9
HER VI GÅR
Kjenner oss pressa i dette lyset
Den dråpen.
Vrir oss, er ille berørt.
Skulle vi gått bort?
Nei, vi kjem.
Og ber fram.
Det aller kjæraste.
Dei bar småborn til Jesus
For at han skulle røra ved dei,
men læresveinane viste dei bort.
å røra ved
det er
dei beste av alle ord
med eitt i ein glimt
dei orda viser aldri bort
men tek imot
dei dryp over hovudet mitt
dei dryp over tankane mineww
n
Frå «Her vi går» av Oskar Stein
Bjørlykke, Verbum 2020.
Bibelsitatet i kursiv er frå Markus
10, 13.
GAVER I GREFSEN
Grefsen menighet har noen trofaste
givere. Bidragene deres i november
ble på 20 600 kroner. Tusen takk.
Det hadde vært flott med enda flere
faste givere. Se Talefotens sisteside.
På gudstjenestene i november ble
det gitt disse offergavene:
7. november: Kr. 5 985
til Grefsen menighet.
14. november: Kr. 6 315
til Stefanusalliansen.
21. november: Kr. 3 430
til Grefsen menighet.
28. november: Kr. 5 600
til Fransiskushjelpen.
n
Ingvild Hedemann Rishøi (43), oppvokst i Midtoddveien på Kjelsås,
ble tildelt Brageprisen i 2014 for «Vinternoveller». Også i år var hun
en av de fire som var nominert til Brageprisen for sin første roman,
«Stargate». Boka har fått flotte anmeldelser: «Leverer rein julemagi»
(Dagbladet), «Som søskenportrett går den Brødrene Løvehjerte en
høy gang» (Klassekampen), «Underfundig, smart, håpefull og trist»
(VG). Men det ble Jon Fosse som 25. november fikk Brageprisen 2021
for «Eit nytt namn», det siste bindet i «Septologien».
får aller mest julestemning av, er å
føle seg snille. Aller snillest føler de
seg når de kan hjelpe tynne barn.»
Det er i sannhet en mørk julefortelling
Ingvild Rishøi har skrevet.
Fortellingen ruller fram til sitt klimaks.
Det er vanskelig å legge boka
fra seg før den er ferdig lest.
Midt i håpløsheten drømmer
Ronja om pappa, slik han kan være
når han er edru. Turer sammen i
skogen. Overnatting i telt om sommeren.
Hun drømmer om hytta
med snø på trærne, og ser seg selv
og Melissa sitte på trammen idet faren
kommer: «Hei girls, kan han si
da. Er det Diamanten og Smaragden
som sitter her? Og da blir
det så lyst at han må ta på seg
solbriller.»
n
Tekst: Marianne Monsen
Foto: Gyldendal forlag
ny toppstasjon. I Grefsenkleiva skal
det bygges en ny nedfart til storslalåmtrening.
Det fører til store terrenginngrep.
For å gjøre Grefsenkleiva
bratt nok må den fylles opp
med 200 000 kubikkmeter fyllmasse,
som skal hentes fra byens mange
tunnellanlegg. Transporten alene vil
gi 45 000 lastebilpasseringer på Årvoll,
noe som tar 83 uker, eller ett år
og sju måneder.
Vestsida av Grefsenåsen er svært
bratt, så turveien/skiløypa fra Akebakkeskogen
er den eneste bilfrie
adkomsten til Lillomarka fra sørvest.
I dag krysser turveien Grefsenkleiva
ved bunnen av dagens heis.
Når heisen forlenges, vil to nedfarter
krysse turveien, og den blir livsfarlig
å bruke.
Kapasiteten til Oslo skisenter blir
fordoblet, og resultatet blir trafikkøkning
i nærområdet. Kollektivdekningen
er dårlig. På Trollvann
skal parkeringsplassen utvides til
det doble, innenfor markagrensa.
Totalt blir det 500 parkeringsplasser
på Grefsenkollen. Dit går bussen
bare i helgene.
Vi som kritiserer planene, ønsker
også at barn og unge skal stå
slalåm i Grefsenåsen. Det vi ber
om, er en oppgradering som bevarer
åsens friluftsverdier og tar
hensyn til alle brukergrupper.
Et alpinanlegg i lavlandet brukes
maksimalt tre måneder i året.
Resten
av året er det ødelagt natur.
Magne Lindholm, Aksjonskomiteen
mot utbygging i Grefsenkleiva
og Trollvann
Hold Talefoten
gående!
Vipps din støtte
til 17319.