6
«Jula varer helt til påske»
«…nei, det er ikke sant.» Og det
er så sant som det er sunget. Men
hvor lenge varer jula? Til og med
tredjedag? Eller til 13. dag jul,
den 6. januar? Eller til 20. dagen?
Eller kanskje helt til kyndelsmess,
D
2. februar?
et er i grunnen helt opp til
deg. I våre dager da
julegater tennes og butikkene
julepyntes allerede i oktober,
er mange så lei jula når julaften er
over at de tar ned treet og rydder
bort nissene allerede tredjedag.
Kanskje har de pynta treet i god tid
før jul. Det er jo en god ting med
det også. Gjør juleforberedelsene i
god tid, så kan du senke skuldrene
på lille julaften. Men det er ikke slik
tradisjonene er, hvis det betyr noe.
Problemet er at heller ikke tradisjonene
er entydige. De første kristne
var ikke så opptatt av å feire fødselsdager.
Så de feiret heller ikke Jesu
fødsel. Det var påske og pinse som
var de store kristne høytidene. Men
de feiret også Helligtrekongersdagen,
6. januar, på latin kalt Epifania Domini,
som betyr Herrens Åpenbaring.
På denne dagen åpenbares det
at barnet som er født i Betlehem, er
Herren Gud. De tre vise menn er de
første som tilber Jesus som Gud.
Caspar, Melchior og Balthasar
I legendene regnes de vise mennene
for å være tre hellige konger.
Kongene Caspar, Melchior og Balthasar
ble sett på som representan-
ter for Europa, Asia og Afrika – de
tre kjente verdensdelene i middelalderen.
Tradisjonen vil også ha det
til at en av dem var ung, en gammel
og en midt i mellom. Slik representerer
de oss alle; alle aldersgrupper
i hele den kjente verden.
Alle sammen er vi kalt til å gjøre
det de vise mennene gjorde: søke
Jesus og tilbe ham.
Vismennene ga dyrebare barselgaver:
gull, røkelse og myrra. Gull
var kongenes gave og symbolet på
makt og kongeverdighet. Røkelse
var symbolet for det guddommelige
og for tilbedelse. Myrra var en kostbar
salve som ble brukt til å balsamere
døde. Denne gaven varslet om
Jesu offerdød og vår frelse. Afrikaneren
blir gjerne framstilt med etiopiske
trekk fordi myrratreet bare
vokser langs østkysten av det afrikanske
kontinent, ned mot Etiopia.
De hellige tre konger ble sett på
som oppfyllelsen av Jesajas profeti:
«Folkeslag skal gå mot ditt lys, konger
gå mot din solnedgang.» De representerer
«folkeslagene» fordi de
ikke er jøder, og de gikk helt tydelig
mot lyset. Det sa de selv: «Vi har
fulgt hans stjerne.» Og vi kan gå i
deres spor ved å tenne
helligtrekongerslyset
på trettende
dag jul.
Fra hedensk til kristen julefest
Det var først på 300-tallet at de i romerriket
begynte å markere Jesu
fødsel. Etter kirkemøtet i Nikaea i år
Har du et helligtrekongerslys
å tenne på 13.-dagen? Du får
kjøpt slike på Grefsen menighets
julemesse i slutten av november
hvert år. Men du kan kjøpe dem
av andre på nettet også.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen,
bloggen Sta. Sunniva av Selja.
325 ble 25. desember fastsatt som
Jesu fødselsdag. Tidligere var 25. desember
en festdag for den romerske
solguden. De kristne ga en populær
hedensk fest et nytt symbolsk innhold.
I stedet for å feire solen feiret
man sol salutis, frelsens sol. Det ble
en fest som pekte på Jesus som det
sanne lys som kom til verden.
I Norden feiret men jól eller jólablot
den 12. januar. Men Håkon den
gode påbød på 900-tallet at man vi
her i landet skulle feire jul den
25. desember, samtidig med når den
kristne høytiden ble feiret over hele
Europa. Han forsøkte også å stoppe
det hedenske offerritualet, som del
av en politisk prosess for å kristne
Norge. Gulatingsloven knyttet den
Tjuendedag jul ble tidligere gjerne avslutta med at man dansa natta
gjennom. Her en tegning fra England fra 1800-tallet, der dansen gikk
på låven.
Ny adresse: Vinkelveien 7
Kafé 21 – Aktivitetshus har nå
åpnet
i sine nye lokaler i Vinkelveien
7 etter å ha hatt fast tilhold
på ‘Ender’n’ i ca. 20 år. På kafeens
hjemmeside står det at Kafé 21 er
et tilbud til personer med psykiske
problemer, eller som er i en
vanskelig
livssituasjon, føler seg
ensomme, utslitte eller isolerte, og
som er over 18 år.
Leder av Kafé 21, Ingebjørg
Tiger,
viser rundt i de nye lokalene.
Et verksted-aktivitetsrom er det
første vi støter på. – Her vil vi tilby
kurs i keramikk, maling/tegning og
søm, forteller Ingebjørg, som tar
oss videre til peisestua, et stort og
staselig rom med store veggmalerier
av Reidar Aulie.
– I dette rommet samles vi gjerne
foran peisen til sosialt samvær,
en kaffekopp eller litt mat. Langs
den ene veggen vil det komme
bokhyller, så her samles litteraturgruppa
på onsdager. Torsdager er
turdag. Da åpner vi først kl. 14.
Alle som har meldt seg på innen
kl. 13 samme dag, kan spise
middag
her på torsdager.
For folk fra Grefsen-Kjelsås blir
reiseveien noe lengre enn tidligere,
må Ingebjørg innrømme. Hun
redegjør
for tre ulike reisemåter fra
Grefsen-Kjelsås: 54-bussen fra
Kjelsås stasjon til Sagene, deretter
bytte til 34-bussen og gå av på Øst