5
for voksne Andre smakebit
Historielaget har laget nok en interessant
og smakfull kalender, denne
gangen med fokus på Akerselva og
industrien som utviklet seg i
Nydalen
på 1800- og 1900-tallet.
Gamle og nye bilder som sammen
gir et bilde av liv og virksomhet før
og nå. Mange av de gamle bygningene
er tatt godt vare på til glede for
alle som liker å rusle elvelangs. Men
en kan også la seg forskrekke over
utviklingen når en ser oversiktsbildene
på midtsidene. Det har blitt
en ganske sterk fortetting i Nydalen.
Og en kan minnes det som har blitt
borte, som den gamle gårdsbygningen
på Storo gård. Bildene ledsages
av interessante kommentarer, som
Joda, det var kino på «Svettern» i
gamle dager, og filmframvisning på
Folkets hus på Kjelsås. Men den
nærmeste ordentlige kinoen var Soria
Moria, helt fram til 1977. Den hadde
hele 1012 sitteplasser. Noen av dem
var riktignok harde trebenker på
galleriet.
En gammel mann husker
hvordan jeg ble henført av «Tatt av
vinden» og at jeg fikk et eget ganglag
og slengte tøft med dørene hjemme,
etter å ha sett cowboyfilm på Soria.
Soria Moria; 2. juledag feirer dette
kulturpalasset på Torshov 90 år.
Fabrikkeier
Wilhelm Arnt Blystad var
mannen bak ideen om å bringe kultur
til arbeiderne på Oslos østkant. På
åpningsfesten
i 1928 var kong Haakon
og dronning Maud til stede, og
den unge, lokale poeten Rudolf Nilsen
hadde skrevet åpningsprologen.
Selv husker jeg at hele Lilleborg
skole inntok kinosalen til skolens
60-årsjubileum i 1958. Da opptrådte
bl.a. Leif Juster, en av skolens tidligere
elever.
Nå er det musikkscenene Belleville
og Cosmopolite som stiller den kulturelle
sulten i Soria Moria-palasset,
sammen med Torshovteatret, selvsagt.
Det flyttet inn i lokalene til Deichmanske
bibliotek, da dette i 1977 flyttet
til det nye Sandakersenteret. n
Tekst og foto: Jon Andreas Hasle
Historielagets kalender
Soria Moria 90 år
om Guds ord og blant annet problematiske
tekster i Bibelen, gjennomgår
han budene, bønn, trosbekjennelsene
og sakramentene.
Forfatteren vil at vi skal forstå
kristendommen
på nytt ut fra et
klassisk grunnlag. Barnelærdommen
forklares for voksne. Slik barns
forutsetninger må respekteres, skal
nå voksne – som ikke er spesialister,
men har erfaringer, holdninger og
kunnskaper, og som kanskje synes
det er intellektuelt vanskelig å tro,
respekteres. Og først når vi har
kunnskap, har vi forutsetningen for
å velge om vi eventuelt vil la oss
forme,
skriver han.
Blant annet, blant mye annet.
Første smakebit
I behandlingen av budene, både det
såkalt dobbelte kjærlighetsbudet
og
de ti bud, møter vi begrepet
«vår
neste». Ham eller henne skal vi elske,
men hvem er så det? Ordet har
sammenheng med nær eller nabo,
altså de som omgir oss. Denne
språkbruken kan invitere
til å overse
andre enn de nærmeste ved at man
reserverer sin kjærlighet for sine
egne, familie,
venner, nabolag, land,
skriver
Skard Dokka. Men i Bibelen
finnes flere formaninger om ikke å
undertrykke eller gjøre urett mot
innflyttere. Israelsfolket må ikke
glemme at de selv har vært innflyttere.
I Det nye testamente radikaliseres
budet. Jesus sier i Bergprekenen
at vi – til og med – skal elske
våre fiender.
Behandlingen av trosbekjennelsen
innledes med å si noe om hva det
vil si å ha en gud heller enn å definere
hva en gud er. Luther: «Det
som ditt hjerte henger ved og setter
sin lit til, det er din gud.» Alle har
en slik instans som vi i praksis henvender
oss til, mente Luther. Det
kan være mye, som overnaturlige
makter og høyst jordiske størrelser,
penger og makt og mer til. Skard
Dokka har mange eksempler. I Bibelen
er det en grunnleggende tanke
at vårt forhold til Gud bygger på
Guds handlinger. Den skjulte Gud
ble erfart for eksempel gjennom det
som skjedde ved utferden fra Egypt.
Troen på den ene Gud, monoteisme,
var et resultat av utvikling, og
denne troen fikk en serie viktige
konsekvenser over århundrene: Fordi
naturen ikke var guddommelig,
kunne den utnyttes – og forskes på.
Monoteismen ble videre en motvekt
mot overtro og mot at verdslige forhold
fikk overjordiske dimensjoner.
Hekseforfølgelsene er et grelt eksempel
på overtramp fra en mektig
kirke, skriver forfatteren. Men hvis
bare én er Gud, da er vi alle like, vi
er søsken! Dette er en sosial ringvirkning
av troen på bare én Gud.
Men det har tatt tid å komme dit.
Tredje smakebit
Cirka 25 sider i boka vies annen
trosartikkel, altså troen på Jesus.
Her kan en lese mye spennende og
mye til å bli klokere av om de fire
evangelieberetningene, om inkarnasjon
og jomfrufødsel, om lidelse,
død og oppstandelse og om gjenkomst
til dom. Når noe skal presenteres
som smakebit, velges i denne
sammenhengen evangelisten
Johannes sin fortelling om Jesu
komme, og ikke den om stall og
krybbe. Sitat: «For den tidlige
kirke var en annen tilrettelegging
av det enestående ved Jesus
langt viktigere enn jomfrufødselen.
Johannesevangeliet
innledes med en hymnisk
prolog
som handler om Ordet,
«Logos» på gresk. Forestillingen
om Ordet som et eget vesen
trekker både på greske og jødisk
kilder. I jødedommen tenkte en
at Gud skapte ved sitt ord, sitt
Logos; han talte, Ordet var
virkekraftig,
og det ble som han
sa. Men Logos kan også bety
fornuft. I gresk filosofi tenkte en
seg at det forelå en slags
verdensfornuft
som så å si var
den bærende ideen bak alt som
er. Denne greske verdensfornuften
ble også kalt Logos.»
Så kan forskere mene noe
om hvor Johannes har denne
prologen fra, og vi kan eventuelt
fundere videre på hensikten
med et innhold som svarer til
utbredte tenkemåter i antikken.
Men at denne Logos ble
menneske
av kjøtt og blod, er
underet vi kaller inkarnasjonen.
Julens evangelium.
«Jesus gjorde alle ting nye,
og for dem som møtte han, ble
han et vendepunkt i livet»,
skriver
Skard Dokka.
Boka er utgitt på IKO-forlaget,
og en studieplan kan
lastes ned på forlagets side. n
Tekst og foto:
Solveig Neegaard Heier
bl.a. forteller om antall arbeidsplasser
i bedriftene. Det må ha vært
folksomt i Nydalen også i tidligere
tider.
Kalenderen deles ut til alle som
er medlemmer av Historielaget. Så
ved å melde seg inn, kan en få
kalenderen
sammen med siste
nummer av historielagets blad,
På Jakt & Vakt. Du kan henvende
deg til Anne-Gurin Garvik, telefon
970 86 443, eller epost:
aggarvik17@gmail.com for
innmelding
eller kjøp av kalender.
n
Tekst: Tove Marit Hasle