14
Fra Ombrukstelt til Ombruksbutikker
Andreas i Oslo kommunes gjenvinningsetat står klar til å ta imot flere kunder. - Her har vi møbler, bøker for store og
små, CD-er og DVD-er, pyntegjenstander, blomsterpotter, trip-trap stoler, sportsutstyr, sier han.
På gjenbruksstasjonene Grønmo
og Haraldrud (i Brobekkveien) har
det vært ombrukstelt der innbyggerne
gratis kunne hente ut innleverte
varer noen få timer ukentlig.
Nå har det blitt ombruksbutikker
med 17 timer åpent hver uke. Nå er
det ikke lenger gratis, i ombruksbutikkene
må varene kjøpes.
en det blir svært billig,
forteller ombruksko-
ordinator Gitte Næss
Grønner til nettavisa VårtOslo. –
Prisene er fra to kroner til 200 per
vare, nærmest en symbolsk pris.
Selv om det er en lav pris, er det
ikke gratis, så slik får varene på nytt
en verdi, som kanskje vil føre til at
varene blir tatt i bruk og slik erstatte
et nykjøp. Penger spart og en betydelig
miljøgevinst, mener ombrukskoordinator.
Og utvalget er variert, noe for
enhver smak, diverse møbler, bøker
for store og små, CD-er og DVD-er,
pyntegjenstander, blomsterpotter,
trip-trap-stoler, sportsutstyr, bilder,
rammer og speil i alle størrelser for
å nevne noe.
Det finnes også flere minigjenbruksstasjoner
i Oslo. De nærmeste
er Bentsehjørnet minigjenbruksstasjon
og Sofienbergparken minigjenbruksstasjon.
Her er det også mulig
å levere ting en ikke lenger har bruk
for, og den som har bruk for tingene,
kan ta det med seg gratis.
Kan gjenbruksstasjonen i Kapellveien
tilby noe liknende? Et
raskt besøk dit viser at i tillegg til å
ta imot hageavfall og søppel, tar de
også imot brukbare gjenstander.
Disse tingene blir levert videre til
ombruksbutikkene på Grønmo og
Haraldrud, men ikke alt. Stasjonen
har også noen hyller der publikum
kan plukke med seg det som frister,
Hva med å gjøre et skikupp på
Grønmo eller Haraldrud før snøen
legger seg og skiløypene i Marka
lokker?
-M
og dette er gratis. Noen organisasjoner
nyter også godt av det som blir
innlevert, som Maritastiftelsen og
speiderne m.fl. Bra med gjenbruk,
til nytte og glede for flere.
n
Tekst: Tove Marit Hasle
Foto: Renovasjons- og gjenvinningsetaten
Arkitekturopprørets Grøssmedalje til «et eksosgrått skuldertrekk»
Arkitekturopprøret er en bevegelse
som ønsker at nybygg og steder skal
kunne bygges med tradisjonsorientert
arkitektur. Bevegelsen ønsker
nybygg i menneskelig målestokk,
hvor hus i samme kvartal og gate
danner en helhet. Mens arkitekter
ofte tegner bygg som står i kontrast
til eksisterende bebyggelse mener
Arkitekturopprøret at nybygg må
tilpasse seg omgivelsene ved å bruke
tradisjonelle størrelser, materialer
og formspråk. De protesterer mot
høybygg som rager over oss, mot
glatte blanke fasader; naken betong;
elementbyggeri; kantet omriss; vilkårlige
form-påfunn, og mot en arkitektonisk
elite som med sin organisasjonsmakt
undertrykker
tradisjonell estetikk.
Arkitekturopprøret startet på sosiale
medier i Sverige i 2014. I dag
har bevegelsen spredd seg til søstergrupper
i Danmark, Norge, Finland,
Estland, Polen, Tyskland, Frankrike,
Storbritannia og USA. I Norge har
Arkitekturopprøret vært aktivt siden
2016. Bevegelsen har 28.000
følgere på Facebook og 65.000 følgere
på Instagram.
I år deler Arkitekturopprøret
Norge ut priser for første gang, Arkitekturopprørets
Hederspris og
Grøss-medaljen. Hensikten med
disse to prisene er først og fremst å
bringe befolkningens stemme inn i
debatten om arkitektur og stedsutvikling.
Prisene ble utdelt i den vakre
søylesalen i Oslo Gamle Rådhus
onsdag 24. november. På forhånd
hadde mer enn 10 000 innbyggere
stemt på kandidater til prisene.
Grøss-medaljen ble tildelt det
nyåpnede Munch-museet i Oslo,
som vant er brakseier med hele
35,3% av avgitte stemmer. Kristian
Hoff-Andersen leste opp begrunnelsen:
Førstegangsvinneren av
denne prisen utmerker seg med sin
ignoranse for Oslo som by og landskap.
Den ruver, uten å stråle. Den
peker, men ingen vet på hva. Den
eksemplifiserer den bleke, kalde og
«rene» arkitekturen som har preget
Norge i det meste av dette århundret.
… I vår nominasjon omtalte
vi dette som et «eksosgrått skuldertrekk
».
Hedersprisen ble tildelt Nygaardsplassen
i Fredrikstad. n
Tekst: Jon Andreas Hasle
Foto: Arkitekturopprøret