10
Hva betyr frelse?
1. nyttårsdag kalles Jesu navnedag
i kirken. Det henspiller på
fortellingen
om engelen som sa til
Maria at hun skulle føde Guds
sønn, og at hun skulle gi han
navnet
Jesus, som betyr frelser.
Ordet frelse er ikke så lett å forstå.
Fotballsupportere kan si om
seg selv at de er «fotballfrelst»
og skikkelig gira på å heie på sitt
favorittlag.
I bibelen betyr frelse noe
helt annet. Det er knyttet
opp mot hva slags forhold
vi har til Gud. I det gamle
testamentet
betyr frelse «fri hals».
Slaver som ble satt fri, skulle ikke
lenger gå med en lenke rundt
halsen.
Den rike ble frelst
Jesus møtte mennesker som var
bundet av noe som var negativt.
En av dem var Sakkeus. Han var
overtoller og svært rik. Han tok
høyere skatt enn han egentlig
hadde lov til og lurte til seg penger.
Han var bundet av jaget etter
rikdom og status. En dag fikk
han høre at Jesus var kommet til
byen. Fordi han var kortvokst,
klatret han opp i et tre for å se
profeten han hadde hørt om. Da
Jesus så Sakkeus i treet, sa han:
«Sakkeus, skynd deg og kom
ned! For i dag må jeg ta inn hos
deg.»
Da Sakkeus skjønte at Jesus
ikke fordømte han, men tvert
imot ville spise middag hos
han, skjedde det noe oppsiktsvekkende.
Han ville gi tilbake firedobbelt
av det han skyldte folk. Jesus sa:
«I dag har frelse kommet til dette
hus.» (Luk.19,9). Rikdommens
makt slapp taket og satte tolleren fri.
Gjøre opp for seg
Frelsen handlet ikke bare om at
Sakkeus innrømmet at han hadde
gjort noe galt og fikk tilgivelse.
Frelsen
førte til en konkret handling.
Han fikk et ønske om å gjøre
opp for seg, gi tilbake det han hadde
stjålet og dele pengene sine med de
fattige. Frelsen fikk konsekvenser
for hvordan han ville behandle
menneskene rundt seg.
Å ha en lenke rundt halsen kan
være et symbol på noe som binder
oss på en usunn måte. Det kan
handle om å ha dårlig samvittighet
for noe vi har gjort mot andre. Det
kan også dreie seg om egoisme og
selvopptatthet, at vi er så opphengt i
våre egne prosjekter og ambisjoner
at vi ikke har plass til noe mer. I vår
tid dyrkes individualismen i stor
grad. Det kan gå på bekostning av
fellesskap og omsorg for andre.
Salme skapte forsoning
En av de mest kjente salmene vi
har er «Navnet Jesus». I salmen
står det noe om hva kraften i Jesu
navn kan skape. «For det navn
må hatet vike, for det navn må
ondskap fly.» Jeg husker godt en
konfirmasjonsgudstjeneste jeg
hadde for mange år siden. Jeg
snakket med en mor til en konfirmant
som fortalte hva som
hadde skjedd med henne da
hun sang denne salmen i konfirmasjonen.
Hun sto midt i en
konflikt med noen i familien
sin, og nå ville hun legge vekk
hatet og gjøre det hun kunne
for å skape forsoning. Det gjorde
sterkt inntrykk på meg å høre henne
fortelle. Tenk at Gud kunne røre
ved hjertet til denne moren gjennom
en liten salmestrofe. Navnet
Jesus
er virkelig kraftfullt når det
kan skape broer mellom mennesker,
midt i en fastlåst situasjon.
Tornekronen frigjør
Med dette i bakhodet kan syndsbekjennelsen
i gudstjenesten få en
dypere mening. Når jeg bekjenner
mine synder, gjør jeg ikke det for å
trykke meg selv ned i støvet og utslette
min egenverdi. Jeg gjør det for
å legge fra meg alt det som tynger
meg og rette ryggen, i tillit til Guds
nåde og kjærlighet. Når tilgivelsen
fører meg nærmere mine medmennesker
og skaper forsoning, vokser
det fram noe godt for flere enn meg
selv. Troen på Guds frelse gir meg
styrke til å være mer raus med dem
jeg har rundt meg, og jeg slipper å
fortsette å bære tunge byrder. Jesus
bar tornekronen og gikk gjennom
lidelse og død slik at vi kan settes fri
fra skyld. Gud lar det vokse fram
spirer av kjærlighet, gjennom våre
nederlag. «Ved det navn skal rettferds
rike skyte friske skudd på ny.»
n
Tekst og foto: Kapellan Inger Johanne
Gjøen i Grefsen menighet
Dette pyrografiet er laget av kunstneren Ferdinand Wyller. Det
henger i den nye stavkirken på retreatstedet Lia gård, ved Koppang i
Østerdalen. Guds lys skinner på oss gjennom Jesu tornekrone.
40 tros- og livssynssam funn i Oslo har dannet samarbeidsråd
Torsdag 21. oktober ble det skrevet
historie i Oslo rådhus. 37 trossamfunn
og tre livssynssamfunn i
hovedstaden
gikk sammen og dannet
et dialogforum og fellesråd.
Samarbeidsrådet for tros- og
livssynssamfunn (STL) bestemte
seg for å gå i gang med å etablere
STL Oslo. Arbeidet har pågått i ett
år. – Dette er en organisasjon som
er ønsket av både kommunen og
tros- og livssynsamfunnene selv.
Gjennom STL Oslo vil de ulike
menighetene
og livssynssamfunnene
bli bedre kjent med hverandre,
sier generalsekretær Ingrid Rosendorf
Joys i STL.
Oslo er landets mest mangfoldige
by. Sju av ti innbyggere er medlem
av ett av de mange tros- og
livssynssamfunnene i byen. – De
40 tros- og livssynssamfunnene,
som sammen grunnlegger STL, representerer
bredden av tros- og
livssynsmiljøet i Oslo, påpeker generalsekretæren.
Det vil gjøre dem
bedre rustet til å løse felles utfordringer,
og det vil bli lettere å bistå
kommunen med å realisere visjonen
om det livssynsåpne samfunnet
i Oslo, sier Ingrid Rosendorf
Joys.
Byrådet har bevilget en million
kroner til opprettelse av STL Oslo,
og kulturbyråd Omar Samy Gamal
(SV) understreker at tros- og livs