen og
Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon
(KA) som har engasjert
seg i denne debatten. KA er
arbeidsgiverforening for de andre
kirkelige ansatte og et serviceorgan
for menighetsrådene.
Presteforeningen mener det
meste taler for at økonomi, planlegging,
rådgiving og ansettelse
foregår på bispedømmeplan. Med
så store enheter blir det lettere
å ska#e folk med nødvendig
kompetanse. De ser likevel ikke
bort fra at prostiene kan få viktige
oppgaver, delvis delegert fra bispedømmerådene
og delvis med felles
oppgaver som menighetene velger
å overføre til prostiet. De mener
det verken juridisk eller praktisk
er noe i veien for å skille mellom
«arbeidsgiveransvar» og «virksomhetsansvar
».
KA er uenig i dette. De mener
det er uheldig om ulike instanser
ansetter og leder virksomheten.
Og skal begge deler skje på bispedømmeplan,
blir avstanden for
stor ned til den enkelte menighet.
De vil legge ansettelser og administrativt
ansvar til prostiet. I dag
er det 106 prostier. KA ser ikke
bort fra at størrelsen på prostiene
kan endres en del steder, slik at
antallet blir mindre.
Den lokale ledelsen
Begge parter en enige om å gi mer
myndighet til det lokale menighetsrådet.
Men hvem skal ha den
daglige ledelsen i menigheten,
soknepresten eller en daglig leder
med administrativ og økonomisk
bakgrunn? Helst bør nok daglig
leder ha både denne kompetansen
og teologisk kompetanse.
De $este er enige om at kirken
ikke skal ha mer enn tre folkevalgte
nivåer. Nederst står menighetsrådet,
øverst Kirkemøtet (kirkens
«storting»). Men skal det tredje
nivået være på prostiplan eller
bispedømmeplan?
Vil ikke mene noe, ennå
Kirkemøtet skal behandle
kirkens organisasjonsstruktur
på sitt møte i begynnelsen av
april i år. Kirkemøtets utøvende
organ, Kirke rådet, har laget et
«re$eksjonsdokument» som bl.a.
menighetsrådene ble bedt om å
gi respons på innen 1. desember
i %or. Nær 570 menig hetsråd og
160 fellesråd sendte inn svar på
re$eksjonsdokument. Grefsen
menighetsråd fant grunner til
ikke å gi noen respons. Men om
ikke menighetsrådet vil tilkjennegi
noen mening ennå, vil ikke
menighetsrådsmedlem Ole Herman
Fisknes stikke sine meninger
under en stol. Se Ytring nederst
på siden. Han argumenterer sterkt
for KAs syn i de $este spørsmål. Q
Tekst: Jon Andreas Hasle
K
» Fortsetter på neste side
21. mai 2012 blir stående
som en merkedag i Den
norske kirkes historie. Da
endret Stortinget grunnloven,
slik at kirken får
selv råderett. Samtidig
ønsker kirken å finne en
ny og bedre organisasjons
struktur. Og dét er
det mange meninger om.
Biskop Kvarme sitter i bispedømmerådet.
Trond Bakkevik
er vår prost. Hvem av dem
skal ansette folk i kirken i
framtida?